Har hatt kronikk i Adresseavisen idag.
Nestleder i Nordland Høyre, Daniel Bjarmann-Danielsen, har mer tro på å forankre Norge sikkerhetspolitisk i Sverige, enn i NATO, og mener i fullt alvor at Norge skal begynne å patruljere Barentshavet med verdens mest avanserte bombefly – F-35.
Det er en oppsiktsvekkende nyorientering i forsvars- og sikkerhetspolitikken fra Høyre, om den har støtte. For norsk sikkerhetspolitikk vil en opptrapping med daglig patruljering av bombefly i Barentshavet, og i den demilitariserte sonen rundt Svalbard, slik Bjarmann-Danielsen tar til orde for, være å spille russisk rulett i nordområdene.
Norges forsvarsevne
Valget av framtidig kampflybase bør i første rekke handle om Norges forsvarsevne i framtida - om hvordan vi best mulig utnytter den formidable kapasiteten til de nye F-35 kampflyene.
I denne sammenhengen er begrepet styrkeproduksjon helt grunnleggende. Det vil si organisering, kontinuerlig trening, og klargjøring av stridsklare styrker. F-35 er langt mer avansert enn F-16 og beveger seg med en hastighet på rundt 1200 km/t. Jagerpilotene er avhengig av massiv trening i ulike scenarioer for at flyet skal ha sin berettigelse.
Forsvarsdepartementets meget grundige utredning om framtidig lokalisering av de nye kampflyene – F-35, lister opp en prioritert rekkefølge for Forsvarets behov (side 6):
1. Behov for å gjennomføre styrkeproduksjon.
2. Behov for å gjennomføre operasjoner
3. Behov for lavest mulig investerings- og driftskostnader
I tillegg legger departementet til et ekstra delmål på side 10:
4. Færrest mulig negative sideeffekter
Oppsummert: Ørland best for Forsvaret
Når man oppsummerer analysen av de ulike kampflybase-alternativene, er det liten tvil om at Ørland kommer klart best ut ifht styrkeproduksjon, økonomi og negative sideeffekter. Når det gjelder operasjoner stiller basene noenlunde likt, med noe fordel for Bodø i nordområdene og Ørland sør i landet og på sokkelen. Forsvarssjefen har da også basert sitt fagmilitære råd på disse fakta.
Negative sideeffekter i Bodø gjelder blant annet å legge et militært hovedmål to km fra et stort sykehus, i en by som er i vekst, men også det faktum at F-35 bråker langt mer enn F-16.
Tilgang til øvingsområder
F-35 har svært avanserte sensorer, og krever dermed tilgang til større treningsområder for å trene realistisk, spesielt over land. Luftrommet over land fra Ørland innebærer minimale restriksjoner og er tilgjengelig fra bakken og opp. I Nord-Norge har Avinor i sitt høringssvar forutsatt at Forsvaret kun skal ha tilgang til områder over 20 000 fot, stikk i strid med F-35 programmet.
Flere etablerte skytefelt og øvingsområder ligger i direkte tilknytning til Ørland, med Tarva skytefelt i umiddelbar nærhet. Videre er Ørland er det eneste alternativet som gir nærhet til tilstrekkelige øvingsområder over norske landarealer. Hele åtte treningsområder over land er tilgjengelig mindre enn tjue minutter flytid fra Ørland.
I tillegg deltar fly fra Ørland i samtrening med finske og svenske jagerfly over land i Sverige, gjennom den såkalte Cross Border Training-avtalen (CBT). Dette samarbeidet kan selvfølgelig videreføres også med Ørland som enebase. Det stemmer altså ikke, slik Bjarmann-Danielsen og flere i nord hevder, at samtreningen er umulig med Ørland som enebase. I 2011 deltok fly fra Ørland i CBT elleve dager i svensk luftrom, mens Bodø deltok 25 dager i svensk luftrom. Tilsvarende øvingsmønster er planlagt for 2012.
Forsvarsdepartementet skriver i sin analyse om Bodøs tilgang til luftrom over land i Sverige at (side 36): ”(…)Luftrommet er i dag primært tiltenkt for bruk under samtrening med svenske styrker og kan så langt ikke brukes fritt for egen nasjonal trening. Luftrommet vurderes derfor som et tillegg og ikke som en erstatning for nasjonalt luftrom.”
Best for Norge
Norge må være tilstede og overvåke de stadig viktigere nordområdene. Først og fremst gjennom god forvaltning og ressursutnytting. Overvåking og norsk kurisdiksjon i områdene skal skje som idag med radar, Orionfly og Kystvakten. I framtiden sannsynligvis også med NATOs nye overvåkingsdroner. Kystvakten har i tillegg fått nye NH-90 helikoptre, med betydelig større kapasitet og rekkevidde.
Bjarmann-Danielsen vil erstatte Orion-flyene med F-35 til overvåking og patruljering av Barentshavet. Det ville representert en uhensiktsmessig og svært dyr form for styrkeproduksjon og militær opptrapping i nordområdene. Ingen ansvarlige i det norske Luftforsvaret vil da heller ta til orde for å anbefale en slik omlegging av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Kampflyene brukes innimellom til identifisere fremmede fly, men det er etter varsling - ikke som følge av at de patruljerer i Barentshavet.
Likevel er det slik at hensyn til sikkerhetspolitisk balanse og suverinitetshevdelse er gode argumenter for å ha noen kampfly permanent i Nord-Norge, men da er Andøya eller Evenes mest hensiktsmessig både økonomisk og for å nå havområdene lengst nord.
Best for NATO
Luftrommet som er tilgjengelig for store luftøvelser rundt Ørland er så stort at det er vanskelig å finne tilsvarende luftrom over sentral-Europa, hvor sivil lufttrafikk nærmest gjør det umulig å gjennomføre større øvelser. Derfor har da også Ørland over 90 000 gjestedøgn i året på basen i forbindelse med allierte som trener med norske styrker.
NATO Tiger Meet er alliansens største kampflyøvelse, og arrangeres i år på Ørland med 85 kampfly fra 18 nasjoner. Dette gir Norge verdifull forankring og samtrening med våre allierte.
I tillegg er NATOs AWACS overvåkingsfly lokalisert på Ørland, og vil ifølge departementets analyse ikke kunne flyttes til Bodø.
Norge har valgt sin sikkerhetspolitiske forankring i NATO. At nestlederen i Nordland Høyre nærmest tar til orde for å forankre vår sikkerhet i nøytrale Sverige framfor i NATO, er oppsiktsvekkende.
Se film om dette her:
- Posted using BlogPress from my iPad
Nestleder i Nordland Høyre, Daniel Bjarmann-Danielsen, har mer tro på å forankre Norge sikkerhetspolitisk i Sverige, enn i NATO, og mener i fullt alvor at Norge skal begynne å patruljere Barentshavet med verdens mest avanserte bombefly – F-35.
Det er en oppsiktsvekkende nyorientering i forsvars- og sikkerhetspolitikken fra Høyre, om den har støtte. For norsk sikkerhetspolitikk vil en opptrapping med daglig patruljering av bombefly i Barentshavet, og i den demilitariserte sonen rundt Svalbard, slik Bjarmann-Danielsen tar til orde for, være å spille russisk rulett i nordområdene.
Norges forsvarsevne
Valget av framtidig kampflybase bør i første rekke handle om Norges forsvarsevne i framtida - om hvordan vi best mulig utnytter den formidable kapasiteten til de nye F-35 kampflyene.
I denne sammenhengen er begrepet styrkeproduksjon helt grunnleggende. Det vil si organisering, kontinuerlig trening, og klargjøring av stridsklare styrker. F-35 er langt mer avansert enn F-16 og beveger seg med en hastighet på rundt 1200 km/t. Jagerpilotene er avhengig av massiv trening i ulike scenarioer for at flyet skal ha sin berettigelse.
Forsvarsdepartementets meget grundige utredning om framtidig lokalisering av de nye kampflyene – F-35, lister opp en prioritert rekkefølge for Forsvarets behov (side 6):
1. Behov for å gjennomføre styrkeproduksjon.
2. Behov for å gjennomføre operasjoner
3. Behov for lavest mulig investerings- og driftskostnader
I tillegg legger departementet til et ekstra delmål på side 10:
4. Færrest mulig negative sideeffekter
Oppsummert: Ørland best for Forsvaret
Når man oppsummerer analysen av de ulike kampflybase-alternativene, er det liten tvil om at Ørland kommer klart best ut ifht styrkeproduksjon, økonomi og negative sideeffekter. Når det gjelder operasjoner stiller basene noenlunde likt, med noe fordel for Bodø i nordområdene og Ørland sør i landet og på sokkelen. Forsvarssjefen har da også basert sitt fagmilitære råd på disse fakta.
Negative sideeffekter i Bodø gjelder blant annet å legge et militært hovedmål to km fra et stort sykehus, i en by som er i vekst, men også det faktum at F-35 bråker langt mer enn F-16.
Tilgang til øvingsområder
F-35 har svært avanserte sensorer, og krever dermed tilgang til større treningsområder for å trene realistisk, spesielt over land. Luftrommet over land fra Ørland innebærer minimale restriksjoner og er tilgjengelig fra bakken og opp. I Nord-Norge har Avinor i sitt høringssvar forutsatt at Forsvaret kun skal ha tilgang til områder over 20 000 fot, stikk i strid med F-35 programmet.
Flere etablerte skytefelt og øvingsområder ligger i direkte tilknytning til Ørland, med Tarva skytefelt i umiddelbar nærhet. Videre er Ørland er det eneste alternativet som gir nærhet til tilstrekkelige øvingsområder over norske landarealer. Hele åtte treningsområder over land er tilgjengelig mindre enn tjue minutter flytid fra Ørland.
I tillegg deltar fly fra Ørland i samtrening med finske og svenske jagerfly over land i Sverige, gjennom den såkalte Cross Border Training-avtalen (CBT). Dette samarbeidet kan selvfølgelig videreføres også med Ørland som enebase. Det stemmer altså ikke, slik Bjarmann-Danielsen og flere i nord hevder, at samtreningen er umulig med Ørland som enebase. I 2011 deltok fly fra Ørland i CBT elleve dager i svensk luftrom, mens Bodø deltok 25 dager i svensk luftrom. Tilsvarende øvingsmønster er planlagt for 2012.
Forsvarsdepartementet skriver i sin analyse om Bodøs tilgang til luftrom over land i Sverige at (side 36): ”(…)Luftrommet er i dag primært tiltenkt for bruk under samtrening med svenske styrker og kan så langt ikke brukes fritt for egen nasjonal trening. Luftrommet vurderes derfor som et tillegg og ikke som en erstatning for nasjonalt luftrom.”
Best for Norge
Norge må være tilstede og overvåke de stadig viktigere nordområdene. Først og fremst gjennom god forvaltning og ressursutnytting. Overvåking og norsk kurisdiksjon i områdene skal skje som idag med radar, Orionfly og Kystvakten. I framtiden sannsynligvis også med NATOs nye overvåkingsdroner. Kystvakten har i tillegg fått nye NH-90 helikoptre, med betydelig større kapasitet og rekkevidde.
Bjarmann-Danielsen vil erstatte Orion-flyene med F-35 til overvåking og patruljering av Barentshavet. Det ville representert en uhensiktsmessig og svært dyr form for styrkeproduksjon og militær opptrapping i nordområdene. Ingen ansvarlige i det norske Luftforsvaret vil da heller ta til orde for å anbefale en slik omlegging av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Kampflyene brukes innimellom til identifisere fremmede fly, men det er etter varsling - ikke som følge av at de patruljerer i Barentshavet.
Likevel er det slik at hensyn til sikkerhetspolitisk balanse og suverinitetshevdelse er gode argumenter for å ha noen kampfly permanent i Nord-Norge, men da er Andøya eller Evenes mest hensiktsmessig både økonomisk og for å nå havområdene lengst nord.
Best for NATO
Luftrommet som er tilgjengelig for store luftøvelser rundt Ørland er så stort at det er vanskelig å finne tilsvarende luftrom over sentral-Europa, hvor sivil lufttrafikk nærmest gjør det umulig å gjennomføre større øvelser. Derfor har da også Ørland over 90 000 gjestedøgn i året på basen i forbindelse med allierte som trener med norske styrker.
NATO Tiger Meet er alliansens største kampflyøvelse, og arrangeres i år på Ørland med 85 kampfly fra 18 nasjoner. Dette gir Norge verdifull forankring og samtrening med våre allierte.
I tillegg er NATOs AWACS overvåkingsfly lokalisert på Ørland, og vil ifølge departementets analyse ikke kunne flyttes til Bodø.
Norge har valgt sin sikkerhetspolitiske forankring i NATO. At nestlederen i Nordland Høyre nærmest tar til orde for å forankre vår sikkerhet i nøytrale Sverige framfor i NATO, er oppsiktsvekkende.
Se film om dette her:
- Posted using BlogPress from my iPad
Kommentarer