Gå til hovedinnhold

Åpningstale festforestilling for Grunnloven

Festforestilling i Olavshallen 26.01. 2014
Sør-Trøndelag Fylkeskommunes oppstart på grunnlovsjubileet

Åpningstale ved fylkesordfører Tore O. Sandvik

Kjære publikum !

I år er det 200 år siden Norge fikk sin Grunnlov. 

Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner som ble utformet i datidens Europa. Som Europas eldste og verdens nest eldste gjeldende konstitusjon blant de moderne revolusjonsforfatninger, er Grunnloven idag et samlende symbol for frihet, selvstendighet og demokrati.

Grunnlovsjubileet i 2014 skal styrke bevisstheten om hva Grunnloven betyr i dag og hvilken rolle den skal spille i framtidens demokrati. Grunnlovsfeiringen skal bygge kunnskap, skape økt deltakelse og engasjement i demokratiske prosesser og være en bred og inkluderende folkefest i hele landet.

Ungdom er en viktig målgruppe i grunnlovsfeiringen.

Derfor passer det veldig bra at 3 av våre skoler har gått sammen om festforestillingen "Et stykke Grunnlov". De 3 skolene er Charlottenlund videregående skole, Heimdal videregående skole og Trondheim Katedralskole.

Denne forestillingen markerer samtidig et annet jubileum: det er i år 20 år siden Musikk, Dans og Drama ble etablert som fagtilbud i den videregående skolen.

Arbeidet med "Et stykke Grunnlov" startet våren 2012. Over 350 elever og mange lærere samarbeider om forestillingen. Her er tverrfaglighet satt i høysetet. I produksjonen deltar, i tillegg til elever fra Musikk, Dans og Drama - elever fra Bygg og Anlegg, Design og Håndverk og Medier og Kommunikasjon. 

Kor, orkester, dans, teater og solister skal fylle scenen med alvor og skjemt. Forestillingens manus, koreografi og musikk er satt sammen ved hjelp av dramatiker Kristofer Blindheim Grønskag, koreograf Benedicte Schybaj Antonsen, regissør Fredrik Johansen og komponist Martin Smidt.
Å skape møteplasser mellom profesjonelle kulturutøvere og amatører bidrar til å skape kreativitet og skaperevne, samt gi gode opplevelser for alle deltakere. 

Forestillingen vi skal se i dag retter fokus mot hendelsene på Eidsvoll i 1814 og hvilken betydning Grunnloven har for ungdom i dag. Elevene har bidratt aktivt for å skape innholdet i forestillingen. Vi blir tatt med på en kunstnerisk reise som blant annet viser den historiske utviklingen etter1814. Vi får se innslag som berører ytringsfrihet, sensur og kvinnekamp.  Forestillingen formidler også de to verdenskrigene og  behandlingen av jødene de siste 200 årene.  Avslutningsvis blir vi vist den utrolige økonomiske veksten i Norge etter at vi fant oljen.

Den kulturelle skolesekken er en samarbeidspart, og produksjonen er en av skolesekkens jubileumssatsinger i 2014. Prosjektet er i tråd med målsettingene i Den kulturelle skolesekken om mer kunst og kultur til barn og unge. "Et stykke Grunnlov" er både aktivitet, deltakelse og opplevelse. Rett og slett en forestilling med et mangfold av kunstuttrykk!

Som jeg sa innledningsvis er ungdom en viktig målgruppe i grunnlovsfeiringen. Jeg er derfor ekstra glad for at massemønstringen UNG 2014 er lagt til byen. Dette er ungdomskulturens feiring av 200-års jubileet for grunnloven, og over 12000 ungdommer inntar byen mot slutten av juni.  

I løpet av dette året kan vi oppleve mange interessante og flotte markeringer av grunnlovsjubileet i fylket vårt. Forestillingen "Et stykke Grunnlov" markerer Sør-Trøndelag Fylkeskommune sin oppstart på jubileumsåret. Jeg tror at både ordførere, foreldre, venner og andre interesserte som har tatt turen hit i dag vil få en storartet opplevelse.

Med dette ønsker jeg lykke til med festforestillingen, 20-årsjubileet og feiringen av Grunnloven!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...