Monsterbroa i Hardanger

Har vært på debatt med lobbyfirmaet "Bevar Hardanger AS", som eies av næringslivsmannen Johan Fredrik Odfjell - på Politisk kvarter (hør her: Politisk kvarter 31. januar 2011).

Bakgrunnen for debatten var et oppslag i VG på søndag, hvor jeg uttalte meg om de som har kjempet igjennom en diger bru med brospenn lengre enn Golden Gate og brotårn over 200 meter høye, samtidig som de protesterer høylytt mot nye kraftlinjer som frakter fornybar og miljøvennlig kraft. For meg virker protesten om Mijømastene noe søkt så lenge man aksepterer ei Monsterbro over samme fjorden. På bildet over (kilde: Hardangerfolk), vises tunnelåpningen, byggingen av det ene brotårnet, samt kraftlinjen som henger over fjorden (det henger nemlig linjer over Hardangerfjorden idag, uten at turistene har boikottet fjorden av den grunn). Ser du linja? Ser du tunnelåpningen og brotårnet?

Statnett har dokumentert godt at kraftsituasjonen i Bergen er kritisk. Spesielt er det fare for utfall (at det går i mørkt) vinterstid. Det er dårlig med magasinkapasitet, og om noen av de andre linjene som forsyner området faller ut kan det ta dager før strømmen er tilbake. Dessuten var det nesten 2000 timer med kritisk anstrengt nett i området i 2010. Dette innebærer at toppkapasiteten i nettet presses til det ytterste og øker faren for utfall. Les notatet fra Statnett her: Vurdering av behov for Sima-Samnanger.

Jeg skal egentlig ikke blande meg oppi om Bergen vil gamble på at lobbyfirmaet "Bevar Hardanger AS" har mer peiling på strømsikkerhet og -forsyning enn Statnett, de får selv velge. Mitt anliggende er at angrepet på Miljømastene for fornybar energi smitter over på planene om å bytte ut dagens luftspenn over Stor- og Hjørundfjorden på Nordvestlandet. Også der kommer kravet om sjøkabel stormende. Helt meningsløst siden dagens linjer over fjordene blir hengende selv om man legger sjøkabel, slik at sjøkabel kun vil forsinke og fordyre nødvendig kraftforsyning til Midt-Norge, samtidig som det representerer et ytterligere naturinngrep. Har utdypet dette her: Monsterbløffen om kraftledninger

Det blir dyrt og forsinket også i Hardanger (VG). Hardangerfjorden er dessuten 850 meter dyp, og sjøkabelen skal ned dette stupet, enkelte plasser er det overheng og flere plasser stor fare for ras, slik at beredskapen for Bergen ikke blir særlig bedre, og et evt sjøkabelbrudd kan ta måneder å fikse. Men regninga blir stor, og den kommer til alle oss andre i landet på nettleia. Jeg vil ikke betale.

Her i Midt-Norge ønsker vi oss at Statnett plukker ned de gamle linjene som henger over Stor- og Hjørundfjorden på Nordvestlandet, og erstatter dem med nye linjer og luftspenn med større kapasitet. De vil vises mindre i terrenget og de vil forsyne Midt-Norge med nødvendig, miljøvennlig og fornybar kraft.

Også vi vil satse kraftig på energiøkonomisering (2 TWh på 3 år), men vi innser at mye av ENØK-satsingen vil gå med til å dekke økt kraftbehov i vår kraftforedlende industri, til å erstatte oljefyrer, samt dempe veksten i kraftforbruket. Dette er viktig og vi jobber også med å bli pilotregion for Smartnett, men vi vil uansett trenge nye ledninger for å distribuere kraften inn og ut av regionen. Se her: Krav om kraftløsning for Midt-Norge

Norge har gjennom de grønne sertifikatene forpliktet seg til å produsere 13 TWh ny, fornybar kraft. Denne kraften vil komme fra småkraftverk og vindmøller. Denne kraften må også distribueres. Derfor trenger vi mer kapasitet i linjenettet. Derfor trenger vi nye Miljømaster.

Mer om kraft i VG.

Forøvrig anbefaler jeg denne bloggposten fra Vox Populi: Monstrene i Hardanger

Oppdatert 1. februar: Nå sier utvalgene som har vurdert sjøkabel at den vil bli 3,4 mrd kr dyrere og vil ta 5 år lenger tid å bygge. Jeg håper bergenserne satser på ENØK, det er det viktigste virkemiddelet vi har for å løse energiutfordringen, men jeg tror det blir vel optimistisk å håpe at det løser effektproblemene tidsnok (VG).

Jens hører på Rita

Trondheim har under Arbeiderpartiets ledelse fått 200 nye sykehjemsplasser. Vi har pusset opp 14 skoler. Vi var den første storbyen som skapte full barnehagedekning.

Og når nå Jens sier han gjør som Rita sier, fører til enda fler sykehjemsplasser og ikke minst flere omsorgsboliger i Trondheim.

Regjeringen øker nemlig tilskuddet til bygging av sykehjem og omsorgsboliger med totalt 2,5 milliarder kroner og styrker mulighetene for samarbeid med boligbyggelag og andre private ved utbygging av sykehjem og heldøgns omsorgsplasser. Det er bra vi har en ordfører i Trondheim som blir lyttet til og som har gjennomslag hos landets politiske ledelse.

Se her:

Betal gjeld først!

Helseministeren sin avklaring ifht Molde sykehus (VG), må bety at Helse Midt-Norge revurderer sin budsjettstrategi.

For det første må "Magnussen-fordeling" (objektive kriterier på samme måte som på landsbasis. Se her: Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak) innføres også innen denne helseregionen, slik at det blir en rettferdig fordeling av ressursene internt i regionen.

Dernest må selvfølgelig Helse Midt-Norge betale ned på gjeld før de sparer opp ny egenkapital til nye bygg. Det vil bedre totaløkonomien i hele det regionale foretaket, samt dempe en svært urettferdig risiko for sterke kostnadsøkninger ved en evt renteoppgang for St. Olavs Hospital.

Helse Midt-Norge har nemlig lagt tilnærmet hele lånebelastningen for nye St. Olavs Hospital på sykehuset. Dette er urimelig, og gjør at det i realiteten blir budsjettdisiplinen på St. Olavs som skal skape overskudd i Helse Midt-Norge for å utløse egenkapital til nytt sykehus på Nordmøre/Romsdal. Denne hjelpen får ikke St. Olavs.

Det blir vanskelig å motivere De ansatte ved St. Olavs til å jobbe stadig mer effektiv hvis alle pengene de sparer skal gå til nytt sykehus i Molde eller økte renteutgifter mens de andre helseforetakene i regionen skjermes.

Helse Nordmøre og Romsdal er forøvrig det eneste av helseforetakene i regionen som nå styrer mot betydelig underskudd.

Har blogga om dette tidligere også: Sykehus - noen må besinne seg


- Posted using BlogPress from my iPhone

Bra! Heltid en rettighet - deltid en mulighet!

Innenfor helse- og omsorgssektoren går det mange ansatte i deltidsstillinger med håp om en fulltids stilling. Heltid må være en rettighet, og deltid en mulighet, for de som vil.

For mange småbarnsforeldre innen helse- og omsorgssektoren er det utfordrende med deltidsstillinger som i praksis tvinger dem til å ta på seg vakter på kort varsel helg og natt. Dette holder sannsynligvis sykefraværet oppe, og øker gjennomstrømmingen av feks sykepleiere. Flere slutter i faget siden det blir umulig å planlegge tilværelsen som småbarnsforelder og familiemedlem på denne måten. Noe som minker effektiviteten i helsevesenet siden mye erfaring og kompetanse til stadighet må erstattes.

Dette er også et likestillingsspørsmål. Undersøkelser viser at all deltidsbruken blant kvinner skaper lønnsforskjeller mellom kjønnene, i kvinners disfavør.

Eneste måte å få bukt på dette problemet er en kraftig og samordnet innsats både på nasjonalt og kommunalt nivå - i samspill med fagbevegelsen. Det vil koste tid og penger, men alternativet koster allerede for mye i form av slitasje tusenvis av ansatte innen en alt for lite effektiv helse- og omsorgssektor. Kostnaden kan avskrives på bedre helse for hundretusenvis av ansatte, økt effektivitet og sparte kostnader innen helse- og omsorgssektoren på sikt. Det er vel faktisk tvilsomt om Norge vil greie å dekke arbeidskraftbehovet innen helse- og omsorgssektoren på sikt om vi holder oss med en så stor andel ufrivillig deltid som i dag.

Internasjonale undersøkelser (senest presentert på NHOs årskonferanse 2011) viser også at det er deltidsarbeidet som utgjør den største arbeidskraftreserven i Norge. Vi ligger på topp i andelen sysselsatte, men deltidsandelen er så høy, at vi scorer lavere på arbeidstid.

Fylkestinget i Sør-Trøndelag sa i sin høringsuttalelse til Helse Midt-Norges strategiplan 2020, klart ifra om at vi ikke vil bli med på noen strukturdiskusjon i sykehusene begrunnet i mangel på kompetent arbeidskraft, før Helse Midt-Norge og St. Olavs Hospital løser heltid-/deltidsproblemene.

Systematisk arbeid med denne problematikken fungerer. Det viser ikke minst erfaringer fra vår egen virksomhet i Sør-Trøndelag Fylkeskommune.

Derfor er det nå gledelig at Helseministeren også løfter denne saken (VG).

Vis din støtte å bli med i støttegruppa på Facebook: Heltid en rettighet - deltid en mulighet, for de som vil

Trondheim Høyre skal derimot ha ros for at de er ærlige. Se Høyres Lars Tvete argumentere iherdig mot retten til heltidsstillinger, som visstnok er noe fanteri som Fagforbundet har funnet opp her:

RIP Ole Kopp

Trist å høre at Ole Kopreitan er død (VG). Minner ham med bildet Rolf Groven laget på oppdrag fra LO i forbindelse med hans 60 års dag i 1997. Hans lange kamp mot atomvåpen skylder vi ham å holde levende.

Se bildet her:



Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Unported lisens.

- Posted using BlogPress from my iPad

En mer rettferdig innvandringspolitikk

Har kronikk i Adresseavisen idag. Her er den:

En mer rettferdig innvandringspolitikk

Summum jus, summa injuria er et av Ciceros mest berømte sitater (Om pliktene, 1.33). Oversatt til norsk er betydningen noe à la: Den største rett, kan skape den største urettferdighet. Med andre ord at om man tolker lovens bokstav for strengt, kan man komme i skade for å krenke lovens ånd. Det er fortsatt et viktig rettsprinsipp at en domstol ikke bare skal avgjøre saken etter den strenge rett, men også etter fritt skjønn ta hensyn til hva som etter de særlige omstendigheter vil være rimelig eller hensiktsmessig.

Jeg tror det er bred oppslutning om en streng og restriktiv asylpolitikk i Norge. Norge alene kan ikke løse verdens flyktningeproblemer, og vi må være bevisste på at de vi slipper inn i landet vårt er de som har behov for beskyttelse, og at de som får avslag sendes raskt tilbake. Derfor har jeg også støttet regjeringens innstramminger de siste årene. Det har etter min mening vært nødvendig, selv om retorikken har vært unødig krenkende innimellom, som da Stokkan Grande i 2007 ba de afghanske flyktningene fortsette vandringen fra Trondheim-Oslo til fots videre til Afghanistan.

Men oppslutningen om en streng og restriktiv asylpolitikk forutsetter også at den er rettferdig. Det må den være på to måter; den første er at det må være likebehandling av like saker, den andre er at det må kunne tas menneskelige hensyn i særlige tilfeller, slik både loven og forskriftene åpner opp for.

Det jeg har reagert på i saken om Maria Amelie/Madina Salamova, er mangelen på rettferdighet ifht det andre punktet. Det er helt urimelig å forvente at en 18 åring skal forlate videregående skole, alle sine venner og hele sitt nettverk - for å reise alene tilbake til et land hun forlot som 12 åring. Det er nettopp denne rimelighetsbetraktningen jeg mener mangler i denne saken. Hun har vært brakt opp i en form for tvangssituasjon av sine foreldre, som norsk rett ville ha hensyntatt i, nær sagt, alle andre saker, og Norge har latt henne gå på skole og universitet, og dermed bidratt til å gi henne en ”særlig tilknytning til riket”.

Da blir det for meg ikke rimelig at avslaget vektlegger hennes ulovlige opphold i så stor grad at innvandringspolitiske hensyn trumfer de åpenbart humanitære forholdene loven omtaler.

Flere jurister peker på at det er rom innenfor dagens regelverk til å løse slike saker. Dr.juris Vigdis Vevstad sier for eksempel til Nettavisen 18. januar: - I Utlendingsloven har man en humanitær paragraf, § 38 (humanitære forhold og særlig tilknytning til riket), som gir rom for å vise humanitært skjønn, men det har blitt så innsnevret i praksis. Flere sier det samme.

Jeg håper intenst denne saken får sin endelige avklaring snart, både til beste for Maria Amelie, de andre papirløse som befinner seg i situasjoner som henne, men også for norsk innvandringspolitikk. Vi trenger bred oppslutning om en streng og restriktiv innvandringspolitikk, men om den ikke kan romme gode løsninger på enkelttilfeller som Maria Amelies, eller andre, mister politikken sin legitimitet.

Det er en skjør balansegang mellom innvandringspolitiske hensyn og humanitære forhold som må defineres bedre. Vi trenger sannsynligvis ikke en gang å skrive om loven.

Norge er forøvrig ikke alene om å diskutere utfordringen med såkalt ”papirløse”. Senest 18. desember brukte dessverre et Republikansk mindretall i USAs senat såkalt filibuster for å blokkere DREAM Act (Development, Relief and Education for Alien Minors). Kort oppsummert et lovforslag som skulle hindre at papirløse immigranter som var kommet ulovlig inn i USA sammen med foreldrene, som barn, skulle straffes for foreldrenes valg. Isteden skulle de få muligheten til å bli amerikanske om de forpliktet seg til militærtjeneste eller utdanning. Forutsetningen var at de hadde fått grunnutdanning og vært i landet i over fem år. Selv den konservative republikaneren Mike Huckabee (som nå topper meningsmålingene som ny republikansk presidentkandidat) har argumentert sterkt for DREAM Act. Obama har kalt nederlaget sin største skuffelse som President.

22 av 27 EU-land, deriblant Finland, Sverige og Nederland har de siste ti årene regulert eller legalisert papirløse. Spania legaliserte 700 000 papirløse i 2005. Resultatet var bla reduksjon av ulovlig innvandring. I Frankrike har for eksempel utenlandske borgere som fyller 18 år normalt krav på statsborgerskap hvis de har gått på skole i Frankrike i minst tre år.

Regjeringen arbeider nå med en Stortingsmelding om barn på flukt. Det er min bønn at vi nå bruker anledningen godt.

AUF har lagt fram tre konkrete og konstruktive forslag for regjeringen:

- Alle som har vært ulovlig i Norge mer enn fire år, skal ha rett på å få søknaden sin behandlet på nytt. Dette vil gi mennesker som Maria Amelie en mulighet til å bli vurdert uavhengig av søknaden til hennes foreldre.

- Sette alle vedtak om mindreårige eller daværende mindreårige i bero inntil stortingsmeldingen om barn på flukt er behandlet av Stortinget.

- At alle saker som omhandler barn må avgjøres i stornemnd, ikke kun av nemndsleder som tilfelle var i Maria Amelie-saken.

Maria Amelie har gitt oss ny innsikt gjennom sin historie. Det bør føre til at vi endrer praktiseringen av humanitærparagrafen, det holder ikke at vi bare øker anledningen for å søke arbeidstillatelse slik at Maria Amelie kan komme tilbake. For da ender saken med å dreie seg kun om henne og de mest ressurssterke blant de papirløse, og det gjør den jo ikke.


- Posted using BlogPress from my iPad


VG

Fire kilometer kortere kø inn til Trondheim

Miljøpakken virker. Fra 2009 til 2010 var veksten i antallet som reiste med kollektivtrafikk i Trondheim i snitt 4000 flere reiser pr dag. Nedgangen i biltrafikken var på 10 prosent.

Trondheim er kåret til landets beste by å bo i, samtidig som vi stiger på statistikkene som den mest næringsvennlige byregionen i landet. Sammen med populariteten og kvaliteten ved vårt Universitet og Høgskole, medfører dette sterk befolkningsvekst. De neste 20 årene vil byregionen vokse med nesten 70 000 mennesker. Det vil være helt umulig å ta unna denne veksten i transportbehov uten at vi får flere til å reise kollektivt.

Derfor er det nå gledelig å høre at veksten i kollektivtrafikk øker kraftig inn fra nabokommunene etter at vi satte ned prisen kraftig og satte opp flere busser fra de nærmeste kommunene fra nyttår. Bare siden nyttår har veksten vært på 1200 flere bussreisende pr dag. Dette utgjøre ifølge Vegvesenet 1000 færre biler, eller tilsammen fire kilometer kortere bilkø.

Se mer i repartasjen her:

Gratulerer med to års dagen, Barack Hussein Obama

Liker dramaturgien. Fra: - Are you prepared to take the oath Senator? Til: - Congratulations Mr President.

Se her:

FrP pop fra USA :-)

Siv Jensens forbilde Sarah Palin (Aftenposten) har fått sin egen egen hyllestlåt. Artistene er tydeligvis også, som FrP, begeistret for Tea Party-bevegelsen (Aftenposten).

Uansett; artig låt og musikkvideo. Nesten en halv million har sett den til nå. Se den her:

Newt Gingrich to Sarah Palin: 'Slow Down' - George Stephanopoulos' Bottom Line

Newt Gingrich to Sarah Palin: 'Slow Down' - George Stephanopoulos' Bottom Line

Summum jus, summa injuria. La Maria Amelie bli unntaket som bekrefter regelen

Lagmannsretten slutter seg til tingrettens kritikk av politimyndighetens manglende aktivitet med hensyn til å følge opp at fremstilte etterkom vedtaket om utreise. Hun har tatt sin utdannelse her i landet og må således ha etterlatt seg spor om at hun var her.

Summum jus, summa injuria er et av Ciceros mest berømte sitater (Om pliktene, 1.33). Oversatt til norsk er betydningen noe à la: Den største rett, kan skape den største urettferdighet. Med andre ord at om man tolker lovens bokstav for strengt, kan man komme i skade for å krenke lovens ånd. Det er jo nettopp derfor vi har billighetsbegrepet i norsk rett. Altså det at en domstol ikke bare skal avgjøre saken etter den strenge rett, men også etter fritt skjønn ta hensyn til hva som etter de særlige omstendigheter vil være rimelig eller hensiktsmessig. Ofte henviser loven selv til at avgjørelsen skal treffes etter billighet. (SNL)

Jeg tror det er bred oppslutning om en streng og restriktiv asylpolitikk i Norge. Norge alene kan ikke løse verdens flyktningeproblemer, og vi må være bevisste på at de vi slipper inn i landet vårt er de som har behov for beskyttelse. Derfor har jeg også støttet regjeringens innstramminger de siste årene. Det har etter min mening vært nødvendig, selv om retorikken har vært unødig krenkende innimellom (Klassekampen).

Men oppslutningen om en streng og restriktiv asylpolitikk forutsetter også at den er rettferdig. Det må den være på to måter; den første er at det må være likebehandling av like saker, den andre er at det må kunne tas menneskelige hensyn i særlige tilfeller. Det åpner da også både loven og forskriftene opp for (Lovdata).

Det jeg har reagert på i saken om Maria Amelie, er mangelen rettferdighet ifht det andre punktet. Jeg mener det er helt urimelig å forvente og forlange at en 18 åring alene skal forlate skolebenken på videregående, alle sine venner og hele sitt nettverk - for å reise tilbake til et land hun ble fraktet ifra av sine foreldre som 12 åring. Det er nettopp denne rimelighetsbetraktningen jeg mener mangler i denne saken. Hun har vært brakt opp i en form for tvangssituasjon av sine foreldre (Klassekampen). Det blir for meg urimelig at hun skal belastes dette når hennes sak blir vurdert. I avslaget legges det nemlig vekt på hennes ulovlige opphold, slik at det ikke samlet sett gir grunnlag for å gi henne opphold på grunn av særlig tilknytning til riket.

Jeg håper intenst denne saken får sin avklaring snart, både til beste for Maria Amelie, de andre papirløse som befinner seg i noenlunde like situasjoner som henne, men også for norsk innvandringspolitikk. Jeg tror fortsatt på en restriktiv innvandringspolitikk, men jeg tror også at den ikke må utelukke gode løsninger på slike saker som vi har sett de siste dagene. Vi trenger bred oppslutning om en streng og restriktiv innvandringspolitikk, men om den ikke kan romme gode løsninger på enkelttilfeller à la Maria Amelie, mister den også sin legitimitet.

La Maria Amelies situasjon bli unntaket som bekrefter regelen. Om dagens forskrifter og praksis utelukker en slik mulighet (noe jeg tviler på), kan det sannsynligvis gjøres gjennom en ny forskrift til §38 i Utlendingsloven. (Forøvrig sier vel Dr. juris Vigdis Vevstad dette mye bedre enn meg på NRK Kveldsnytt (første sak). Se her.) Det vil ikke omfatte tusener på tusener av nye lykkejegere, eller nye papirløse, men det vil bringe en god porsjon menneskelighet inn i et nødvendig strengt regime. Den vil løse situasjonen for Maria Amelie og sikkert ganske mange andre som befinner seg i hennes sted. Og nettopp det siste er mer politikk enn jus.

Lex Amelie bør bli unntaket som bekrefter regelen om en restriktiv innvandringspolitikk.

VG har mer

VL

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,

det var som en stemme talte til meg,

fjern som en underjordisk strøm -

og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!

Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt

I natt har de reist skafottet i gården.

De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full.

og alle kaserner har kjeller ved kjeller.

Vi ligger og venter i stenkolde celler,

vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,

og hvem der kan bli den neste, de henter.

Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?

Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.

Ingen får vite, hva der skal skje oss.

Ennu mer:

Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,

så onde kan ikke mennesker være.

Der finnes da vel skikkelig folk iblant?

Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.

Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!

Verden har glemt oss! Vi er bedratt!

Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap

og tenke på hva der gir vinning og tap!

Du må ikke skylde på aker og fe

og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!

De puster på hatets og ondskapens glør!

De liker å drepe, de frydes ved jammer,

de ønsker å se vår verden i flammer!

De ønsker å drukne oss alle i blod!

Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,

som stimer med sang over torv og gater,

og oppglødd av mødrenes fromme svik,

vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag

med heltemot og med tro og ære -

du vet, at en helt, det vil barnet være.

du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål

og henge igjen i en piggtrådvase

og råtne for Hitlers ariske rase!

Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.

Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.

Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,

på arbeid, på samhold, på kjærlighet!

Men den som ikke vil dø i flokk

får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!

Der er en eneste ting å gjøre:

Verg deg, mens du har frie hender!

Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.

Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst

varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand

steg med et skjær av blod og brann,

steg med en angst så åndeløs,

at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -

Vår tid er forbi - Europa Brenner!

Arnulf Øverland

Den røde fane, 1937

Asylsøker Idol?

Enkelte forsøker å framstille det som om det folkelige engasjementet rundt Maria Amelie (VG), dreier som om en slags "asylsøker-Idol", eller jakt på den asylsøkeren med høyest X-faktor (Flertallet bestemmer). Det er det ikke, og en slik latterliggjøring av denne verdimobiliseringen blant det norske folk, vitner om manglende respekt for det norske folk.

Det folkelige engasjementet vi nå ser er et uttrykk for medmenneskelighet og humanisme, ikke naiv populisme. Det er empati og solidaritet - ikke bare med henne vi har blitt kjent med, men også andre i samme situasjon. Det skal vi være stolte av.

Om å uttale seg om enkeltsaker

Innimellom strider vedtak i enkeltsaker med lovens intensjon. Da kan politikerne som har vedtatt loven mene noe om at enkeltsaken krever at loven endres. Likefullt skal ikke politikere involvere seg i enkeltsaker. Men om man likevel mener enkeltsaken skal kommenteres, bør man vel også la være å gjøre annet enn å ta enkeltsaken til etterretning, når avgjørelse i kompetent nemnd eller rettssystem er fattet.

Derfor blir det litt merkverdig at man med liv og lyst går inn og støtter kompetent myndighets vurderinger, og ikke bare tar konklusjonen til etterretning i enkeltsaker. Det gjør det jo for eksempel vanskelig om saken ankes og får en ny rettsvurdering som vektlegger skjønnet annerledes, og ender med en annen konklusjon.

Jeg tror det er klokt å ta enkeltvedtak til etterretning, med mindre man mener de strider med intensjonene i den loven man har vedtatt. Da kan man ta konklusjonen opp til debatt og evt endre regler eller praksis. Hvis ikke har man faktisk begynt å blande seg inn i enkeltsakene.

VG

Maria Amelie skal ikke behandles bedre enn andre

1. Maria Amelie skal IKKE behandles bedre enn andre fordi hun er velformulert og skriver bøker om papirløse. Foreldrene hennes bør forlate landet.
2. Det er foreldrene hennes som har gjort det ulovlige – ikke hun. Det må være helt urimelig å forlange at ei jente på 18 årsdagen sin skal forlate skoleplassen sin på videregående og alle vennene sine for å frivillig reise til et land foreldrene tok henne fra som barn.
3. Det må finnes menneskelighet i systemet, jeg har selv ei jente på 18 og en gutt på 17 år, og kjenner at om loven forlanger slike dramatiske livsvalg av dem på 18-årsdagen, er loven for streng, og utenfor enhver rimelighetsbetraktning i det norske rettssystemet.
4. Om vi har lover som forlanger at vi skal straffes for hva våre foreldre gjorde mot oss som barn, og at vi ikke skal bli selvstendig vurdert som voksne, må loven selvfølgelig endres.
5. Det virker imidlertid som om dagens lovtekst er tilstrekkelig, slik at det holder å endre praksis.
6. Det er enkeltsakene som forteller oss når systemet ikke er, eller praktiseres slik vi ønsker det. Da kan vi foreta politiske grep for å tilpasse lovene slik vi vil ha dem. Det er derfor vi har politikere.
7. Jeg er for en restriktiv, streng og rettferdig innvandringspolitikk, og mener familier som får avslag må sendes ut av landet så raskt som mulig.

VG om saken

Maria Amelie må likebehandles, men også få bli

Det skal ikke holde å skrive bok om å være papirløs, ha godt nettverk, være god i norsk og ha åpenbare talenter, for å få opphold i Norge. Derfor må også Maria Amelies sak likebehandles i forhold til tilsvarende saker.

Derimot bør hun få bli i Norge. Hun bør få papirer på at hun eksisterer, slik hun ønsker, og hun bør få bli her. Hun kom hit som mindreårig, og har siden blitt myndig og voksen. Det burde holde. Hvis ikke loven gir rom for det, holder ikke loven.

Hun skal ha stor honnør for å ha reist en viktig debatt, og vist oss utfordringer vi vet lite om i det norske samfunnet, knyttet til papirløse mennesker i landet vårt. Men akkurat det kan ikke holde som argument for å bli i landet.

Forøvrig må det vel kunne sies at det var særlig umusikalsk å pågripe henne etter et foredrag på Nansenskolen i forbindelse med Nansen-året. Ikke minst med tanke på begrunnelsen bak Nansens fredspris i 1922. Les begrunnelsen her: Award Ceremony Speech

VG har mye mer om saken.

Nyhavna i Trondheim for framtida

Trondheim Arbeiderparti behandler saken om utvikling av framtidas godsterminal for Trøndelag, framtidas havn og framtidig byutvikling i Trondheim. Uttalelsen som ble enstemmig vedtatt finnes under presentasjonen.

Jeg hadde innledning om Nyhavna i et regionalt perspektiv. Du finner presentasjonen jeg brukte her:

Nyhavna i Trheim Ap

View more presentations from toreosa.

En bydel for fremtiden

Arbeid til alle har alltid vært jobb nummer en for Arbeiderpartiet. Den betydelige befolkningsveksten Trondheim vil oppleve i årene som kommer, betyr at vi må ta nye grep for å legge til rette for både flere arbeidsplasser og boliger.

Arbeiderpartiet mener den beste måten å sikre dagens industriarbeidsplasser på, er å sørge for langsiktighet, forutsigbarhet og gode rammevilkår. Nyhavna er et område som er under press. Slik vil det fortsette å være. Målet er å få rett virksomhet på rett plass for å nå våre miljøpolitiske, næringspolitiske og arealpolitiske mål. Da må arbeidsintensiv næring ha sentrale arealer og arealkrevende virksomheter legges utenfor pressområder.

Trondheimsregionen står foran viktige valg for godstransporten. Det er mulig å velge et nytt logistikknutepunkt for Trondheimsregionen som åpner for gode samlede løsninger for jernbane, havn, vei og lufttransport. Dette er en unik mulighet for å sikre framtidsretta løsninger for miljø og godshåndtering i vår region. Dette valget åpner også for spennende muligheter til å skape innovasjonsbydelen Nyhavna.

Trondheim Arbeiderparti ønsker å lede an i debatten om områdets fremtid. Når Nyhavna frigjøres til andre formål enn tradisjonell industri, lager og havne -virksomhet, vil vi kunne skape en av Europas mest spennende kunnskaps og nyskapings bydeler. Nyhavna vil med sine 300 mål kunne bli en miljøvennlig og lett tilgjengelig bydel med nye arbeidsplasser, friområder, kulturliv og havneaktivitet. I deler av området kan det også åpnes for boliger av ulike typer og størrelser. De mest naturlige områdene å se på for dette vil være inn mot dagens byområde. Ikke minst bør muligheten for sosial boligbygging vurderes.

Det er mange viktige bedrifter i Nyhavna i dag som Arbeiderpartiet er opptatt av å gi gode vekst og utviklingsmuligheter. Vi vil derfor arbeide for ny lokalisering med bedre utvidelsesmuligheter i alternative næringsarealer eller i tilknytning til ny havn. Alle skal tilbys gode alternativer som trygger arbeidsplassenes videre drift. En rekke virksomheter er fortsatt riktig å viktig har sin plass i Nyhavna, som en del av den framtidige innovasjonsbydelen. Vi ønsker å forene gode håndtverks- og fagarbeidertradisjoner med utvikling og teknologi for å skape framtidas arbeidsplasser.

Trondheim vokser med nær 3000 innbyggere i året, og vil i 2030 ha passert 220.000 innbyggere. Vår viktigste utviklingsdrivkraft er kunnskaps og forskningsmiljøene i byen. Det er viktig at vi legger opp til en prosess der Nyhavna blir Trondheims nye innovasjonsbydel, der virksomheter får rom til å utvikle seg, der ulike næringsklynger kan etableres og der kunnskap, forskning og næring for godt spillerom.

Nærhet til sjøen er også tilgang til energi. Nyhavna har i dag landets eneste miljønøytrale småbåtslipp. Ambisjonene om å gjøre byens kunnskap om miljø til en naturlig ambisjon og del av byens næringsutvikling kan virkeliggjøres i Nyhavna. Kulturbunker Dora og nærheten til Lademoen gjør at Nyhavna kan bli en fantastisk bydel for nyskapende kultur. Det kan legges opp til en variert boligbygging f.eks i forlengelsen av byen fra Strandveiparken. Mulighetene og ideene er mange, men for å sikre et best mulig resultat er det behov for en helhetlig plan gjennom kommunedelplanarbeidet som er i gangsatt.

Trondheim har med Cicignons og Sverre Pedersens byplaner en stolt tradisjon for byplanlegging, noe som har gitt oss en rekke byrom med spennende kvaliteter. Denne tradisjonen må vi ta med oss når det nå utarbeides en helhetlig plan for Nyhavna. Samtidig skal vi løfte blikket og hente inspirasjon utenfra. Flere byer i Europa har de siste tiårene laget nye logistikknutepunkt utenfor sentrale byområder og skapt nye, levende bydeler ut av sine gamle havneområder. Et helhetlig grep er også mulig fordi det er fellesskapet som disponerer områdene og som derfor kan legge premissene for utviklingen, og ikke ensidige næringsinteresser. Arbeiderpartiet vil derfor være i førersete for å legge rammene for en langsiktig utvikling som legger til rette for nye arbeidsplasser og en byutvikling som er fremtidsrettet.

Trøndelagsmøtet 2011 #trlag

Er ferdig med et utrolig bra Trøndelagsmøtet 2011. Møtte usedvanlig mange engasjerte, kunnskapsrike og kloke mennesker. Gleder meg allerede til Trøndelagsmøtet 2012, som går av stabelen 9.-10. januar 2012 på Rica Hell Hotell.

Over 400 fra forskning, politikk, nærings- og samfunnsliv deltok i år. Mange nye nettverk og vennskap ble dannet. Koblinger som vil bidra til å løfte Trøndelag videre.

Takk til alle deltakere, nå fortsetter jobben med å realisere målene i Trøndelagsplanen.

Du kan se presentasjonen jeg brukte under åpningsinnlegget mitt her:

Trøndelagsmøtet2011

View more presentations from toreosa.

Flaksenal - Leeds 1-1. Irriterende. #LUFC

Utrolig irriterende at Arsenal utligna i siste spilleminutt på hjemmebane i FA-cupen mot Leeds.

Walcott innrømmer dog at han filma for å få straffespark. Det skal han ha: Walcott Admits to Diving

Vi har jo egentlig ikke tid til å spille omkamper, vi skal jo rykke opp. Men, men. Det blir sikkert spennende for Arsenal å spille på Elland Road. Flere av spillerne har vel neppe vært der før, og så gir det noen ekstra penger i potten for Leeds.

Likevel; det hadde vært moro med en reprise fra ifjor da vi grusa ManU: Enkelt! ManU-Leeds 0-1!

VG

Jeg ville gitt den til Xavi

Det er tre nominerte til Ballon d'Or (verdens beste fotballspiller) i 2010. Alle tre fra FC Barcelona. Leo Messi, Andres Iniesta og Xavi Hernandez.

Jeg ville gitt den til Xavi. Den sympatiske og lojale lagspilleren, den presise pasningsspilleren, taktikeren og arbeidsjernet. Men både Iniesta og Messi er så gode og sympatiske, at jeg lever utmerket om en av de to får den. Se hva de tenker i Barcelona om dette her:

Glitrende Statsminister på NHOs årskonferanse #nho2011

På NHOs årskonferanse viste Jens nok en gang at han er Norges suverene Statsminister. Bortsett fra Høyrefolka og FrPerne i salen, tror jeg neppe noen i den mektigste næringslivsforsamlingen i Norge drømte om noen annen Statsminister etter foredraget.

Se selv her:

Nydelig reklame

Synes denne reklamen er bare helt nydelig. Se her:

Barca i VG.

Trondheims "nasjonalsang"

Dette er rett og slett verdens fineste sang til verdens beste by. Trondheimsnatt med Åge og dattera Line Sofie. Se den her: