Aller først: Skal Arbeiderpartiet lykkes med sin politikk, må vi sørge for å ha de beste spillerne på banen. Derfor er det gledelig at det nå ikke finnes formelle hindringer for Oslo Arbeiderparti til å nominere Jonas Gahr Støre til Stortinget på såkalt sikker plass, om de skulle ønske det.
Arbeiderpartiet har gått foran i likestillingskampen i Norge. Det er og har vært nødvendig med kvoteringsordninger for å balansere ut menns maktdominans både internt i partiet og i norsk samfunnsliv. Formell kvotering er egentlig et svar på den "uformelle kvoteringen" av hverandre som menn har drevet med, og har gitt flere kvinner innflytelse, og dermed styrket både Arbeiderpartiet og Norge som nasjon. Mangfold i ledelse er avgjørende for å lykkes. Arbeiderpartiets kvoteringsregler med minimum 40 prosent av hvert kjønn i alle våre organer har derfor vært riktige og gode.
Men etter min mening gikk det for langt da landsmøtet innførte en 50/50 regel. Det er og var få i partiorganisasjonen som oppfattet 50/50-regelen som noe annet en en innstramming av praksis, og at det også måtte bety annenhver kvinne/mann på listene, selv om et forslag som presiserte det ble stemt ned. Min motstand mot 50/50-regelen skyldes ikke at jeg er mot likestilling, men at jeg fryktet at den kunne bli for rigid, og at den kunne misbrukes som vikariende motiv i feks nominasjoner.
Første gang vi fikk eksempel på at den var for rigid var ved sammensettingen av den nye regjeringen. Av Arbeiderpartiets 10 regjeringsmedlemmer er det 4 kvinner og 6 menn.
Derfor er det bra at sentralstyret nå innstiller overfor landsstyret på at denne regelen ikke skal tolkes rigid. Det er synd at Jonas Gahr Støre skal få det hengende ved seg at den alt for rigide regelen ble presisert i kjølevannet av en debatt om hans kandidatur til Stortinget. Det har han ikke fortjent.
Fredrik Mellem skriver i bloggen sin:
- Dessverre er det blitt slik at i nesten alle tilfeller der kjønn blir brukt som argument, så er det et vikarierende argument.
Det er nok satt litt for mye på spissen. Men det går an å erindre at også Trond Giske gjentatte ganger har blitt gjenstand for likestillingsargumentet når han har vært nevnt i forbindelse med sentrale verv i partiet.
Så får vi håpe det ikke finnes noen som både har argumentert sterkt for den rigide 50/50-regelen og så vkariende imot kandidater de ikke liker ut ifra den nye regelen, og så igjen for å tolke 50/50-regelen på en mildere måte enn stort sett alle ledd i partiorganisasjonen har oppfattet den, når en mannlig kandidat de liker kommer i en utsatt posisjon...
Jeg for min del stemte imot 50/50-regelen på landsmøtet, og er glad for at den nå ikke kan brukes for å hindre gode spillere å få plass laget av formelle grunner. Så får hvert fylkesparti selv bestemme laguttaket, så lenge vi passer på at vi beholder mangfoldet og kjønnsbalansen på listene i tråd med den tidligere 40-prosentregelen :-)
Arbeiderpartiet har gått foran i likestillingskampen i Norge. Det er og har vært nødvendig med kvoteringsordninger for å balansere ut menns maktdominans både internt i partiet og i norsk samfunnsliv. Formell kvotering er egentlig et svar på den "uformelle kvoteringen" av hverandre som menn har drevet med, og har gitt flere kvinner innflytelse, og dermed styrket både Arbeiderpartiet og Norge som nasjon. Mangfold i ledelse er avgjørende for å lykkes. Arbeiderpartiets kvoteringsregler med minimum 40 prosent av hvert kjønn i alle våre organer har derfor vært riktige og gode.
Men etter min mening gikk det for langt da landsmøtet innførte en 50/50 regel. Det er og var få i partiorganisasjonen som oppfattet 50/50-regelen som noe annet en en innstramming av praksis, og at det også måtte bety annenhver kvinne/mann på listene, selv om et forslag som presiserte det ble stemt ned. Min motstand mot 50/50-regelen skyldes ikke at jeg er mot likestilling, men at jeg fryktet at den kunne bli for rigid, og at den kunne misbrukes som vikariende motiv i feks nominasjoner.
Første gang vi fikk eksempel på at den var for rigid var ved sammensettingen av den nye regjeringen. Av Arbeiderpartiets 10 regjeringsmedlemmer er det 4 kvinner og 6 menn.
Derfor er det bra at sentralstyret nå innstiller overfor landsstyret på at denne regelen ikke skal tolkes rigid. Det er synd at Jonas Gahr Støre skal få det hengende ved seg at den alt for rigide regelen ble presisert i kjølevannet av en debatt om hans kandidatur til Stortinget. Det har han ikke fortjent.
Fredrik Mellem skriver i bloggen sin:
- Dessverre er det blitt slik at i nesten alle tilfeller der kjønn blir brukt som argument, så er det et vikarierende argument.
Det er nok satt litt for mye på spissen. Men det går an å erindre at også Trond Giske gjentatte ganger har blitt gjenstand for likestillingsargumentet når han har vært nevnt i forbindelse med sentrale verv i partiet.
Så får vi håpe det ikke finnes noen som både har argumentert sterkt for den rigide 50/50-regelen og så vkariende imot kandidater de ikke liker ut ifra den nye regelen, og så igjen for å tolke 50/50-regelen på en mildere måte enn stort sett alle ledd i partiorganisasjonen har oppfattet den, når en mannlig kandidat de liker kommer i en utsatt posisjon...
Jeg for min del stemte imot 50/50-regelen på landsmøtet, og er glad for at den nå ikke kan brukes for å hindre gode spillere å få plass laget av formelle grunner. Så får hvert fylkesparti selv bestemme laguttaket, så lenge vi passer på at vi beholder mangfoldet og kjønnsbalansen på listene i tråd med den tidligere 40-prosentregelen :-)
Kommentarer