Glad i trikken

- Posted using BlogPress from my iPad

Helseteknologi

Deltar på Helseindustrikonferansen idag. Trond Giske åpnet konferansen, og det deltar flere nasjonale helsepolitikere, samt mange fra helse og industri.

Trondheim er et globalt teststed for store multinasjonale selskaper innen helseteknologi. Helseindustrien er i enorm vekst, og vår region bør utvikle de fagmiljøer og komparative fortrinn vi har (noe som gjør at det er grunn til bekymring når man vekter ned forskningskompontenten ifht Magnussen-utvalgets kriterier i den interne fordelingen i Helse Midtnorge. Det rammer St. Olavs Hosptital.).

Utviklingen av helseteknologi har store fortrinn spesielt på grunn av nærheten mellom St. Olavs og NTNU. Trondheim har her et stort fortrinn som vi må dyrke. De mest fremragende fagmiljøene er konsentrert rundt billedbehandling og navigasjon. Her er det mange bevis på at vi er i en internasjonal tetposisjon. Spesielt kan vi nevne Fremtidens Operasjonsrom, Nevro (hjernekirurgi) og Kompetansesenter for 3D Ultralyd.

Kåre Hagen innleder om velferdsteknologi: Kan vi bruke velferdsteknologi til å fremme bedre livskvalitet for eldre med flere valgmuligheter, økt sikkerhet og selvstendighet og bedre mulighet til å delta i det sosiale liv?

Også innen eldreomsorgen ser man for seg at man kan hjelpe flere til å bo lengre hjemme og dermed stimulere til bedre helse og mindre belastning på sykehjemmene ved hjelp av teknologiutvikling. Kanskje kan vi spare milliarder av kroner vha ideer og teknologiutvikling fra studie- og kunnskapsmiljøene ved NTNU, HiST og SINTEF?

- Vi er et lite land. Men et stort folk.

Kongens tale var klok og rørende, men også Jens Stoltenbergs tale til minneseremonien for 22.7.11 er verdt å gjenta

Deres Majesteter,
Deres kongelige høyheter,
Kjære alle sammen,

I dag stanser vi tiden for å minnes de døde.
Vi gjør det som én nasjon.
Sammen mistet vi det umistelige.
77 liv.
Sammen vant vi over hatet.
Sammen omfavner vi åpenheten, toleransen og fellesskapet.

Vi har grått med dere som ble tvunget til det siste farvel ved graven.
Vi føler med dere som ikke blir kvitt bildene, lydene og luktene fra den svarte fredagen.

Vi har sagt takk til dere som reddet liv.
Takk til dere som lindrer smerte.

Hvert lys har varmet.
Hver tanke har trøstet.
Hver rose har gitt håp.

Vi er et lite land. Men et stort folk.

Sammen har vi mange spørsmål.
Sammen ber vi om ærlige svar.
Ikke for å gi andre enn gjerningsmannen skyld.
Men for å vite.
For å lære.
For å komme videre.

I respekt for de som ble revet bort, skal vi rette blikket framover.
Det betyr også å skille lag.
I hverdagen venter ulikhetene og uenighetene.
Mangfoldet.
Det hilser vi velkommen.

Tre oppdrag skal vi løse i ånden fra 22.juli-samholdet.

Det første er at vi skal se dere som bare så vidt har begynt på sorgens vei.

Familiens lange sorg har prøvelser vi andre bare kan ane.

Den tomme stolen ved søndagsmiddagen.
Bursdagen uten bursdagsbarnet
Den første julen.

Du kan hjelpe.
Bak en kake. Inviter på kaffe. Gå tur sammen.
En større gave enn godhet finnes ikke.

Det andre er å ha sansene åpne for alle tegn til ekstremisme.
Vi skal lære av de unge.
Vi skal møte hat med argumenter.

Vi skal invitere hjem de som har gått seg vill.
De som vil ty til vold skal vi bekjempe.
Med alle demokratiets våpen skal vi møte dem.
Overalt skal vi møte dem.

Vårt tredje oppdrag er å skape trygghet.
God beredskap skaper trygghet.
Synlig politi skaper trygghet.
Kontroller. Øvelser. Utstyr.

Alt dette skal vi ha.
Men vi trenger noe enda viktigere.
Vi trenger deg.

Uansett hvor du bor.
Uansett hvilken gud du tilber.

Hver og en av oss kan ta ansvar.
Hver og en av oss kan vokte friheten.

I fellesskap knytter vi en ubrytelig lenke av omsorg, demokrati og trygghet.

Det er vårt vern mot vold.

Minneord for Sondre Kjøren

Mine minneord på vegne av Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Sør-Trøndelag Arbeiderparti og AUF for 17-årige Sondre Kjøren som omkom på Utøya.

Kjære Jan Erik! Kjære Nina og Steinar! Kjære Erlend og Henning!
Statsråd, ordfører. Kjære alle dere som sørger.

Sondre reiste med AUF til trygge Utøya, som også var min ungdoms paradis. Stedet hvor engasjerte ungdommer fra hele landet møtes for å snakke sammen om framtida, inspirere hverandre, spille fotball, synge rundt leirbålene, vandre kjærlighetsstien og få nye venner fra hele landet, eller blant alle de internasjonale gjestene.

Et sted som skapt for en livsglad gutt med et uvanlig engasjement. AUFs superverver og et gryende politisk talent.

Ondskapen som hjemsøkte øya denne dagen tok liv på måter vi ikke kan forstå. Sondre var en av de som ikke kom hjem. Det er ikke til å fatte.

Kjære familie! Som pappa til snart fire kan jeg i glimt forestille meg smerten av å miste et barn. Selv det gjør så usigelig vondt, at de ordene jeg vil gi dere som har mistet Sondre – en sønn og en bror – umulig kan strekke til. Men om noen av ordene kan bidra til å lindre litt av den sorgen dere bærer, vil jeg by dere alle jeg har.

Jeg ble aldri personlig kjent med Sondre, men jeg fikk føle hans store engasjement. Det påvirket meg. Han endret samfunnet.

I politikken møter vi mange som behersker ordet. Mennesker som kan løfte visjonene, skape drømmene, forføre massene. Mona Sahlin introduserte en gang Nelson Mandela med at det er ikke talene som skiller ut de største iblant oss. Det er de som lever det de sier. De som gjør, som blir de største.

Sondre gjorde. Han skapte entusiasme rundt seg. Han løftet ungdommenes sak i Orkdal. Han organiserte arbeidet og han gikk hele tiden foran som det gode eksempelet. Blid, engasjert og omsorgsfull.

Selv fikk jeg oppleve det da Ungdomsrådet med Sondre i spissen tok til orde for å bygge full hall på Follo. Og jeg kan si – med første hånds kunnskap – at det er ingen tvil om at uten Sondres innsats, både opp imot oss i fylkeskommunen, og i kommunestyret, så hadde det ikke blitt bygget full hall på Follo. Sondre overbeviste meg og Arbeiderpartiet på fylket. Hallen er hans fortjeneste.

Men sterkest inntrykk gjorde likevel Sondre på meg i UkeAdressa mindre enn ei uke før Utøya-tragedien. Da stod han – bare 17 år – fram midt i bygdestriden i kommunen og mante de voksne om å ta til vettet. Sondre så at striden svekker kommunen og rammer de unge. Han var den klokeste røsten av dem alle i avisa. Sondre mante til forsoning og var med sitt virke en forsonende kraft i seg selv.

Jeg vil avslutte med en historie:

En aldrende indianer-bestefar, snakket til sin sønnesønn om utfordringene som ventet den unge i framtiden, og han sa:

- Jeg føler at jeg har to ulver som slåss i mitt hjerte. Den ene er mistenksom, hatefull og grisk. Den andre er tolerant, omtenksom og sjenerøs.

Sønnesønnen spurte:
- Hvem av de to ulvene vinner kampen i ditt hjerte, bestefar?
Den gamle svarte:
- Den jeg mater.

Kjære Sondre! Du visste hvilken ulv du skulle mate. Det viste du gjennom ditt alt for korte liv. Nå slår hele Orkdal, hele fylket og landet ring omkring deg og ungdommene som ble angrepet på Utøya. Nå mater vi alle de riktige ulvene.
Den gnisten som du i ditt liv var med å tenne, har skapt et bål av varme, samhold, forsoning og fellesskap, slik du stod for, og var.

Nå blir det vår oppgave å fortsette å bære ved til bålet, slik at det ikke slokner. Slik vil skal vi hedre dere som ble angrepet på Utøya og samtidig skape et bedre Norge.

Vi vil savne deg, og nå må vi ta ansvaret for å holde liv i bålet uten deg. Den jobben må vi som er igjen gjøre sammen. Både i Orkdal, i fylket og i landet.

Kjære Sondre! Takk for alt du ga og alt du var.

På vegne av Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Sør-Trøndelag Arbeiderparti og AUF vil jeg lyse fred over ditt minne.

Vi är många...

Rørende å høre støtten fra Sverige ved åpningen av AUF sin søsterorganisasjon SSU sin Kongress med hilsningen fra Mona Sahlin. Mona husker praten i fjæra med Jens og Anna på Utøya. Mona Sahlin, Jens Stoltenberg og Anna Lindh. Se her: