13dags jul 2015

Fylkeskommunen inviterer hvert år et partnerskap av alt fra Biskop og Fylkesmann, forskning, næringsliv og ordførere til lunsj på 13. dags jul. Det serveres nydelig trøndersk og kortreist mat på Lian Restaurant.

13. dags jul er jo dagen jula skal definitivt ut, men det er også mange andre myter og sagn knyttet til dagen. I kristen tradisjon er dette Hellige Tre Kongers dag, dagen de tre vise menn nådde krybba med Jesusbarnet.

Det du drømmer i natt skal bli sant, og været 13. dags jul skal holde seg i 13 uker framover.

Men for oss, er det altså hyggelig lunsj med partnerskapet, og undertegnede taler. Her følger årets tale:

13dags jul  2015

Dessverre har vi de siste årene nærmest måtte venne oss til uvær og flom rundt årsskiftene i Trøndelag. De som er eldre enn meg vil sikkert kunne korrigere for at uvær alltid har vært en del av det å bo langt mot nord, hvor det på lignende breddegrader som oss, stort sett er kontinuerlig permafrost. Vi ligger jo faktisk omtrent på samme breddegrad som Nuuk på Grønland, Alaska og de tre nordligste territoriene i Canada. Og den enorme Hudson Bukta, som også ligger på våre breddegrader, er islagt store deler av året.

Vi har altså mye å takke Golfstrømmen for, vi som bor så langt mot nord uten permafrost og islagte fjorder. Heldigvis svinger den innom utenfor Trøndelag også, slik at både temperaturen og farten i havet blir optimalt for oppdrett av atlantisk laks. Men den ”lurer” oss kanskje også til å glemme at vi ligger langt mot nord og at vi er spesielt værutsatte, og derfor også vil bli kraftig påvirket av klimaendringer. Faktisk er Trøndelag den regionen i Norge som økonomisk vil bli mest påvirket av klimaendringer pga det store innslaget av klimasensitive næringer som jord-, skog- og havbruk, viste en undersøkelse fra noen år siden.

2014 var det varmeste året målt noensinne, og vi husker selv den knusktørre vinteren med brann i Lærdal, i Flatanger og på Frøya. Det er nesten vanskelig å forestille seg at det faktisk var i januar i fjor, med tanke på at dette var på bar mark, uten så mye som et snøfnugg.

Klimaendringene er vår tids største utfordring og vi må greie å skape større politisk handlekraft for å løse dem. Både her hjemme og internasjonalt, selv om det er krevende og skaper store dilemmaer for Norge som storprodusent og eksportør av olje og gass, selv om vi også er nærmest selvforsynt med fornybar energi som vann- og vindkraft.

2014 har vært et kontrastfullt år hvor verden har kommet tettere på oss, både i form av de grusomme handlingene og holdningene til terroristene i ISIL, men også Russlands invasjon og annektering av områder i en annen stat, den fryktelige bombingen av barn og sivile i Gaza som verdenssamfunnet ble stående å se på, den uhyrlige situasjonen i Syria og nå for litt siden det avsindige angrepet på en barneskole i Pakistan. Jeg frykter all terror blir verre for å skape seg oppmerksomhet i en verden hvor kampen om oppmerksomheten krever stadig mer spektakulære påfunn for å komme til syne. Jeg håper denne trenden snur i 2015, og at vi slipper å føle økt utrygghet for terror utenifra også i Norge.

Norge merker også at USA har funnet skifergass og –olje, samt at OPEC-landene ikke vil kutte i produksjonen i frykt for å tape markedsandeler, slik at oljeprisen nå nesten er halvert fra da den lå på topp. Kombinert med en alt for stor kostnadsvekst innen oljebransjen, avsluttet vi 2014 med kraftige innstramminger og flere oppsigelser innen næringene knyttet til denne virksomheten. Håpet mitt er at denne utviklingen på sikt øker konkurransekraften innen petroleumssektoren, men også at avskallingen av alle de erfarne og kompetente arbeidstakerne, kommer andre næringer i Norge til gode.

Nå som kronekursen har svekket seg, blir norsk eksportindustri mer konkurransekraftig, og kanskje kan avgangen av arbeidskraft fra olje- og gassindustrien kommer øvrig eksportindustri til gode. Da kan vi få en god omstilling innen norsk næringsliv. Norsk eksportindustri kan øke nyskapingstakten og om vi greier å kombinere med FoU, kan vi ta med den sterke innovasjonsevnen fra offshorenæringen som har gitt oss subsea-løsninger, styringssystemer og verdensledende produkter i enda sterkere grad til andre eksportnæringer.

Men selv om det er riktig og viktig å satse på fornybare energikilder og selv om det er tøffere tider innen olje og gass, er det grunn til å minne om at det fortsatt investeres om lag 150 mrd kroner i året på sokkelen og at om ikke lenge kommer Stortinget til å si ja til Johan Sverdrup, et felt som skal produsere i 50 år – altså minst fram til nesten 2070. Johan Sverdrup vil alene skape 51 000 årsverk, med i snitt 2 700 årsverk i året, i driftsfasen.

Kull, olje og gass kommer til å være en vesentlig del av energimiksen i flere tiår ennå, derfor er det også viktig å finne løsninger for CO2-fangst for å dempe den gallopperende opphopingen av klimagasser i atmosfæren. Da må det finnes nye løsninger som er kommersielt lønnsomme, og da må det utvikles ny teknologi. I Trondheim på NTNU og SINTEF finnes EPI-senteret for denne forskningen i Europa, og kanskje kan vi håpe på at det vanker en Kavli- eller Nobelpris i fysikk, nanoteknologi eller kjemi på noen av av de som er knyttet til denne forskningen også.

Norsk sokkel kommer til å produsere store verdier i mange, mange år ennå, og nedtrappingen bør skje gradvis på en måte som sikrer overgang av den enorme kunnskapsbasen som finnes innen offshorenæringen til andre næringer, enten innen fornybar energi, innen maritime eller marine næringer, eller til andre sektorer hvor Norge har særlige fortrinn.

Havbruksnæringen har hatt et godt år, selv om sanksjonene mot og fra Russland merkes. Det er i gode tider det er viktig å satse på ny teknologi og nye løsninger, ikke minst fordi det kan komme tøffere tider, men også fordi næringen må løse utfordringnene med lus og rømming. Fylkesutvalget har enstemmig reagert på at Salmar ikke fikk konsesjoner til den fremtidsrettede offshoremerden som er utviklet sammen med kompetanse nettopp fra offshorenæringen. Vi håper departementet tar til vettet og bidrar til å bringe dette teknologiløftet videre. Det er i tråd med Teknologirådet sine anbefalinger om å satse på nye teknologier både for å bekjempe lus og rømming, men også innenfor en kommersielt bærekraftig modell. Uten at næringen ser lønnsomhet i investeringene, vil de ikke komme og vi risikerer at både næringen og teknologiutviklingen stanser opp og forvitrer. Det er ulønnsomhet og skadelig for både miljøet og villaksen.

Men selv om det finnes miljøutfordringer knyttet til oppdrett av laks, skal vi huske at det er i havet vi må produsere maten i framtida;

Verden blir 2 mrd flere mennesker før befolkningsveksten flater ut. Disse menneskene skal ha mat og proteiner fra en klode hvor 2/3 er dekket av hav, og hvor den beste matjorda ligger der de voksende byene ligger (det er derfor byene ligger der), eroderes og forurenses. Samtidig vet vi at uttaket av villfisk har ligget stabilt rundt 80 millioner tonn i en årrekke, og at det neppe er bærekraftig å høste mer enn det uten å overbeskatte bestandene dramatisk. Det er derfor innen havbruk at det må produseres proteiner til menneskeføde. Verdens matvareorganisasjon sier vi også må spise mer insekter, men jeg foretrekker foreløpig oppdrettsfisk.

Trøndelag og Norge kan ikke fø verden alene på eksport av laks, men vi kan utvikle miljøbestandige teknologier, kunnskap, forvaltning og forløsninger som kan bidra til vekst innen oppdrett i verden. Dette er også mer bærekraftig i et klimaperspektiv. Husk at en ku forurenser like mye som en bil pga metanutslippet fra fordøyingsprosessen, mens det i en merd på 150 meters omkrets er kun 2,5 prosent fisk, 97,5 vann, men fisk tilsvarende slaktevekten på nesten 3000 okser. På en lokalitet er det 10 merder, og dermed nesten kjøtt tilsvarende 30 000 okser. Fisken er vekselvarm og flyter. Den bruker derfor hverken energi på å holde seg varm eller på å bekjempe tyngdekraften ved å holde seg stående. Derfor er også forfaktoren nesten 1 til 1. Du får altså 1 kg fisk for 1 kg for.

Så selv om det er miljøutfordringer innen oppdrettsnæringen som må løses, må vi ikke glemme at dette er en måte å produsere mat på som verden trenger, og hvor Norge er i posisjon til å gå foran.

Fra fylkeskommunens side er vi med på stimulere for videre bærekraftig vekst av denne næringen. Vi bygger ny Lakseveg til Hitra/Frøya, ny bru over Dolmsundet, og vi åpnet nye Frøya vgs i fjor. Vi har snudd trenden. Nå er skolen full innen akvakultur og vi må allerede utvide kapasiteten. Nå starter vi også byggingen av blått kompetansesenter i tett samarbeid med private aktører og næringen, slik vi har gjort for landbruksnæringen med grønt kompetansesenter på Skjetlein.

Mat er også en viktig satsing i Trøndelag. For oss er det viktig å bygge opp under et levende landbruk og volumproduksjonen i Trøndelag. Det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig lønnsomhet og verdikjeder for å bære satsingen på kortreist mat og spesialprodukter. I kombinasjon med satsing på reiseliv gir dette oss spennende muligheter.

Lavere kronekurs er også godt nytt for reiselivsnæringen. Turistundersøkelsen som nylig ble publisert viser at turistene i Trøndelag er 10 år yngre enn landsgjennomsnittet, og at tilfredsheten også ligger høyere enn landssnittet med en score på 8,9 av 10! Dette tyder på at satsingen på opplevelser, blant annet i form av mat, slår an.

I fjor var en rekke av verdens ledende kokker også i Trøndlag for å få en smak av våre råvarer, tilberedt av dyktige, trønderske kokker. Både Chef Wang, som besøkte Røros, Claus Meyer på Stokkøya og Gordon Ramsay har tapt sin gane til Trøndelag. Det gir god selvtillit og god profilering internasjonalt.

Og når Disney til overmål henter inspirasjon fra Norge, Trøndelag og det sørsamiske til den filmen som har solgt mest på kortest tid noensinnne; Frost eller Frozen, så er det mye som virker sammen for reiselivet.

Frode Fjellheims musikk, framført av Cantus er Grammy-nominert, Prinsessene bor i et slott som ligner umiskjennelig på Nidarosdomen, og en av hovedkarakterene er skapt etter inspirerende møter på Røros. Ikke rart at turiststrømmen fra USA har økt og vil øke J

Da passer det bra at Sør-Trøndelag for fjerde år på rad ble kåret til landets beste kulturfylke, Røros beste kulturkommune og Trondheim beste kulturby, og at de trønderske filmsatsingen nå bærer stadig flere frukter. På Kosmorama får vi endelig den første spillefilmen etter satsingen med Yngvil Flikke som regisssør av boka ”Vente, blinke”, eller ”Jenter i for store herreskjorter” som filmen skal hete. Departementets evaluering viser også at Midtnorsk Filmsenter nå leverer mest film for pengene.

Innenfor andre sektorer som fylkeskommunen har anvaret for skjer det også spennende ting framover. Vi har de siste årene investert over 2 mrd kroner i nye skoler, og i februar står nye Thora Storm videregående ferdig på Adolf Øien tomta. Vi vedtok i desember å bygge ny Heimdal vgs med stor idrettshall og tre håndballflater og publikumsfasiliteter, så nå må vi bare håpe at Kolstad rykker opp, slik at vi får toppseriespill i hallen.

Innenfor samferdsel er det fullt trykk på bygging av Laksevegen, ny veg over Fosen og i år begynner også byggingen av E6 sørover i Sokndalen og vi får oppstart på bygginga av E6 fra City Syd og ned til Klett.

Bussveksten i Trondheim har stanset opp, men vi er i gang med planlegging av Metrobusstraseer i Innherredsvegen og Elgesetergate, samt planlegging av ny rutestruktur for neste anbud fra 2018, slik at vi får stimulert til ny vekst. Biltrafikken går fortsatt ned.

Vi håper også utvidelsen av Trønderbanen til Melhus gir effekt på innpendlingen, og vi starter også forsøk med biogass på bussene med sikte på å få en klimanøytral busspark i Trondheim.

Det kan også være verdt å nevne at oppi all AtB-støyen, så viser kundetilfredshetsmålingene at brukerne av kollektivtilbudet i byen aldri har vært mer fornøyde med en score på 79 prosent, for de som kjenner til slike målinger.

Åpningen av Hitra kysthavn var også en milepæl i fjor, og forhåpentligvis greier vi etter hvert å utvikle en godslogistikk som frakter mer varer og gods sjøveien ved å kombinere de ulike havnene vi har i Trøndelag på inn og utreise. Kanskje kan vi i framtiden får sendt fersk laks med båt til kontinentet.

Begge Trøndelagsfylkene har vedtatt å starte en prosess for å avklare en eventuell sammenslåing av fylkene. Ambisjonen er å få større slagkraft til å utvikle Trøndelag videre. Denne diskusjonen kommer samtidig med regjeringens kommunereform, og det er naturlig at det diskuteres ulike modeller framover.

Det som er klart er at om Trondheim eller Trondheimsregionen skal bli eget byfylke etter modell av Oslo, så forsvinner grunnlaget for å beholde Sør-Trøndelag som eget fylke. Men det innebærer også at rest-Trøndelag ved en sammenslåing blir et svakere forvaltningsledd enn Sør-Trøndelag i dag er alene. Uten Trondheim står restfylkene svekket igjen. Derfor er jeg nok mer enig med Rita som ønsker seg en sterkere region for å løfte mer innflytelse ut fra sentrale strøk og statlig styring, enn med Yngve i dagens Adressa. Men om vi ikke lykkes med å samle Trøndelag, tror jeg fort vi ender opp med en byfylkemodell, enten vi vil det eller ikke.

I neste uke samler vi igjen til Trøndelagsmøte og årets tema er prestasjonskultur. Det passer jo bra etter de forrige etappene i Tour de Ski, men ikke minst med tanke på fjorårets Nobelpris i medisin. Det var en utrolig opplevelse, og selv er jeg så privilegert at jeg sitter i styret for Moser-labben. Det gjør vel prisen enda mer utrolig J

For NTNU gir dette selvtillit, oppmerksomhet og muligheter. 2015 blir spennende også med tanke på om vi får med oss nasjonale myndigheter på tanken om å samle NTNU til ett Campus, slik NTNU selv mener er fornuftig for å styrke Universitetet i framtiden. Men også hvordan den såkalte SAKS-prosessen ender. Om det blir et NTNU med teknologi-satelitter, en sammenslåing med HIST, en kombinasjon eller om man fortsetter som i dag. Alt dette blir tema på Trøndelagsmøtet.

Til slutt vil jeg bare minne om at 2015 er Friluftslivet år. Selv er jeg invitert til å markere det ved å sove ute natt til 14. januar. Det har jeg takket nei til pga trenerkurs i fotball (det var før Rosenborg fikk fast trener...). Men jeg vil avslutte med en ønske om at vi i Friluftslivets år ikke blir vitne til at Stortinget sier ja til salg av Statsskog. Jeg tror det vil være et feilgrep man ikke overskuer konsekvensene av, både når det gjelder det norske arvesølvet i form av de mulighetene som ligger i skogen som bioressurs i framtida, men også når det gjelder verdien av at staten eier store, sammenhengende områder for jakt, fiske og friluftsliv.

Godt nytt år til dere alle!