Jeg er en avislesende mann. Jeg konsumerer tre aviser til frokost, et par når jeg kommer hjem - og jeg saumfarer diverse norske og internasjonale nyheter iløpet av arbeidsdagene. Jeg har vokst opp i en avislesende familien. Moren og faren min kjøpte (og kjøper utrolig nok fortsatt) Dagbladet på papir hver eneste dag. Den vanen tok jeg også med meg da jeg forlot redet, bare at jeg utvidet med også å kjøpe VG.
Da mitt eldste barn ble født i 1992 (nå studerer hun journalistikk i Kingston, London - blogg: Julie and The City) hadde VG et opplag på 374 000. Dagbladet hadde 224 000. Ifjor hadde disse avisene et opplag på hhv 233 000 og 98 000 (Kilde: Medienorge).
Igår fikk jeg en sønn. Idag tenkte jeg å kjøpe VG og Dagbladet for å kose meg med under barsellunsjen min i kantina på St. Olavs Hospital. Det ble ingen avis.
Jeg kjenner og vet om mange dyktige og hardt arbeidende journalister i VG og Dagbladet, men de forsidene avisene presenterer meg - forteller at disse journalistene intet har å melde, for hvor intetsigende må ikke det være når de viktigste sakene i dagens VG og Dagbla' er det de har på forsiden i dag.
Jeg er ingen mediaekspert, og jeg erkjenner at internett har endret avisverden, men jeg nekter å tro at forsider som presenterer avisproduktet som rent papiravfall, ikke påvirker opplaget. Det finnes sikkert flere forklaringer på opplagsfallet, men Dagens Næringsliv - som ikke fornærmer oss med sine forsider - har feks økt fra 52 000 til 80 000 i samme periode som VG og spesielt Dagbladet stuper (til tross for vel mye om Birken i perioder).
Jeg tror neppe mine barn - hverken min eldste journalistikkstuderende datter i London, 17 åringen på Media og kommunikasjon i videregående skole, 9 åringen eller den nyfødte, vil se på papiravisene fra VG og Dagbladet som annet enn papiravfall.
Så håper jeg at de dyktige journalistene jeg kjenner får tumleplass nok på digitale plattformer til å berge journalistikken, for den trenger vi. Slik papirtabloidene framstår, er ikke reklamen for framtidig rekruttering til yrket akkurat overveldende...
- Posted using BlogPress from my iPad
Da mitt eldste barn ble født i 1992 (nå studerer hun journalistikk i Kingston, London - blogg: Julie and The City) hadde VG et opplag på 374 000. Dagbladet hadde 224 000. Ifjor hadde disse avisene et opplag på hhv 233 000 og 98 000 (Kilde: Medienorge).
Igår fikk jeg en sønn. Idag tenkte jeg å kjøpe VG og Dagbladet for å kose meg med under barsellunsjen min i kantina på St. Olavs Hospital. Det ble ingen avis.
Jeg kjenner og vet om mange dyktige og hardt arbeidende journalister i VG og Dagbladet, men de forsidene avisene presenterer meg - forteller at disse journalistene intet har å melde, for hvor intetsigende må ikke det være når de viktigste sakene i dagens VG og Dagbla' er det de har på forsiden i dag.
Jeg er ingen mediaekspert, og jeg erkjenner at internett har endret avisverden, men jeg nekter å tro at forsider som presenterer avisproduktet som rent papiravfall, ikke påvirker opplaget. Det finnes sikkert flere forklaringer på opplagsfallet, men Dagens Næringsliv - som ikke fornærmer oss med sine forsider - har feks økt fra 52 000 til 80 000 i samme periode som VG og spesielt Dagbladet stuper (til tross for vel mye om Birken i perioder).
Jeg tror neppe mine barn - hverken min eldste journalistikkstuderende datter i London, 17 åringen på Media og kommunikasjon i videregående skole, 9 åringen eller den nyfødte, vil se på papiravisene fra VG og Dagbladet som annet enn papiravfall.
Så håper jeg at de dyktige journalistene jeg kjenner får tumleplass nok på digitale plattformer til å berge journalistikken, for den trenger vi. Slik papirtabloidene framstår, er ikke reklamen for framtidig rekruttering til yrket akkurat overveldende...
- Posted using BlogPress from my iPad
Kommentarer