Gå til hovedinnhold

Lex Støre

Aller først: Skal Arbeiderpartiet lykkes med sin politikk, må vi sørge for å ha de beste spillerne på banen. Derfor er det gledelig at det nå ikke finnes formelle hindringer for Oslo Arbeiderparti til å nominere Jonas Gahr Støre til Stortinget på såkalt sikker plass, om de skulle ønske det.

Arbeiderpartiet har gått foran i likestillingskampen i Norge. Det er og har vært nødvendig med kvoteringsordninger for å balansere ut menns maktdominans både internt i partiet og i norsk samfunnsliv. Formell kvotering er egentlig et svar på den "uformelle kvoteringen" av hverandre som menn har drevet med, og har gitt flere kvinner innflytelse, og dermed styrket både Arbeiderpartiet og Norge som nasjon. Mangfold i ledelse er avgjørende for å lykkes. Arbeiderpartiets kvoteringsregler med minimum 40 prosent av hvert kjønn i alle våre organer har derfor vært riktige og gode.

Men etter min mening gikk det for langt da landsmøtet innførte en 50/50 regel. Det er og var få i partiorganisasjonen som oppfattet 50/50-regelen som noe annet en en innstramming av praksis, og at det også måtte bety annenhver kvinne/mann på listene, selv om et forslag som presiserte det ble stemt ned. Min motstand mot 50/50-regelen skyldes ikke at jeg er mot likestilling, men at jeg fryktet at den kunne bli for rigid, og at den kunne misbrukes som vikariende motiv i feks nominasjoner.

Første gang vi fikk eksempel på at den var for rigid var ved sammensettingen av den nye regjeringen. Av Arbeiderpartiets 10 regjeringsmedlemmer er det 4 kvinner og 6 menn.

Derfor er det bra at sentralstyret nå innstiller overfor landsstyret på at denne regelen ikke skal tolkes rigid. Det er synd at Jonas Gahr Støre skal få det hengende ved seg at den alt for rigide regelen ble presisert i kjølevannet av en debatt om hans kandidatur til Stortinget. Det har han ikke fortjent.

Fredrik Mellem skriver i bloggen sin:
- Dessverre er det blitt slik at i nesten alle tilfeller der kjønn blir brukt som argument, så er det et vikarierende argument.

Det er nok satt litt for mye på spissen. Men det går an å erindre at også Trond Giske gjentatte ganger har blitt gjenstand for likestillingsargumentet når han har vært nevnt i forbindelse med sentrale verv i partiet.

Så får vi håpe det ikke finnes noen som både har argumentert sterkt for den rigide 50/50-regelen og så vkariende imot kandidater de ikke liker ut ifra den nye regelen, og så igjen for å tolke 50/50-regelen på en mildere måte enn stort sett alle ledd i partiorganisasjonen har oppfattet den, når en mannlig kandidat de liker kommer i en utsatt posisjon...

Jeg for min del stemte imot 50/50-regelen på landsmøtet, og er glad for at den nå ikke kan brukes for å hindre gode spillere å få plass laget av formelle grunner. Så får hvert fylkesparti selv bestemme laguttaket, så lenge vi passer på at vi beholder mangfoldet og kjønnsbalansen på listene i tråd med den tidligere 40-prosentregelen :-)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .