Gå til hovedinnhold

Hedring av veteraner i Nidarosdomen




Har hatt en flott opplevelse sammen fylkets veteraner i anledning den internasjonale dagen for FNs fredsbevarende styrker som er den 29. mai.

Her er talen jeg holdt i Nidarosdomen før vi takket hver enkelt av veteranene ved å gi dem fylkesmerket og kommunevåpenet fra kommunen de kommer ifra:

Kjære veteraner!

På vegne av Sør-Trøndelag fylkeskommune ønsker jeg veteraner fra kommuner i hele fylket velkommen.

Deres innsats for å støtte opp om fred, trygghet, demokrat og frihet i verden, på ulike steder og tidspunkt i over 60 år, fortjener ære og oppmerksomhet. Dere bærer ulike historier og livsskjebner, men uavhengig av generasjon og operasjon har dere gjort innsats for de samme verdiene.

Oppdragene deres har også berørt og preget det trønderske samfunnslivet på forskjellige måter. Først og fremst familie og venner, men også for oss andre som gjennom venner og kjente, eller gjennom media, har fått korte glimt fra de ulike operasjonene dere har deltatt i.

Ifjor høst ble en god venn av meg tildelt "Forsvarets innsatsmedalje med rosett for fremragende ledelse og mot under en meget farlig situasjon i Afghanistan 2011."

Jeg skal innrømme at jeg ble veldig rørt, stolt og takknemlig, spesielt av begrunnelsen;
"Hans inspirerende innsats under sterkt psykisk press var av avgjørende betydning for løsingen av oppdraget. Under beskytning beholdt han roen og viste eksemplarisk lederskap. Han ledet klareringsoppdraget fra front i tre timer til gruppa var kommet i sikkerhet. I tillegg viste han moralsk og etisk tilnærming av ypperste klasse, ved å begrense maktbruken ved tilbakeholden bruk av ild."

Og selv om dette må ha vært en ekstrem situasjon, velger jeg å tro at dette representerer profesjonaliteten, verdiene og holdningene til våre norske soldater på oppdrag i utlandet.

Jeg og kompisen min møtes innimellom, og han har nøktert fortalt meg om trefninger og opplevelser på utenlandsoppdragene, men det slo meg da han fikk innsatsmedaljen, at jeg aldri helt har tatt inn over meg alvoret i de oppdragene han utfører på våre vegne.

Det må være krevende å gjøre tjeneste utenlands. Det må være vanskelig å ta farvel med sine nærmeste for å dra ut i tjeneste til et ukjent område. Det må også være utfordrende å gå i møte med usikkerhet, personlig risiko og et ukjent trusselbilde. Dette er en innsats som er ekstraordinær og som går ut over det vi normalt kan kreve av våre borgere i fredstid.

De erfaringene dere bærer med dere utenfra, er sikkert også vanskelig å dele når dere kommer hjem til nye fellesskap her hjemme. Det kan være vanskelig for oss andre å forstå og ta del i det alvoret dere har opplevd langt borte fra trygge Norge, i et felleskap dere ikke bringer med dere hjem. For mange kan sikkert dette bli en ensom bør å bære.

Det er derfor all grunn til å også gi en honnør til alle dere som bidrar og har bidratt til å skape nye møteplasser, og fellesskap, for veteraner her hjemme. Gjennom ulike lokale veteranforeninger, -klubber og -organisasjoner. Dere fortjener også samfunnets takk.

I år feirer vi 200-års jubileum for den norske grunnloven og for at Norge begynte sin reise på veien til igjen å bli en selvstendig stat.

Jeg vil sitere fra kronikken til Oberst Morten Henriksen, sjefen på Luftkrigsskolen, som sto på trykk i Adressa 8. mai i år:
"Feiringen av en 200 år gammel Grunnlov ville ikke vært mulig uten de norske kvinner og menn som har tatt på seg ansvar for å beskytte landet og aktivt vært en del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk."

Det å verne om demokratiet, rettstatens prinsipper, menneskerettighetene, menneskeverdet og den internasjonale rettsorden er fortsatt viktig.

I mange nasjoner er kampen for demokrati og menneskerettigheter dessverre fremdeles blodig alvor. Den innsatsen som norske soldater og veteraner har lagt ned i fredens tjeneste i ulike operasjoner internasjonalt har vært formidabel.

Og det må også på denne dagen. Ved denne anledningen. I dette mektige bygget, være lov til å si at den behandlingen norske myndigheter nå gir den afghanske tolken, Faiz Muradi, ved å sende ham ut av landet etter å ha tjenestegjort ved fronten i norsk uniform, er lite verdig og tjener oss liten ære.

Å slå ring om og ta vare på våre soldater, som har tatt stort ansvar, trosset frykt og gått inn i farer langt hjemmefra, er et ansvar for hele samfunnet.

Både for dere som sliter med vonde minner og de av dere som har fått skader, men også for alle dere som rett og slett fortjener å bli anerkjent for å ha gjort tjeneste for Norge i internasjonale operasjoner.

Vi har samlet dere her i dag for å anerkjenne denne innsatsen og for å vise dere vår takknemlighet.

Vi minnes også de som ga sitt liv i tjeneste for frihet og demokrati.

I dag gjør vi ære på dere veteraner.

Vi er stolte av dere.

På vegne av Sør-Trøndelag Fylkeskommune:
- Tusen takk!


- Posted using BlogPress from my iPad

Kommentarer

Anonym sa…
Æres dem som æres bør!

Mvh
G. Stenersen

www.norskeroster.wordpress.com

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .