Nye Røros sykehus

Idag er det åpning av nye Røros sykehus.

Nye Røros sykehus vil stå som et forbilde på moderne sykehusorganisering og -drift i Norge. Befolkningen i Rørosregionen er nå sikret et kvalitativt godt helsevesen hvor samspillet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten står helt sentralt. Dette vil sikre regionen kvalitativt gode helsetjenester og videreutvikle kompetansen både innen kommune- og i spesialisthelsetjenesten.

Røros vil med denne endringen har sikret det fremtidige helsetilbudet for befolkningen på en god måte, samtidig som nye Røros sykehus bidrar til å redusere helsekøene i Midt-Norge og antallet fristbrudd i helseregionen.

Produksjonen av helsetjenester vil endre seg i framtida og nye Røros sykehus er perfekt posisjonert for å bidra til ytterligere utvikling av gode helsetjester for befolkningen i alle deler av landet. Slik sett framstår nye Røros sykehus som et forbilde både nasjonalt og internasjonalt.

Røros kommune har vært en foregangskommune og Ordfører Hans Vintervold har på en forbilledelig måte vist hvordan man kan legge til rette for at befolkningen i distriktene skal kunne sikres kvalitativt gode tjenester med god tilgang på kompetanse.


- Posted using BlogPress from my iPad

Haha! Mourinho er en vits, Pep er genial og Messi en trollmann!

Neste tirsdag sitter sønnen min (18 årsgave på forhånd) og jeg på Camp Nou for å se tidenes beste fotballag møte et av tidenes beste fotballag i den andre semifinalen i Champions League.

Det gjør vi med et meget godt utgangspunkt for en fabelaktig fotballkveld, sett med Barcelonas (og våre!) øyne. Sjelden har vi sett en fotballkamp hvor trenerens ånd og filosofi ødelegger et fantastisk fotballag mer enn i den første kampen av de to semifinalekampene i CL idag. Og sjelden har jeg vært mer fornøyd med at positiv fotball og spektakulære spillere får lov til å avgjøre kamper.

Mourinho ødelegger for Real Madrid med anti-fotballen sin. Det er trist å se så mange av verdens beste fotballspillere tvinges til å bosette seg rundt egen 16-meter for å håpe på en sjelden kontringsmulighet (er faktisk for en gangs skyld enig med Soler - VG). Jeg synes synd på Ronaldo som åpenbart ble frustrert av å spille anti-fotball.

Desto mer gledelig er det å se forsvarsspillet til Barca, som var i verdensklasse de gangene Real Madrid lurte seg framover. Eller Xavi som ruver på midtbanen og angrepet med både en ivrig Pedro (supert innhopp av Afellay!) - en farlig David Villa og en overnaturlig Messi. Messi spiller i en annen galakse enn resten. Sistemålet var en maktdemonstrasjon og fotballkunst av en annen verden. Herlig at Messi dribla halve Real før han satte ballen i mål.

Pepe ble utvist - kanskje noe strengt, men linjedommeren var godt plassert og stempling med strak fot mot ankelen til Alves er farlig spill. Dermed må Real spille uten Pepe og Ramos (gule kort) på Camp Nou neste tirsdag. Sannsynligvis også uten anti-fotballmesteren Mourinho, som ble sendt på tribunen etter skittkasting mot dommerne.

Kjenner allerede at jeg gleder meg vilt til kampen, selv om jeg ikke helt greier å fri meg fra tanken om at Real faktisk har spillere som er fullt kapable til å score tre mål om ei lita uke. Men Barca har Iniesta i bakhånd. Håper han er med neste gang.

Real Madrid-Messi 0-2:

Mer til idrett - mye mer til kultur

VGs Yngve Kvistad har i dag en kommentar om tippenøkkelen, som var opplysende, men som hviler på en feil premiss. Han skriver at Ap har gjort opp regning uten vert ifht forslag om ny fordeling av tippenøkkelen. Dette stemmer ikke; Ap-landsmøtet har pekt på Staten som vert, og det var det Jens konfirmerte i oppsummeringen sin til landsmøtet. Bare hør her:


De 24 prosentene som idag går fra tippemidlene til statskassa, for at Stortinget skal kunne fordele dem til kultur, er jo forlengst fordelt av Stortinget til kultur i de årlige kulturbudsjettene siden ny tippenøkkel ble vedtatt.

Når denne 24-prosenten skal fordeles med 18 prosent ekstra (630 mill) direkte til idrett og 6 prosent ekstra (200 mill) direkte til kultur (Den kulturelle skolesekken, Frifond og regionale kulturbygg) - forsvinner denne inntekten til statskassa, men både landsmøtet og Statsministeren understreket at det ikke medfører kutt i bevilgningen til kulturbudsjettet. Med andre ord; Staten er vert.

Det kan vel hende at Finansdepartementet vil at de 200 mill ekstra direkte fra tippemidlene til kultur blir regnet inn som en del av Kulturløftet (om de ikke allerede er det), men de 630 mill som går til idrett er ikke endel av Kulturløftet, så de holdes utenfor.

Kulturløftet lover 1 pst av Statsbudsjettet til kultur i 2014, idag er Kulturbudsjettet 8,5 mrd og Statsbudsjettet er 935 mrd (Statsbudsjettet). Veksten i Statsbudsjettet fram mot 2014 vil sannsynligvis utløse omlag 2 mrd mer til kulturbudsjettet. Veksten fra 2005 til idag har vært på 3,3 mrd kr. Idretten har hverken fått veksten fra 2005, eller den som vil komme. Og de 630 mill ekstra de nå vil få, er ca det samme som kulturbudsjettet økte med inneværende budsjettår (640 mill). Kulturaksjonen påstår Ap-landsmøtets vedtak tar penger fra kultur for å finansiere idrett. Det er direkte feil.  I tillegg vil kulturbevilgningene vokse mye mer enn idrettens i åra som kommer.

Har blogga om dette før også: Money talks også i kulturpolitikken

Huntsman for President?

NY Times har 19. april en interessant artikkel om USAs Ambassadør i Kina, Jon Huntsman jr (He worked for Obama. Can he beat him?). Han er republikaner og var populær Guvernør i Utah, før han ble spurt om å være Ambassdør i Kina av Obama. Han prater flytende mandarin etter å ha vært misjonær i Kina tidligere.

Men nå kommer han altså tilbake. Han jobbet for McCain mot Obama i 2008, og har kritisert Republikanerne for å gått for langt til høyre. Og selv om han tydeligvis skriver kjærlighetserklæringer til Obama (A Republican Praising Obama? Here’s Hand-Written Proof), mener mange at han er et av Republikanernes sterkeste kort til å bli President. Familien hans eier et gigantisk selskap som omsetter kjemikalier (Huntsman Corp.), så han har nok penger i ryggen til å stille også. I 2008 støtta forøvrig faren hans Mitt Romney, mens junior, som sagt, gikk for McCain.

Selv tror jeg ikke han vil stille for alvor før i 2016, men at han vil teste ut posisjonen sin og forsøke å skape seg et nasjonalt navn ved dette valget. Dette blogga jeg forøvrig om for omlag to år siden: Republikanernes Presidentkandidat 2016

Money talks, også i kulturpolitikken

Det har oppstått en underlig aksjon i deler av det organiserte kulturlivet. Med SVs tidligere stortingspolitiker Magnar Bergo (nå daglig leder Norsk musikkråd) i spissen, drives det nå kampanje for å stanse 200 millioner kroner ekstra hvert år til Den kulturelle skolesekken (DKS), Frifond-ordningen og de regionale kulturbyggene. Hadde premissene for aksjonen vært riktige, skulle jeg selv både stemt imot endring av tippenøkkelen på Arbeiderpartiets landsmøte, og skrevet under på oppropet, men oppropet er basert på en feil. Det står feks i innledningen til oppropet:

"På Arbeiderpartiets landsmøte denne helgen fremmes det forslag om å endre tippenøkkelen slik at idretten får en økning på 630 millioner kroner på bekostning av kulturlivet."

Dette er direkte feil. Idretten får ikke en økning på BEKOSTNING av kulturlivet. Det tjener kulturlivets tillitsvalgte liten ære at de er gjort kjent med dette, men likevel fortsetter å klamre seg til en forestilling de vet er feil. Om de likevel skulle lykkes med å stanse endringen, vil det bety at idretten fortsatt blir stående på stedet hvil, og breddekulturen vil gå glipp av 200 millioner kroner ekstra direkte fra tippemidlene hvert år. Mon tro om medlemmene i de samme organisasjonene er gjort klar over dette?

Den direkte fordelingen av tippemidlene til kulturlivet er slik:

• DKS 40 %
• Frifond 30 %
• Regionale kulturbygg 30 %

En ekstrabevilgning til kulturen på 200 millioner kr hvert år via tippemidlene vil, om man følger dagens fordeling, med andre ord gi DKS 80 mill kr mer å rutte med hvert år, mens det vil gå 60 mill kr ekstra til hhv Frifond og regionale kulturbygg.

Frifondmidlene

Hvem får så penger av Frifond-ordningen? Jo, disse pengene fordeles til Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), til Norsk musikkråd og til Norsk teaterråd. Tilskuddet fra Kulturdepartementet i 2010 var på omlag 170 millioner kroner, hvorav 125 millioner kom fra tippemidlene. Tippepengene ble fordelt slik

• LNU: ca 86 mill kroner
• Norsk musikkråd: ca 31 mill kroner
• Norsk teaterråd: ca 8 mill kroner

Om vi nå øker Frifondmidlene med 60 millioner kroner, så er det en vekst på omlag 50 %, eller omlag 40 mill kroner ekstra til LNU, 15 mill kroner ekstra til Norsk musikkråd og 4 mill kroner ekstra til Norsk teaterråd, om man beholder fordelingen mellom organisasjonene. Det behøver man ikke å gjøre, spesielt har jo Norsk Musikkråd meldt at de ikke ønsker disse pengene direkte fra tippemidlene.

Lurer på hva medlemmene i feks Norges Korforbund, Norsk jazzforum, Norsk munnharpeforum, AKKS Norge, UNOF, Norges musikkorps forbund, Norsk kvedarforum, Norsk viseforum, Korpsnett Norge, Norske trekkspilleres landsforbund, Norsk Kammermusikkforbund og Norsk Rockforbund, ville ha sagt om de visste hva de egentlig sier nei til...

Den kulturelle skolesekken (DKS)

Den kulturelle skolesekken sørger for at barn og unge får kulturopplevelser av kvalitet i grunnskolen. Nå er også ordningen åpnet for videregående skole. I år går det 167 mill kroner til DKS, hovedsaklig finansiert av tippemidler (se fordeling av midlene for 2010 her: 416 mill til kulturformål).

Men DKS gir ikke bare kvalitetsmessig kultur til barn og unge, den representerer også en viktig scene og inntektskilde for landets kulturutøvere. Når videregående skole nå er blitt en del av DKS, vil enda flere kulturutrykk og utøvere også få muligheter til å vise seg fram. I så måte utgjør DKS en viktig del av det finansielle grunnlaget for en rekke kulturutøvere i landet.

En økning på nesten 50 % i budsjettene for DKS (80 millioner kroner mer på landsbasis), vil feks bety i Sør-Trøndelag at vi kan rulle ut DKS for videregående skole i fullt monn, og også legge grunnlag for flere produksjoner. Jeg vet mange artister, komponister, forfattere, kunstnere osv i fylket som vil sette stor pris på økte midler i denne nokså forutsigbare ordningen.

Regionale kulturbygg

Fylkeskommunene forvalter tilskuddet via tippemidlene til regionale kulturbygg. I Sør-Trøndelag har vi de siste årene bidratt til regionale kulturbygg på Røros, Ørlandet, Oppdal og Støren. Disse byggene representerer scener for lokale og omreisende kulturopplevelser. Feks når Riksteateret kommer på besøk, eller når Symfoniorkesteret eller Luftforsvarets Musikkorps reiser rundt. En økning på 60 millioner kroner hvert år på landsbasis, vil gjøre det mulig å etablere flere profesjonelle scener for kulturopplevelser på de stedene vi fortsatt mangler dette.

Hvem får mest av idrett og kultur?

Siden de rødgrønne vant valget i 2005 har Kulturbudsjettet vokst med 3 mrd kroner. Bare siste år var økningen 640 millioner kroner. Idretten har ikke hatt denne veksten, men har likevel stilt lojalt opp for å kjempe for den spillpolitikken vi har i Norge, da kampene raste som verst om den norske spillpolitikken. Det var ingen selvfølge at kampen for den norske spillpolitikken ble vunnet.

Om Arbeiderpartiets forslag til ny tippenøkkel hadde vært vedtatt idag, ville kulturen fått 640+200=840 mill kroner mer i 2011, mens idretten ville fått 630 mill kroner mer. Videre skal kulturbudsjettet vokse med omlag 2 mrd (!) kroner fram til 2014, hvor Kulturløftet sier at kulturbudsjettet skal være 1 % av Statsbudsjettet. Både Statsministeren og Kulturministeren har bekreftet at dette står fast.

Idretten får sitt tilskudd fra tippemidlene. Før fikk de 46,5 %, nå vil Arbeiderpartiet at de skal få 64 %, eller 630 millioner kroner mer pr år. Det vil hjelpe til med å ta igjen etterslepet innen anlegg - ikke minst for barn og unge. Det igjen skaper aktivitet og bevegelse, og er et godt håndslag til landets største folkebevegelse, som har stilt såpass godt opp for den spillpolitikken som gir oss tippeoverskuddet som igjen går til idrett, kultur og humanitære organisasjoner.

Det kan forøvrig være verdt å nevne at både FrP og Venstre ønsker å endre spillpolitikken, og dermed forutsigbarheten for tippemidlene.

Kulturen får idag 12 % direkte fra tippemidlene. Dette utgjør omlag 415 millioner kroner per år. Så får Humanitære organisasjoner 18 %. 24 % går inn i statskassa til fordeling i Statsbudsjettet.

Forslaget fra Arbeiderpartiet går ut på å fordele de 24 prosentene som går til statskassa med 6 % ekstra til kultur og 18 prosent ekstra til idrett. Begrunnelsen står ovenfor, og gir da altså 630 millioner kroner mer til idretten og 200 millioner mer til kultur fra tippemidlene. I tillegg kommer bevilgningene over statsbudsjettet til kultur.

Forutsigbarhet

Mange har sagt at det er mer forutsigbart å få penger fra tippemidlene, og at risikoen for kutt i kulturbudsjettet gjør det usikkert å få penger derifra. Derfor mener de det galt å innføre en ny tippenøkkel, slik Arbeiderpartiet vil. 

Mon det; Idretten har fått hele sin bevilgning fra tippemidlene siden 2005. De har stort sett stått stille, mens Kulturbudsjettet har økt med over 3 mrd kroner. Den kulturelle skolesekken har ikke fått kompensert lønns- og prisstigning via tippemidlene, og overskuddet i Norsk Tipping har gått ned de siste årene, slik at man nå tærer på egenkapitalen for å betale ut det vedtatte overskuddet.

Uansett er det en interessant analyse å ha større tro på det norske folks tippevaner, enn deres arbeids- og skatteevner når det gjelder tilgangen på midler til kultur. Inntektssiden til det norske statsbudsjettet finnes det nemlig ikke maken til i hele verden, både når det gjelder vår høye sysselsetting, og selvfølgelig våre oljeinntekter. Jeg holder en knapp på at arbeidsevnen og oljereservene er tryggere enn tippeoverskuddet, om jeg skulle velge, altså...

Dessuten er det jo også slik at om man skulle få et flertall der FrP og Venstre får innflytelse på spillpolitikken, så ramler jo spillmonopolet, og dermed også inntektsgrunnlaget for de som får sine bevilgninger fra tippemidlene. Det er jo denne spillpolitikken idrettens organisasjonen så heltemodig har vært med på å forsvare.

Kutt med blå regjering

En mørkeblå regjering vil sannsynligvis kutte i kulturbudsjettene, men de kan jo like gjerne endre tippenøkkelen. De vil jo i så fall ha flertall for begge deler, og dermed er ingenting spesielt forutsigbart med ei regjering hvor man gir FrP innflytelse.

Så spør noen om hvorfor ikke idretten kan be om en plass på statsbudsjettet istedenfor en større andel av tippemidlene. Det første poenget er knyttet til at det er viktig for å sikre legitimiteten i spillpolitikken at idretten finansieres derifra. Det andre poenget er mer av hensyn til kulturen. Jeg tror hverken landets teatre, symfoniorkestre eller jazzscener har godt av å havne i kamp med fotball, håndball og vinteridrettene. Den kampen om midler vil bli uutholdelig om man skulle risikere et annet flertall en dagens på Stortinget.

Alt i alt er det mye som blir uforutsigbart med en FrP-dominert Høyreregjering eller om Venstre får innflytelse på spillpolitikken, men det er langt mer forutsigbart for kulturen alene på Statsbudsjettet, enn i kamp med idretten på to arenaer.

Oppsummert så får idretten med Arbeiderpartiets forslag 630 mill kroner mer pr år, mens kulturen samtidig får en vekst som vil utgjøre omlag 2 000 mill kroner (2 mrd) pr år fra 2014 (1 pst av Statsbudsjettet 2014 framregnet). Bare i år fikk kulturen en økning 640 mill kroner i Statsbudsjettet (Pressemelding fra Kulturdepartementet).

Jeg synes med andre ord at kulturorganisasjonene nå bør legge ned stridsøksa. Det finnes gode grunner til å kritisere prosess, pedagogikk og informasjon underveis og forut for vedtaket på Arbeiderpartiets landsmøte, men nå som også Statsministeren og både den nåværende og forrige Kulturministeren har forsikret Kulturløftet, burde kulturorganisasjonenes tillitsvalgte bidra til å opplyse sine medlemmer om at det framover kommer MYE MER penger til kultur enn til idrett, selv med ny fordeling av tippenøkkelen. Dessuten bør de fortelle at det mest urforutsigbare for kulturen som finnes er er å slippe løs en borgerlig regjering på landets kulturpolitikk.

En liten tur inn i hjernen på jakt etter hukommelsen

Ekteparet May-Britt og Edvard Moser er blant verdens fremste hjerneforskere. De forsøker å kartlegge hvordan hjernen skaper hukommelse, og har publisert en rekke vitenskapelige gjennombrudd i samarbeid med forskerne ved Centre of the Biology of Mind (CBM) ved NTNU i Trondheim.

Senteret er også et av Kavli-instituttene som den norsk-amerikanske filantropen Fred Kavli har brukt sin store formue på å støtte. Les mer om Kavli-fondene her: The Kavli Foundation

Hør samtalen mellom May-Britt og Edvard om hva de har funnet ut i sin jakt etter hukommelsen her:

En spasertur i historien med Sigbjørn

Sigbjørn Johnsen tar deg med på en liten vandring i Arbeiderpartiets historie. Se og hør her:

Hør ordfører Rita tale til landsmøtet i Arbeiderpartiet

Hør Jens Stoltenberg introdusere ordfører i Trondheim - Rita Ottervik, samt henne tale til Landsmøtet i Arbeiderpartiet her:

Trond Giske taler til landsmøtet

Se Trond Giske tale om verdiskaping og arbeid til alle på Arbeiderpartiets landsmøte her:

Velferdens helter fortjener bedre!

Har holdt innlegg om rett til heltids stilling innen helse- og omsorgssektoren for Arbeiderpartiets landsmøte. Under kan du se opptak fra innlegget og under der igjen følger selv innlegget. Har forøvrig også vært i debatt med Spekters forhandlingsleder om sykepleiere og arbeidsmoral på Dagsnytt Atten. Se og hør her: Sykepleiere får ikke sitte på café

Se video her:



Kjære landsmøte!

Dette skjedde forrige helg:
Klokka 22 lørdag kveld ringer telefonen. Hun har akkurat satt seg ned, barna er lagt og hun har sett fram til en rolig og kanskje tidlig kveld.

Det er sykehuset som lurer på om hun kan jobbe nattevakt om ett kvarter. Lysten på å si nei er stor, men med kun 75 % stilling i uønsket deltid, deltar hun i den evige konkurransen om ekstravakter på sykehuset. Hun vet at dersom hun sier nei minker sjansen for å bli spurt igjen, så hun drar. Hun har ikke råd til annet.

Vi hører historier om hjelpepleiere som i 30 år har ønsket seg heltidsstillinger, men som fortsatt er avspist med 60 prosent eller mindre deltid.

Vi vet at vikarbruken øker og at alt for mange ikke lenger orker dette kjøret. De velger seg inn i andre yrker, fra en sektor som tørster etter arbeidskraft i årene framover.

Hver eneste dag, og natt – året rundt – hverdager som helger og helligdager; løfter, pleier og trøster omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og sykepleiere medmennesker som trenger det i landet vårt.

Vi som i ulike faser av livet har møtt dem, lar oss ofte overvelde over smilene, omsorgen og overskuddet de viser oss som pårørende eller i situasjoner vi selv trenger hjelp. Dette er landets varme hender.

Kjære landsmøte, dette er velferdens helter. Og; de vet hva hardt arbeid er.

De arbeider til en lav lønn og tar sine vakter til ubekvemme tider. De fortjener vår største respekt, men opplever alt for ofte at de tilbys små stillinger, midlertidige ansettelser og en lite forutsigbar hverdag ifht arbeidstid.

Og hvordan skal våre unge som velger denne yrkesvegen, på vår oppfordring ,få seg lån når alt de kan vise til er en midlertidig stilling, eller fast arbeid i 20-30-40-50 prosent stilling? Hvordan skal de får ro og overskudd til familie- og hverdagsliv?

Derfor er det svært gledelig at Arbeiderpartiet nå går foran og tar ansvar gjennom forslagene i utvalget Rigmor ledet. Men det må ikke stanse der; og vi må ikke overlate ansvaret til arbeidstakerne alene å omorganisere arbeidsdagen sin for å gå opp. Og Helga; dette kommer også til å koste penger.

For fortsatt vil det mangle utlysing av hele stillinger. Fortsatt vil vikarbruken øke og fortsatt vil telefonene kime i alle ukas dager med spørsmål om ekstravakter for å fylle opp ufrivillige deltidsstillinger, om ikke vi som arbeidsgivere i landets helseforetak og kommuner bidrar med ressurser og politisk handlekraft.

På Dagsrevyen for to dager siden hørte vi Statens forhandlingsleder sjikanøse omtale arbeidstakerne i helse- og omsorgssektoren:

”Jeg synes alle, kanskje særlig sykepleiere, må opp-prioritere verdien av arbeid. (…) Da kan verken sykepleiere eller andre bruke tiden de kunne stilt til rådighet for arbeidslivet på å sitte på kafé eller gå på Sats...”

Landsmøte; landet er ikke tjent med en forhandlingsleder, som på vegne av Staten - og vår regjering - sjikanerer hardt arbeidende arbeidstakere. Her må regjeringen reagere. Her må regjeringen rydde opp.

Kjære landsmøte, la oss være enige om at denne gangen; denne gangen skal vi reise hjem for å rydde opp. La det være oss som endelig tok ansvaret for anstendige arbeidstidsordninger og et bedre og mer forutsigbart arbeidsmiljø for landets titusener av slitere innen helse og omsorg.

Takk for oppmerksomheten!

Meget godt innlegg av Eva på landsmøtet

Lederen i Sør-Trøndelag Ap, og stortingsrepresentant, Eva Kristin Hansen - holdt et meget godt innlegg på Arbeiderpartiets landsmøte. Se og hør innlegget her:

Følg landsmøtet i Arbeiderpartiet 2011

Satsing på Eldreomsorg. Hør Rita og Jens.

Statsminister og partileder Jens Stoltenberg holdt en meget god tale om utfordringene innen helse og eldreomsorg, men ikke minst hvilke svar Arbeiderpartiet vil gi på disse utfordringene. Les mer i Adresseavisen: Mange tusen eldre skal få en bedre hverdag

Se video med Rita og Jens om eldreomsorg her:

Staten må vurdere sitt forhold til Spekter

Spekters sjikanøse utfall mot sykepleierne igår på NRK Dagsrevyen vitner om en holdning hos arbeidsgiverorganisasjonen som samfunnet og Staten som arbeidsgiver ikke er tjent med.

Viseadministrerende direktør i Spekter sa følgende (Dagbladet):

- Det er en tendens nå til at folk velger fritid framfor arbeidstid. Jeg synes alle, kanskje særlig sykepleiere, må opp-prioritere verdien av arbeid. Skal vi få nok arbeidskraft i denne sektoren når eldrebølgen kommer så må folk jobbe mer. De må forstå at de må delta på denne dugnaden. Da kan verken sykepleiere eller andre bruke tiden de kunne stilt til rådighet for arbeidslivet på å sitte på kafé eller gå på Sats, da må vi delta i arbeidslivet.

Utfallet mot alle landets helse- og omsorgsarbeidere mangler sidestykke i norsk arbeidsgiverpolitikk i moderne tid, er nærmest en oppfordring til landets unge om å velge seg andre yrkesveger. Norge trenger at flere unge velger omsorg som yrkesveg i årene, men da kan ikke arbeidsgiveren stå på Dagsrevyen sjikanere sykepleiernes arbeidsmoral og forlange at de nærmest skal bedrive ulønnet dugnadsarbeid i arbeidstida.

Om ikke Spekter legger seg paddeflate og forhandlingslederen trekker seg, må Staten finne en ny måte å håndtere sitt arbeidsgiveransvar på.

Angrepet på sykepleierne viser også at landsmøtet i Arbeiderpartiet nå må fatte krystallklare vedtak om heltid/deltid.

Ja til Jonas - Oslo bør ta ansvar

Det er en særdeles god idé å velge våre beste politikere inn i partiets sentralstyre. Derfor bør Jonas Gahr Støre velges inn. Det er derfor underlig at Oslo Arbeiderparti ikke finner det naturlig å prioritere ham til dette vervet, men må overlate til resten av landsmøtet å ta ansvar for Jonas, selv om de allerede har tre menn valgt til sentralstyret. To av dem i de mest sentrale posisjonene som leder og partisekretær.

Det er forøvrig underlig lite prinsipielt å endre partiets lover (i strid med vedtektenes forslagsfrister) for å dekke over Oslo Arbeiderpartis manglende evne til å prioritere sine kandidater til sentrale tillitsverv.

Alle andre fylker må foreta slike prioriteringer, og alle andre fylker foreslår stort sett en kvinne og en mann, men Oslo greier ikke dette. Det finnes endog fylker som ikke er representert i sentralstyret, og i Nord-Norge er sedvanen at man roterer på hvilket fylke som skal være representert i sentralstyret. På Vestlandet sliter vi med oppslutningen, og har som uttalt mål å vinne tilbake posisjonen vår der. Rita Ottervik er ordfører i den største rødgrønne byen i landet, og kunne tilført sentralstyret mange gode vurderinger knyttet til kommunenes utfordringer innen eldreomsorgen og skolene, feks. Om sentralstyret skal utvides, burde kanskje disse stemmene fra partiorganisasjonen vært vurdert også?

Sentralstyret består av Arbeiderpartiets fremste tillitsvalgte, representativt valgt fra ulike deler av landet, og med ulik bakgrunn og alder. Det finnes gode grunner til å utvide sentralstyret, men det er vel neppe mangelen på menn rundt 50 år fra svært sentrale strøk som preger Arbeiderpartiets mest sentrale organer, selv om jeg er enig med Jens om at både han og Jonas er særdeles gode representanter for befolkningsgruppen menn mellom 50 og 60 :-) (VG)

Oppsummert burde Oslo Ap selv ta ansvar for å prioritere sine kandidater til sentralstyret, ikke overlate til en fortvilt valgkomité å ty til merkverdige krumspring i vedtektenes gråsoner for å gi plass til et selvfølgelig sentralstyremedlem. Det fortjener ikke Jonas, og det fortjener ikke Arbeiderpartiet.

Trøndersk som eget fag i skolen

Det har lenge vært kjent at Norgeshistorien nærmest kun hadde bestått av permene, om det ikke hadde vært for Trøndelag. Vi ser det samme i stadig flere sammenhenger, så det er på tide at dette nå tas på alvor.

Derfor er det gledelig at det nå vurderes å innføre trøndersk som eget fag i skolen for hele landet. Både for at flere skal kunne beherske dialekten, men også for at våre oppvoksende slekter bedre skal kunne forstå hvordan det moderne Norge har trådt fram.

Gjennom 100 år har NTNU i Trondheim utdannet landets teknologer, ingeniører og forskere, og det meste av landets eventyrlig verdiskaping basert på våre naturressurser ville vært utenkelig uten kunnskapen fra NTNU og SINTEF.

- Om flere lærer seg trøndersk, vil terskelen for å studere i Trondheim bli lavere, og de nye studentene vil raskere forstå de avanserte forelesningene.

I disse dager kommer Åges nye plate, nok en gang til enstemmige ovasjoner fra en samlet norsk presse. Det samme skjer hver gang Dum Dum Boys slipper plate eller turnerer. De fleste talentkonkurransene ender også med trøndersk seier. Uten Trøndelag ville norsk musikkliv vært tynne greier.

- Med trøndersk på timeplanen vil flere av landets artister kunne synge på trøndersk og dermed kunne oppnå raskere suksess.

Nidarosdomen som nasjonalt symbol ruver i landets bevissthet, og Olavsarven har i snart 1000 år trukket pilegrimer fra hele Europa til Trondheim. Nå vokser Olavsmyten videre og strømmene av pilegrimer øker for hvert år.

Innenfor både sommer- og vinteridretten er Trøndelag dominerende. Det er nok å minne om siste Ski VM, men også historisk er det stort sett alltid en trøndersk medaljekandidat i internasjonale vintermesterskap. Lagidrettene har også over år vært dominert av trønderske lag, og det er verdt å minne om Norges eneste OL-gull på 800 meter.

Og da har vi ennå ikke snakket om den vakre og varierte naturen, den fantastiske maten og de grensesprengende bedriftene som finnes i Trøndelag.

Derfor er vi også glade - på vegne av resten av landet - for at trøndersk nå endelig ser ut til å bli eget fag i skolen.