Gå til hovedinnhold

Happy Leif Erikson Day - and some fun facts

9. oktober er offisiell Leif Erikson dag i USA. Proklamert av Presidenten årlig den 9. oktober. Slik har det vært siden Lyndon B. Johnson innstiftet dagen i 1964. Under er President Obamas proklamasjon fra 2009.


9. oktober er ikke tilfeldig valgt for proklamasjonen, det er årsdagen for da de første norske immigrantene til USA i 1825 etter et tre måneders seilas fra Norge.

Ombord var det kvekere som nok drømte om bedre tider i Amerika, slik kvekere før dem hadde etablert fristaten Pennsylvania.

Imidlertid var det 52 ombord i skipet Restoration, men det var kun tillatt å entre landet med 21 passasjerer. Dette medførte at skip og passasjerer ble satt i arrest og ble ilagt en bot på 3150 US dollar, noe de selvfølgelig var ute av stand til å betale.

Fortvilt ba de Presidenten om nåde, noe de fikk:
”Case of the Norwegian Sloop Restoration. Petition of Johanes Stene and others, - New York, Oct 14, 1825. Under the act of congress of March 3, 1825 relative to passenger ships. Let the penalty and forfeitures be remitted on payment of costs so far as The United States are concerned. J. Q. Adams. November 5, 1825.”


Og her begynner litt fun facts
Presidenten som benådet nordmennene het John Quincy Adams og var sønn av USAs 2. President, John Adams. Faktisk var det ikke før George og George W. Bush inntok presidentstolene etter hverandre at far/sønn hadde innehatt embedet. Gamlefar Bush tapte gjenvalget slik begge Adamsene gjorde det, i motsetning til sin sønn.

John Quincy Adams ble President i 1825 på en litt spesiell måte. Hver stat i USA har et gitt antall valgmenn, og den som vinner staten vinner som hovedregel alle valgmennene. I siste valg måtte man han 270 valgmenn for å bli POTUS (President of the US). Da John Quincy stilte til valg i 1824 var det færre stater og færre valgmenn å vinne. For å vinne måtte man ha 131 valgmenn i ryggen.

Det var fire kandidater, men ingen oppnådde nødvendig flertall. Flest valgmenn fikk Andrew Jackson (99 valgmenn - 12 stater - 151 000 stemmer), mens John Quincy fikk nest mest (84 valgmenn - 7 stater - 113 000 stemmer). Tredje og fjerdeplass gikk til henholdsvis William Crawford (41 valgmenn) og Henry Clay (37 valgmenn).

Det tolvte tillegget i grunnloven sier da at det er Representantenes Hus som skal velge presidenten blant de tre kandidatene med flest valgmenn. Verdt å tenke over med tanke på hvordan de som sitter der oppfører seg i disse dagene.

Valgprosedyren er da at hver stat får én stemme, og at flertallet av representantene fra den staten bestemmer hvilken kandidat de støtter. Dennne prosedyren gjelder også ved uavgjort i antallet valgmenn, feks om Obama og Romney hadde fått 269 valgmenn hver i valget ifjor.

Speaker i Huset var Henry Clay - han som kom på fjerdeplass og dermed var ute av konkurransen.

Corrupt bargain?
Prosedyren sier også at Huset må velge president innen mars påfølgende år.

Resultatet i valget ble som kjent at John Quincy Adams vant. Han fikk, visstnok med god støtte fra Henry Clay som hadde gode kontakter i Huset, støtte fra 13 av de 24 statene. Andrew Jackson fikk 7 og Crawford 4. Jackson og hans tilhengere var rasende og det ble ikke bedre da John Quincy utnevnte Henry Clay til utenriksminister litt senere. De kalte det korrupsjon eller "the corrupt bargain". Jackson tok hevn fire år senere og knuste Adams i valget da.

Det kan forøvrig nevnes at Senatet velger visepresident, så om det blir stemmelikhet i presidentvalget også i Representantenes Hus, så blir den visepresidenten Senatet velger såkalt Acting President, og dermed den reelle POTUS.

Samuel Morse
Men det svirrer også en annen parallell historie i samme tid som dette dramaet. For samtidig med spillet i Representantenes Hus, er portrettmaleren Samuel Morse i byen for å avtale omstendigheter rundt portrettet han skal male av den franske generalen Lafayette som takk for hans støtte til USA (se resultatet under).


Den 9. februar velger Representantenes Hus endelig president og Samuel Morse skriver brev til sin kone om de endelig har fått valgt Adams som president (skulle lagt ved en skjemdump, men siden er stengt pga Government shut-down for tida).

Det Samuel Morse imidlertid ikke vet, er at hans kone døde 2 dager før, etter en kort tids sykeleie. Han blir svært knust av beskjeden når han etterhvert får den. Ikke minst at han ikke fikk vært ved hennes side da hun trengte ham som mest.

Grepet av sorg begynner han å fundere på om det ikke er mulig å oppheve avstanden i tid og rom, slik at man kan få gitt beskjeder som dette i tide. Resultatet vet vi; Samuel Morse fant opp telegrafen. Forløperen til vår digitale revolusjon.

Morsekoden var faktisk viktigste budbringer til havs helt opp til slutten av forrige århundre. I Frankrike avskaffet de morsekoden i februar 1997 med ordene: "Anroper alle - dette er siste rop før evig stillhet..."

Det var satelittkommunikasjon - ikke minst drevet fram også av norske teknologileverandører (bla Televerket) og norsk næringsliv med kommunikasjonsbehov maritimt og offshore, som tok over.

Men altså; gratulerer med Leif Eriksondagen! Jeg skriver dette på iPad på hytta, ikke minst takket være en innovasjon Samuel Morse har æren for etter å smertelig ha opplevd behovet for å kommunisere mer effektivt, på samme tid som John Quincy Adams ble utnevnt som USAs sjette President.

John Quincy Adams var en fremragende utenriksminister for USAs femte President - James Monroe, og hadde stor innsikt i utenriks- og immigrasjonsspørsmål. Kanskje ville en annen President enn ham, ha avslått søknaden om benådning fra nordmennene ombord i Restoration. I så fall måtte vi nok ha feiret Leif Eriksondagen en annen dato :-)

Til slutt kan det nevnes at morgenen på Leif Eriksondagen den 9. oktober 2009, ble USAs President vekket av sine døtre med beskjed om at han hadde blitt tildelt Nobels Fredspris.

- Posted using BlogPress from my iPad

Kommentarer

Ole Husby sa…
På mandag fk markeres en annen oppdager av Amerika, Columbus. Det er på tide å ta et oppgjør med han! Se feks http://theoatmeal.com/comics/columbus_day

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .