onsdag 22. juni 2011
Innlegg i debatten om logistikknutepunkt
Har holdt innlegg i debatten om logistikknutepunkt i Fylkestinget. Anbefaler forøvrig Trondheim Havns høringsuttalelse. Se innlegget mitt her:
onsdag 8. juni 2011
Nytt logistikknutepunkt for Trøndelag
Videre utredninger om nytt logistikknutepunkt for Trøndelag må ta opp i seg et større perspektiv på lokaliseringen av et nytt logistikknutepunkt, enn den framlagte Konseptvalgutredningen (KVU) til Jernbaneverket makter.
Både internasjonale vare- og godsstrømmer om 30 år må analyseres bredere, ikke minst med tanke på at flere skip med varer fra utlandet kan laste om nordover i landet, for å minke belastningen på transport av varer over land sørfra. Det er mye som tyder på at godsstrømmene både internasjonalt og nasjonalt kommer til å endre seg betydelig i det perspektivet som må legges til grunn for nytt logistikknutepunkt.
Etter planen skal knutepunktet tidligst stå ferdig i 2025 og ha sitt virke i et tidsperspektiv som ikke er godt nok belyst i KVU’en. Befolkningsutviklingen viser at Trondheimsregionen vil øke med om lag 100 000 innen 2040 (Trondheim, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik, Stjørdal). Samtidig opplever regionen sterk vekst knyttet til både industri og øvrig næringsliv. Behovet for fortetting kan derfor medføre at de valg som foretas i dag, i realiteten kan komme til å utelukke muligheter for å knytte et fremtidig logistikknutepunkt til sjø. Det kan medføre svekkelse i mulighetene for sjøtransport til regionen i framtiden.
Analyser viser at logistikknutepunktet vil medføre større verdiskapning i regionen dersom flere transportmidler, flere varestrømmer og flere produktgrupper inngår, i kombinasjon med at terminalen knyttes til en regional arealstrategi for vareproduksjon og -distribusjon. Dagens containertrafikk på bane utgjør 11 % av godsvolumet til/fra Trøndelag. Samlastet gods på bane utgjør ca 8 %. Den samlede transportmiddelfordelingen til/fra regionen er lastebiltransport 45 %, sjøtransport 41 % og banetransport 14 %. Det har avgjørende betydning for knutepunktets verdiskapning om Jernbaneverket etablerer en godsterminal for ivaretakelse av 11 % av godsvolumet, eller om målsettingen er å overføre mer gods fra vei til sjø og bane gjennom strategisk knutepunktsutvikling i et mer overordnet perspektiv.
Kombinasjonen av forventet høy trafikkvekst og samling av alle transportformer i et integrert knutepunkt kan beregnes til omkring 1000 årsverk i operativ drift i 2040, basert på studier av andre stykkgodsterminaler i Norge (sum for bil-, bane- og sjøterminalene, eks. næringsparker som bør lokaliseres i samme område) (Les Sitma-rapport, 3. juni 2011).
Følgende føringer bør ligge til grunn for videre prosess:
- Konseptet Integrert løsning Øst (I-Øst) bør legges til grunn for videre planarbeid. Dette utredes med de alternativer KVU-utredningen peker på, unntatt Midtsandområdet. Ved videre utredning av Muruvik og Hell bør disse områdene ses i sammenheng for om mulig få et kombinert anlegg med en bedre og mindre konfliktfylt løsning. Det må også utredes nærmere løsninger med fjellhall.
- En forutsetning for I-Øst er elektrifisering og dobbeltspor på jernbane, samt at dagens E6 rustes opp til å tåle den økningen i trailertrafikken som vil oppstå på strekningen Malvik – Heimdal.
- Konseptet Delt løsning Sør (D-Sør) må være med som en viktig referanse i det videre planarbeid.
- Hvis beslutningen blir å gå videre med delt løsning sør for Trondheim, må sikres god tilknytning til havn. Ved delt løsning bør både Søberg og Torgård utredes videre med flere havneløsninger.
- De nasjonale målsettingene om økt godstransportandel på sjø og bane, at en effektiv og rasjonell tilknytning til havn må vektlegges i det videre planarbeidet (Høyre: - Knutepunkt uten havn er uaktuelt for Stortinget).
- Trolla med fjellhall bør også vurderes videre for å få målt betalingsviljen i forhold til miljøgevinster og for å unngå å forsinke den videre prosess.
- Posted using BlogPress from my iPad
Både internasjonale vare- og godsstrømmer om 30 år må analyseres bredere, ikke minst med tanke på at flere skip med varer fra utlandet kan laste om nordover i landet, for å minke belastningen på transport av varer over land sørfra. Det er mye som tyder på at godsstrømmene både internasjonalt og nasjonalt kommer til å endre seg betydelig i det perspektivet som må legges til grunn for nytt logistikknutepunkt.
Etter planen skal knutepunktet tidligst stå ferdig i 2025 og ha sitt virke i et tidsperspektiv som ikke er godt nok belyst i KVU’en. Befolkningsutviklingen viser at Trondheimsregionen vil øke med om lag 100 000 innen 2040 (Trondheim, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik, Stjørdal). Samtidig opplever regionen sterk vekst knyttet til både industri og øvrig næringsliv. Behovet for fortetting kan derfor medføre at de valg som foretas i dag, i realiteten kan komme til å utelukke muligheter for å knytte et fremtidig logistikknutepunkt til sjø. Det kan medføre svekkelse i mulighetene for sjøtransport til regionen i framtiden.
Analyser viser at logistikknutepunktet vil medføre større verdiskapning i regionen dersom flere transportmidler, flere varestrømmer og flere produktgrupper inngår, i kombinasjon med at terminalen knyttes til en regional arealstrategi for vareproduksjon og -distribusjon. Dagens containertrafikk på bane utgjør 11 % av godsvolumet til/fra Trøndelag. Samlastet gods på bane utgjør ca 8 %. Den samlede transportmiddelfordelingen til/fra regionen er lastebiltransport 45 %, sjøtransport 41 % og banetransport 14 %. Det har avgjørende betydning for knutepunktets verdiskapning om Jernbaneverket etablerer en godsterminal for ivaretakelse av 11 % av godsvolumet, eller om målsettingen er å overføre mer gods fra vei til sjø og bane gjennom strategisk knutepunktsutvikling i et mer overordnet perspektiv.
Kombinasjonen av forventet høy trafikkvekst og samling av alle transportformer i et integrert knutepunkt kan beregnes til omkring 1000 årsverk i operativ drift i 2040, basert på studier av andre stykkgodsterminaler i Norge (sum for bil-, bane- og sjøterminalene, eks. næringsparker som bør lokaliseres i samme område) (Les Sitma-rapport, 3. juni 2011).
Følgende føringer bør ligge til grunn for videre prosess:
- Konseptet Integrert løsning Øst (I-Øst) bør legges til grunn for videre planarbeid. Dette utredes med de alternativer KVU-utredningen peker på, unntatt Midtsandområdet. Ved videre utredning av Muruvik og Hell bør disse områdene ses i sammenheng for om mulig få et kombinert anlegg med en bedre og mindre konfliktfylt løsning. Det må også utredes nærmere løsninger med fjellhall.
- En forutsetning for I-Øst er elektrifisering og dobbeltspor på jernbane, samt at dagens E6 rustes opp til å tåle den økningen i trailertrafikken som vil oppstå på strekningen Malvik – Heimdal.
- Konseptet Delt løsning Sør (D-Sør) må være med som en viktig referanse i det videre planarbeid.
- Hvis beslutningen blir å gå videre med delt løsning sør for Trondheim, må sikres god tilknytning til havn. Ved delt løsning bør både Søberg og Torgård utredes videre med flere havneløsninger.
- De nasjonale målsettingene om økt godstransportandel på sjø og bane, at en effektiv og rasjonell tilknytning til havn må vektlegges i det videre planarbeidet (Høyre: - Knutepunkt uten havn er uaktuelt for Stortinget).
- Trolla med fjellhall bør også vurderes videre for å få målt betalingsviljen i forhold til miljøgevinster og for å unngå å forsinke den videre prosess.
- Posted using BlogPress from my iPad
Jeg er enig med Flåthen
Roar Flåthen er misfornøyd med klimaforliket (VG), det er jeg enig med ham i. Imidlertid både konkluderer vi veldig forskjellig, og vi er uenige om virkemidlene. Min misnøye med klimaforliket er at det i realiteten mangler konkrete og tilstrekkelige virkemidler for å kutte tilstrekkelig i klimagassutslippene i Norge. Klimaforliket er tamt og stimulerer ikke i nærheten av det som er nødvendig til tiltak som monner for å kutte utslippene.
Mye kan gjøres. Vi har feks foreslått at vi burde skape innenlandsk dynamikk med forpliktende avtaler og finansiering mellom regionene og nasjonale myndigheter for å kutte utslipp. Staten bør mao kjøpe utslippskutt også innenlands.
Innen transportområdet er i realiteten virkemidlene fra Statens hånd totalt fraværende, med unntak av belønningsordningen for kollektivtrafikk i byområdene. Den er bra, men stimulerer ikke i nærheten av nok med tanke på den sterke befolkningsveksten og transportbehovet rundt storbyene.
Norsk industri, og norske kommuner kan vinne stor konkurransekraft på å utvikle smarte klimaløsninger. Stortinget må derfor lage et nytt klimaforlik som inneholder kraftige virkemidler for innenlandske kutt, ikke motsatt, som Flåthen ber om.
VG
- Posted using BlogPress from my iPad
Mye kan gjøres. Vi har feks foreslått at vi burde skape innenlandsk dynamikk med forpliktende avtaler og finansiering mellom regionene og nasjonale myndigheter for å kutte utslipp. Staten bør mao kjøpe utslippskutt også innenlands.
Innen transportområdet er i realiteten virkemidlene fra Statens hånd totalt fraværende, med unntak av belønningsordningen for kollektivtrafikk i byområdene. Den er bra, men stimulerer ikke i nærheten av nok med tanke på den sterke befolkningsveksten og transportbehovet rundt storbyene.
Norsk industri, og norske kommuner kan vinne stor konkurransekraft på å utvikle smarte klimaløsninger. Stortinget må derfor lage et nytt klimaforlik som inneholder kraftige virkemidler for innenlandske kutt, ikke motsatt, som Flåthen ber om.
VG
- Posted using BlogPress from my iPad
tirsdag 7. juni 2011
Steve Jobs' tale om livet
Steve Jobs er en gudbenådet teknologileder, det er det liten tvil om. Selv om han er alvorlig syk, greier han likevel å bidra til enorm oppmerksomhet når han presenterer nyheter fra Apple. Senest da han presenterte iCloud forleden.
For noen år siden holdt han en klok tale om livet for avgangsstudentene ved Stanford University. Den anbefales. Hør den her: Steve Jobs' 2005 Stanford Commencement Address
VG
- Posted using BlogPress from my iPad
For noen år siden holdt han en klok tale om livet for avgangsstudentene ved Stanford University. Den anbefales. Hør den her: Steve Jobs' 2005 Stanford Commencement Address
VG
- Posted using BlogPress from my iPad
lørdag 4. juni 2011
Én karakter i norsk holder
Tidligete leder av språkrådet, og nynorskentusiast, Sylfest Lomheim tar til orde for å innføre én karakter i norskfaget (VG, Adressa). Lomheim vil ha én felles karakter i skriftlig og en karakter i muntlig. Det er jeg helt enig i, men tenker også at vi kanskje bør ta det et steg videre; innføre én felles karakter for både bokmål, nynorsk og skriftlig.
Norsklektorene Marita Aksnes og Ingunn Kjøl Wiig argumenterer godt for at dette vil styrke både norskfaget og elevenes ferdigheter her: Én karakter i norsk er nok!
Marita Aksnes utdyper videre her: Gjett: Hva må ut i norskfaget?
Det er viktig for norske elever i kulturnasjonen Norge å ha et bevisst forhold til begge våre målfører, men tida og pedagogikken har løpt ifra dagens måte å organisere norskfaget på. Idag skaper nynorskfaget mer aktiv motstand, enn bevissthet blant elevene, og om vi fortsetter på denne måten, er jeg redd vi ender opp med å få en opinion som til slutt kaster barnet ut med badevannet, slik at nynorsk fjernes helt som vurderingskriterié fra skolen. Det burde de ivrigste tilhengerne for dagens modell reflektere over.
Hovedpoenget er likevel å styrke elevenes mestring i språk, slik at vi utdanner ungdommen enda mer rustet til samfunnet enn vi greier idag. Da kan vi også greie å ta bedre vare på begge målførene enn vi greier idag.
Jeg vil også legge til at jeg er helt enig med Lomheim i at sjangertyranniet bør bekjempes. Elevene bør ha kjennskap til de ulike sjangrene, men det er virkelighetsfjernt å forsøke å tvinge dem til å beherske de ulike sjangrene på ungdoms- og videregående skole.
Forøvrig er jeg uenig med Høyre om at nynorsk bør bli valgfag. Det bør være en del av norskfaget, men ikke slik det er idag som eget fag med egen karakter.
Noregs Mållag må gjerne ha meninger om dette, men vi kan ikke overlate norsk skolepolitikk til dem.
- Posted using BlogPress from my iPad
Norsklektorene Marita Aksnes og Ingunn Kjøl Wiig argumenterer godt for at dette vil styrke både norskfaget og elevenes ferdigheter her: Én karakter i norsk er nok!
Marita Aksnes utdyper videre her: Gjett: Hva må ut i norskfaget?
Det er viktig for norske elever i kulturnasjonen Norge å ha et bevisst forhold til begge våre målfører, men tida og pedagogikken har løpt ifra dagens måte å organisere norskfaget på. Idag skaper nynorskfaget mer aktiv motstand, enn bevissthet blant elevene, og om vi fortsetter på denne måten, er jeg redd vi ender opp med å få en opinion som til slutt kaster barnet ut med badevannet, slik at nynorsk fjernes helt som vurderingskriterié fra skolen. Det burde de ivrigste tilhengerne for dagens modell reflektere over.
Hovedpoenget er likevel å styrke elevenes mestring i språk, slik at vi utdanner ungdommen enda mer rustet til samfunnet enn vi greier idag. Da kan vi også greie å ta bedre vare på begge målførene enn vi greier idag.
Jeg vil også legge til at jeg er helt enig med Lomheim i at sjangertyranniet bør bekjempes. Elevene bør ha kjennskap til de ulike sjangrene, men det er virkelighetsfjernt å forsøke å tvinge dem til å beherske de ulike sjangrene på ungdoms- og videregående skole.
Forøvrig er jeg uenig med Høyre om at nynorsk bør bli valgfag. Det bør være en del av norskfaget, men ikke slik det er idag som eget fag med egen karakter.
Noregs Mållag må gjerne ha meninger om dette, men vi kan ikke overlate norsk skolepolitikk til dem.
- Posted using BlogPress from my iPad
Abonner på:
Innlegg (Atom)
