Gå til hovedinnhold

KrF ikke til troende

KrF skal altså gi Norge en ny regjering med FrP, eller med FrP i en avgjørende maktposisjon for å oppnå følgende (Dagbladet):
• Internasjonal fattigdomsbekjempelse, 1 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand.
• Restriktiv alkoholpolitikk.
• Opprettholde dagens distrikts- og landbrukspolitikk.
• Snu ferden mot sorteringssamfunnet.
• Ambisiøs klimapolitikk.
• Gjenreise familiepolitikken. 
Det står ikke til troende, så enten bør KrF-velgerne stemme rødgrønt, eller så får Hareide si høyt og tydelig at FrP skal bli stående uten makt over enhver regjering KrF vil støtte etter valget.

Kommentarer

Håkon sa…
1. 1% er noe som er bra for oss. Ikke for de fattige. Det er de prosjekter og hva som er fornuftig å gjøre.
Se for deg at vi skal gjøre noe i Norge. Bygge vei er populært eksempel. "Her er en mrd til vei". Er det da sikkert at det blir en vei som er noen suksess? Der det bor folk? Bygget til en riktig pris? Kvalitet?
For - hos de fattige er det jo liten kontroll, så vi må bare erkjenne at veien vil ikke bli bygget etter norsk standard.

Det som er riktig er å begynne i den andre siden. Hva trenger vi. Hvilken kvalitet? Hvor skal veien ligge? Og til slutt - Hva koster det.

Slik også med fattigdomsbekjempelse. 1 mrd til et fattig land har vist at det øker korrupsjon og kontoene i Sveits. Det å gå inn der det trengs en skole. Se hvordan man kan få vann. Kartlegge behov. OG SÅ SE PÅ PRIS!

Det er det den kommende regjering vil drive med. Ikke bare gi bort penger og si at det er dårlig å gi mindre eller godt å gi mer. Det er de tiltak som kommer ut av det som er viktig. Ikke beløpet.

2. Hvor mange pol er åpnet under AP de siste 8 år?

3. Distrikts og landbruk. Nå blander du KRF og SP

4. Fins det noe sorteringssamfunn i verden i det hele tatt? I alle fall demokratisk?

5. Ambisjoner er bra. Gjennomføring så som så. Store ord om rensing og månelandinger og om Kyoto. Alt har feilet med AP. Kanskje det er derfor KRF velger noen andre?

6. Gjenresie? Har dere revet den ned?

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...