Idag åpner Rockheim. Her er min tale ved åpningen:
Kjære alle sammen!
Denne dagen har jeg lengtet etter. Helt siden Inger Dirdal i Music Export Norway klokka 12.41 den fjerde juni for sju år siden – i 2003 – sendte meg en epost som svar på spørsmål om det var viktige saker for norsk pop og rock jeg burde løfte fram i valgkampen som nyslått Fylkesordførerkandidat.
Rock og pop har vært den sterkeste samfunnsformende kulturelle kraft de siste 50 årene. Aldri har et kulturuttrykk betydd så mye for så mange.
Den er symbolet på lydbildet på populærmusikken, da musikken ble allemannseie. Med NRK og grammofonen kom lyden og musikken inn i stua. Men med grammofonen kunne folk bestemme selv hvilke plater man ville høre, og man fikk et alternativ til ønskekonserten, som faktisk var eneste alternativ. Med andre ord ble grammofonen selve symbolet på folkeliggjøringen og allemannsgjøring av populærmusikken.
Kjære alle sammen!
Denne dagen har jeg lengtet etter. Helt siden Inger Dirdal i Music Export Norway klokka 12.41 den fjerde juni for sju år siden – i 2003 – sendte meg en epost som svar på spørsmål om det var viktige saker for norsk pop og rock jeg burde løfte fram i valgkampen som nyslått Fylkesordførerkandidat.
Dette ble starten på mitt engasjement for å skaffe Norge et Rockemuseum – lokalisert til Trøndelag og Trondheim.
”Når det gjelder saker som kan være aktuelle har jeg en:
Det planlegges et populær musikk arkiv/senter for Norge. Flere regioner/byer er interesserte i å få den lokalisert i sitt område. Både Bergen og Kristiansand er nevnt. Hadde det vært noe for Trondheim, rockens hjemby? De ønsker å legge det til en by med forskningsmiljø.
Gav Svein Bjørge som er i arbeidsutvalget din mail adresse og han sender deg sikkert mer informasjon.”
Derfor er det første jeg skal gjøre å takke Inger for tipset. Så vil jeg takke alle dem som i flere år før dette og etterpå har jobba hardt, engasjert og intenst for at Norge skulle dokumentere en av de aller viktigste bestanddelene av sin samtid; nemlig den populære musikken og rocken.
En av dem er allerede nevnt; Svein Bjørge. Uten ditt engasjement ville ikke Norge fått sitt rockemuseum. Og uten rockemuseum – intet Rockheim i Trondheim, selv om du helst skulle ha sett det i Oslo.
Problemet ditt ble at da du besøkte Trondheim, Rita og meg sommeren 2003, så overbeviste du oss, og siden vi vant valget – og vi holder våre valgløfter… så måtte det jo bli Trondheim :-)
Jeg vil også personlig takke Sæmund Fiskvik for gode råd og støtte da vi jobba som mest intenst for å overbevise regjering og Storting om i det hele tatt å dokumentere denne delen av norsk musikkhistorie. Det samme gjelder Marianne Antonsen.
Jeg vil også personlig takke Sæmund Fiskvik for gode råd og støtte da vi jobba som mest intenst for å overbevise regjering og Storting om i det hele tatt å dokumentere denne delen av norsk musikkhistorie. Det samme gjelder Marianne Antonsen.
Men flere av pionerene må nevnes:
Avdøde:
Helge Gaarder
Willy B
Og:
Robert Dyrnes
Marit Hamre
Ole Andreas Hagen
Aslak Oppebøen
Arvid Skancke-Knutsen
Disse skrev innstillingen om Institutt om Norsk Populærmusikk i februar 2002.
Avdøde:
Helge Gaarder
Willy B
Og:
Robert Dyrnes
Marit Hamre
Ole Andreas Hagen
Aslak Oppebøen
Arvid Skancke-Knutsen
Disse skrev innstillingen om Institutt om Norsk Populærmusikk i februar 2002.
Lokal støtte
En rekke av de tunge faginstitusjonene og Gramo støttet Trondheim i høringsrunden, men jeg vil også takke de som lokalt bidro til at Trondheim vokste seg sterk som lokaliseringssted for Rockheim.
En rekke av de tunge faginstitusjonene og Gramo støttet Trondheim i høringsrunden, men jeg vil også takke de som lokalt bidro til at Trondheim vokste seg sterk som lokaliseringssted for Rockheim.
Uten Ketil Hustad som fikk prosjektansvaret i Fylkeskommunen og som hyra inn Arild Kalkvik fra PwC for å lage et skikkelig prospekt, ville vi ikke hatt sjangs. Flere deltok også i arbeidsgruppa, blant andre avdøde Gunnar Hordvik og Bjarne Kjøsnes. Videre blant andre Tore Engstrøm og Petter Andreas Kjeldsberg. Riktignok førte vi kampen for PopBunker Dora, men vi lever svært godt med Rockheim på Mellageret, så lenge det blei Trondheim.
Da kampen mot Oslo hardnet til, og enkelte kulturkrefter ytret skepsis til Rockheim, arrangerte Bjørn Saksgård sammen med Kristin Jensen, Diesel Dahl, Terje Nilsen, Knut Martin Kristensen, Egil Furre og Lene Stakset støttekonsert for Trøndelagsalternativet i Samfundet. En stor takk til dere og alle artistene som deltok der, også!
Så vil jeg takke Namsos og Nord-Trøndelag. Samarbeidet i Trøndelag starta som en konkurranse, men utvikla seg til et uslåelig team. I dag har det vært grunnsteinsnedleggelse i Namsos Rock City, og vi skal samarbeide tett om å sikre både ettervekst og videre profesjonalisering av hele bransjen. En spesiell takk til Terje Tranaas, Terje Adde og tidligere ordfører Kåre Aalberg for det som ble et tett og godt samarbeid.
Jeg vil også takke alle andre som var med på å konkurrere om lokaliseringen, sammen bidro vi uansett alle til at Norge nå dokumenterer populærmusikken. Det var på tide. Og vi gleder oss også til distriktskontoret til Rockheim åpner i Oslo om et år :-)
Til slutt en stor, stor takk til Arvid, Suzette og Stacey og de som har skapt vidunderet Rockheim slik det nå står. Norges kuleste museum og opplevelsessenter, og for den som skulle lure; Trondheims nye signalbygg i tillegg til Domen, Gløshaugen, Samfundet og Lerkendal. Well done!
Rock og pop har vært den sterkeste samfunnsformende kulturelle kraft de siste 50 årene. Aldri har et kulturuttrykk betydd så mye for så mange.
For de aller fleste av oss har rock og pop vært lydsporet til livene våre. Enten det er lukta av en billig Date-parfyme fra halsgropa til jentene på den første klassefesten vi dansa tett til lyden av Jahn Teigens ”Min første kjærlighet”. Eller det er samsang, hopping og skråling på dansegolvet til ”Splitter Pine” eller skåling til ”Gutta” med gutta, vi som har opplevd alt, på hybelen – eller kling, klang, klirrende i cowboy-boots på Nordre en sommerdag med kjæresten i hånda.
Mitt håp er at Rockheim gjennom opplevelsen og utstillingene vil knytte forbindelser til våre liv; alt fra vår første kjærlighet til skjellsettende konserter og festivalopplevelser hvor norske artister har beveget oss.
Og ja, æ veit at det e bare rock'n roll - men æ like det :-)
Gave:
Vi har med en 100 år gammel gave. Vi har fått tak i en orginal ”His Masters Voice”-grammofon med tretut fra samlingen til avdøde Harald Forr på Inderøya.
Vi har med en 100 år gammel gave. Vi har fått tak i en orginal ”His Masters Voice”-grammofon med tretut fra samlingen til avdøde Harald Forr på Inderøya.
Den er symbolet på lydbildet på populærmusikken, da musikken ble allemannseie. Med NRK og grammofonen kom lyden og musikken inn i stua. Men med grammofonen kunne folk bestemme selv hvilke plater man ville høre, og man fikk et alternativ til ønskekonserten, som faktisk var eneste alternativ. Med andre ord ble grammofonen selve symbolet på folkeliggjøringen og allemannsgjøring av populærmusikken.
Det følger også med noen plater med Otto Nielsen ”Det skal vi” (Grinisangen) og en foxtrot ”Jeg blir så glad når solen skinner” med Herberth, som var sjef ved teateret Hjorthen i Trondheim i glansperioden på slutten av 20-tallet.
Gratulerer med dagen og værsego’!
Kommentarer