Lørdag fikk jeg fornyet tillit som Arbeiderpartiets Fylkesordførerkandidat til valget i 2011. Det takker jeg ydmykt for, og skal forsøke å gjøre mitt for at Arbeiderpartiet skal få fornyet sin tillit sammen med våre samarbeidspartnere hos velgerne neste høst.Arbeiderpartiet har bedt oss om å
heve blikket fram mot 2029 i forbindelse med arbeidet med nytt fylkespartiprogram. Det har vi gjort. Nedenfor føler et mulig framtidsbilde for Trøndelag - sett fra 2029. Det fylkesprogrammet vi vedtok for neste fireårsperiode i helga, er de første skrittene for å nå mye av det vi beskriver i vårt framtidsbilde.
Et mulig Trøndelag – sett fra 2029Det er 2029 og vi forbereder vi det store 1000 års jubileet for Slaget på Stiklestad og Vinter OL i Trøndelag til neste år. Vi feirer også at klimagassutslippene i Trøndelag er redusert med over 40 prosent siden 1991 (det norske mål-året), samtidig som hele regionen har løftet seg både økonomisk og befolkningsmessig uten å utarme egne distrikter.Idrett og OL i 2030Trøndelag fikk tildelt Vinter OL som et resultat av en bevisst mangeårig satsing som arrangør av store og små idrettsarrangement i regionen. Satsingen på å bli best i toppen og flest i bredden, løftet både Trøndelag som idrettsnasjon, men økte også breddeidretten i et slikt omfang at Trøndelag framsto som eneste naturlige alternativ da Idrettsforbundet skulle velge norsk OL-kandidat. Utbyggingen av både vinter og sommeranlegg for idrett i hele regionen var en nøkkel til at flere trønderske lagidretter ligger i toppen nasjonalt, samt at flere trønderske utøvere er medaljekandidater til neste års Vinter OL. Rosenborg vinner stadig serien og hevder seg i Europa med en stamme av trønderske spillere, og Byåsen vant Champions League i håndball, samtidig som de trønderske herrelagene også fikk seg et løft med alle de nye idrettshallene.
En bevisst politikk knyttet til
folkehelse og friluftsliv sørget også for at større deler av befolkningen i Trøndelag ble satt i bevegelse, og HUNT registrerer allerede positive helsevirkninger av ”Trønderbevegelsen”.
TransportToget tar under
4 timer fra Oslo til Trondheim og hele Trønderbanen er for lengst elektrifisert med avstikker til Sverige over Meråker, slik at Østersund er blitt nærby til Trondheim. Trønderbanen frakter 3 millioner passasjerer i året, og de siste oppgraderingene til OL har forkortet reisetiden til
75 minutter Oppdal-Trondheim og Steinkjer-Trondheim. Gledelig er det også at elektrifisering av Rørosbanen er godt i gang.
Miljøpakken i Trondheim har økt andelen som går, sykler og kjører kollektivt til 50 prosent, samtidig som Trondheimsregionen vokser raskt og flere forflytter seg inn og ut av byen hver dag. Økt transport med buss, sykkel, el- og hybridbiler har senket klimagassutslippene med nesten 30 prosent i Trondheimsregionen. Superbusstraseene midt i hovedgatene sikrer en effektiv og fleksibel transport inn og ut av byen, slik at Trondheim sentrum framstår stadig mer attraktivt for service, handel, arbeidsplasser og opplevelser.
Vegene til Hitra/Frøya, over Fosen, til Selbu/Tydal, Klæbu og Røros er rustet opp til en standard som senket ulykkestallene og økte transporteffektiviteten for næringslivet.
E6 sørover fra Trondheim ble bygget ut som et helhetlig prosjekt med det nye dobbeltsporet for jernbane, og har bidratt betydelig til at vi har færre trafikkulykker i fylket.
Det nye
logistikknutepunktet i Muruvik/Hell tjener er åpnet og håndterer gods inn og ut av regionen i kombinasjonen båt, bil, tog og fly. Svenskene har fått en etterlengtet havn i vest og Nyhavna i Trondheim er frigjort til en bydel med forskning, næringsliv, kulturarbeidsplasser og boliger. Bydelen har fått internasjonalt ry for sine arkitektoniske løsninger og klima- og miljøvennlige løsninger.
Hele fylket i brukKysten av Trøndelag blomstrer med bedre kommunikasjoner. Fylkeskommunens satsing på videregående skoler i kystrekka har bidratt til å dempe den sterke fraflyttingen kommuner langs andre deler av kysten i Norge har opplevd. Det gir næringslivet og kommunene muligheten til å rekruttere lokal arbeidskraft med god kompetanse. Enten det er som fagarbeidere etter videregående, eller fordi flere flytter hjem etter å ha vært ute i studier og andre jobber.
Den største endringen kom likevel ved etableringen av
Ørland Hovedflystasjon som Norges ene store kampflybase. Stor tilflytting til Fosen og ikke minst nye veger over Fosen til Trondheim og Orkanger, samt en ny mer klimavennlig og raskere hurtigbåt utvidet bo- og arbeidsmarkedet rundt Kampflybasen, og gir fortsatt store ringvirkninger for våre kystkommuner.
Trøndersk
havbruksnæring har flyttet lenger ut til havs ved hjelp av ny teknologi utviklet ved NTNU/SINTEF og testet ut på Valsneset i Bjugn. Færre arealkonflikter og at man fikk bukt med luseproblemer, slik at villaksen fortsatt går opp i de trønderske elvene, gjør Trøndelag uomtvistelig til verdens ledende oppdrettsregion for laks.
Det trønderske innlandet opplever også en helt annen utvikling enn i andre deler av landet. Både som reisemål, men også med basis i landbruk og dyktige industribedrifter som sikrer verdiskaping og arbeidsplasser. En desentralisert videregående skole bidrar også her til at kommunene har tilgang til lokal kompetanse, samtidig som skolene brukes som arena for idrett og kulturopplevelse.
Det trønderske
skogbruket blomstrer i samspill med de nye mulighetene som dukket opp knyttet til produksjon av bioenergi. Norske Skog er blitt en gigant i produksjon av biodiesel, og omleggingen av skogpolitikken som skapte en bedre balanse mellom bruk og vern har sammen med skogene over grensen bidratt en svært lønnsom og ny verdikjede knyttet til bioenergi.
Landbruket bidrar fortsatt til bosetting og verdiskaping i hele Trøndelag. Flere driver i sambruk slik at flere ungdommer orker generasjonsskiftene. Samtidig som volumproduksjonen fyller den trønderske næringsmiddelindustrien med gode råvarer, har også fokuset på lokalprodusert gårdsmat bidratt til den sterke merkevaren TrønderskMAT. Trønderske kokker høster internasjonal anerkjennelse og flere av turistene til landsdelen melder om at ryktene om maten var avgjørende for valg av reisemål.
PilegrimeneTrøndelag skal – som en samlet region – ta imot hundretusen pilegrimer i forbindelse med
1000 års jubileet for Slaget på Stiklestad til neste år. Leden er pusset betydelig opp over land, både sør, øst og nordfra. Kortreist trøndersk mat og overnatting på pilegrimsgårdene i kommunene langs leden serveres til sterkt subsidierte priser som et resultat av den nasjonale pilegrimssatsingen, hvor pilegrimsturisme ble en spisset satsing. Kombinasjonen av å vandre i norsk natur, nyte kortreist mat og nå Trondheim som moderne pilegrim, har vært omtalt i flere internasjonale magasiner og reiseprogrammer de siste årene. Mange kombinerer med kortere turer med buss og tog på mellomdistansene både nord-, øst- og sørfra, men fleste kommer med Hurtigruta og Cruisebåtene, som ble en del av pilegrimssatsingen fra 2013. Flere kombinerer over år reisen til Roma, Santiago de Compostella, Jerusalem, Mekka og Trondheim i det internasjonale pilegrimsnettverket.
Det hele topper seg i Olavsfestdagene hvor internasjonale artister og i flere år har skapt opplevelser i møte med Olavstradisjonen, Nidarosdomen og et yrende folkeliv i sommer-Trondheim. I hele Trøndelag syder lokale spel og kulturaktiviteter fortsatt gjennom året.
Kraftforedlende industriTrøndelags suksess henger nøye sammen med det gode samspillet vi lyktes med å skape mellom Trondheims vekst, utvikling av byens nærområder og våre verdiskapende distriktskommuner.
Verdensledende produsenter av silisium har beholdt og utviklet sine markedsandeler i ”Silicon-valley” på Orkanger gjennom tett samarbeid med forsknings- og teknologimiljøene i Trondheim. Fesil Sunergy ble en kjempesuksess og er fortsatt konsernets ledende fabrikk for produksjon av solceller. På Tjeldbergodden skapte det nye Jernverket en tyngre industriklynge basert på gass fra Norskehavet og flere industribedrifter har etablert seg med stor ringvirkning for regionen sør i fylket. En ny ferge er på plass til Hitra og utvider arbeidsmarkedsregionen på Nordmøre og i sørfylket.
Klima og energiTrøndelags ambisiøse mål om å
kutte 30 prosent i klimagassutslippene ifht mål-året 1991, eller 1 million tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, ble nådd med margin. Målet ble nådd gjennom en kombinert satsing på fornybare energikilder, kollektivtrafikk og ny teknologi. En rekke internasjonale energibedrifter har etablert virksomhet i Trøndelag for å henge med på den utrolige utviklingen som ble skapt på veien mot målet.
Innen bioenergi spiller skogbruket en nøkkelrolle, men også landbruket ble en del av verdikjeden for produksjon av biogass, noe som kuttet utslippene dramatisk på 20-tallet.
Vindmølleparkene på Fosen og sør for Trondheimsfjorden bidrar ikke bare med verdifull fornybar energi, de løftet sammen med teknologimiljøene en ny industriæra for Norge; Den store vindmølleparken langt ute til havs i Norskehavet leverer 20 TWh kraft til olje og gassinstallasjoner på sokkelen, England og veksler kraft med vannmagasinene på land som fungerer som store batterier for de trønderske kraftselskapene, som nå har blitt til slagkraftige Trøndelag Kraft – etter sammenslåingen av NTE og TrønderEnergi og senere tilbakekjøpet av Trondheim Energi. På den måten økte havmøllene også verdien av norsk vannkraft, og Norge er blitt leverandør av fornybarkraft til Europa, i tillegg til gassen. Havmøllene produseres og vedlikeholdes selvfølgelig fra Verdal og Kristiansund, mens Orkanger har fått flere bedrifter med kompetanse knyttet kabling av sokkelen.
Tilgangen til
ny fornybar kraft har også gjort trøndersk kraftforedlende industri til en miljøvinner. Den nye ledningen opp fra Vestlandet stabiliserte kraftsituasjonen i Midtnorge slik at prisene her oppe ble lik resten av landet, og linjene til Sverige brukes nå mest til eksport av fornybar kraft. Etableringen av Trøndelag som pilotregion for såkalt
smartgrid (elektrisk nett som kommuniserer toveis med kundene) frigjorde også kraft.
Skole og fagopplæring
Satsingen på en offentlig og
desentralisert og mangfoldig videregående fellesskole i Sør-Trøndelag har vært en kjempesuksess. Trønderske elever bor lenger hjemme før de flytter hjemmefra. Våre verdiskapende kommuner har god tilgang til kompetent arbeidskraft, viktige arbeidsplasser og kulturarenaer knyttet til de videregående skolene. Oppryddingen av ressurssløseriet knyttet til den store andelen uønskede deltidsstillinger innen helse og omsorg gjorde også at flere ungdommer søkte seg som lærlinger til disse fagene, som også økte inntaket av lærlinger, noe som ble avgjørende for å opprettholde og videreutvikle velferdstjenestene i våre kommuner. Sør-Trøndelag har landets høyeste andel lærlinger med lærekontrakt.
Karakterene hos de trønderske elevene ligger over landsgjennomsnittet og flest velger realfag i denne regionen. Samhandlingsplanen mot frafall fra 2010 bidro til et mer målrettet arbeid mot frafall i videregående skole, slik at alle ungdommer nå fanges opp på en måte som gir dem grunnlag for å være til nytte med sine ressurser i samfunnet. Basis var også en økende praksisretting av de tunge teorifagene, som ble en suksess utviklet av dyktige og lærevillige lærere i den trønderske videregående skolen. Samarbeidet med ungdomsskolene skjøt fart og bidro til bedre overganger mellom ungdoms- og videregående skole etter at Stortinget reformerte ungdomsskoleutdanningen i 2011.
Lærertettheten ble økt fra 2010, og etter hvert bidro ny teknologi til en bedre og mer effektivt organisert lærerhverdag og ny pedagogikk. Vi frigjorde ressurser hos lærerne til å drive enda mer tilpasset opplæring for den enkelte elev. Flere lærere fikk faglig påfyll og ny motivasjon underveis i sin lærergjerning, slik at vi greide å holde flere lærere i arbeid lenger slik at det store generasjonsskiftet i den videregående skolen i Sør-Trøndelag fikk en myk landing.
FoUTrondheims posisjon som
teknologihovedstad er styrket. Spesielt med realiseringen av Havromslaboratoriet (Ocean Space Centre), Solbygget og CO2-laboratoriene ved ECCSEL og på Tiller. Men det tverrfaglige samspillet mellom de ulike fagene på NTNU har skapt tunge og attraktive fagmiljøer innen flere sektorer. Etter Nobelprisen til Moser-ekteparet for sin forskning på hukommelse og stedssans, har Trondheim blitt et ledende miljø for hjerneforskning i internasjonal målestokk. Studenter og forskere fra hele verden kommer for å studere og forske i disse tunge fagmiljøene. Men også helseklyngen som er etablert rundt St. Olavs Hospital på Øya fostrer nye gjennombrudd i grenselandet mellom teknologi og medisin. Trondheim har over
35 000 studenter og over 6 000 forskere knyttet til NTNU – andelen internasjonale studenter har eksplodert, SINTEF, HIST og forskningsavdelinger fra bedrifter lagt til byen.
Studentene setter sitt preg på byen, men har i større grad også oppdaget resten av regionen. Bedrifter i distriktene ble dyktigere til å skape praksisplasser og legge til rette for oppgaveskriving for studentene i byen. Flere av dem flyttet senere ut og bidro til kompetanseløft og nye arbeidsplasser i distriktskommunene våre.
Offentlig sektor i Trøndelag er landets mest effektive etter tett samarbeid med fagmiljøene på NTNU og SINTEF som introduserte nye samarbeidsprosesser og ny teknologi, samtidig som flere av studentene finner spennende jobber i trønderske kommuner etter endt studium.
Finansmiljøene i Trondheim ble gradvis sterkere, og lokaliseringen av Investinor til byen i 2009 ble et lokomotiv for såkornmiljøene, og skapte et investormiljø i byen basert på Trøndelags fortrinn. Verdikjeden for nyskaping ble styrket ved at kompetente finansmiljøer i alle deler av verdikjeden kunne bidra til å løfte grundere fra alle deler av regionen opp til levedyktige bedrifter. Noen av dem ble senere internasjonale suksesser, med hovedkontor i Trøndelag.
KulturMed regionens vekst og desentraliserte utvikling, opplevde vi også en spennende vekst knyttet til kultur. Det trønderske
filmeventyret har vart i flere år, og storfilmen om Olav den Hellige og Slaget på Stiklestad av vår egen Rune Denstad Langlo i oppkjøringen til tusenårsjubileet, har hatt internasjonal storsuksess. Verdenspremieren på Kosmorama samlet flere av filmens verdensstjerner og tidens presseoppbud under Kosmorama. ”Filmen om filmen” trekker også nye grupper pilegrimer til Stiklestad og byen. Men storfilmen står på ryggen til en eventyrlig lokal filmproduksjon. I kjølevannet av Midtnorsk Filmsenter, Filmfond og Filmkommisjon, har Trøndelag rekruttert hundrevis av nye filmarbeidere som både skriver og lager store og små filmer, men ikke minst legger til rette for en filmbransje i stadig vekst. Store filmproduksjoner legges til regionen, inkludert Jämtland, og flere trønderske skuespillere snakker trøndersk på nye filmer som formidler tidsånden fra regionen.
Museene i Sør-Trøndelag har hatt god utvikling siden samlingen i MIST. Bedre økonomi, økt profesjonalisering og ikke minst bedre formidling i samspillet som oppsto mellom Rockheims moderne teknologisenter og våre mer tradisjonelle museer. Det store trønderske kunstmuseet som samlet den fantastiske visuelle kunstarven, kombinert med kunsthall er et spektakulært byggverk designet av Snøhætta. Men også kyst- og havbrukshistorien formidles med nye virkemidler i Rissa og på Hitra.
Sammenslåingen av
Trøndelag Teater og Nord-Trøndelag Teater brakte teateret nærmere folket. Nord-Trøndelag teater turnerer hele Trøndelag og kulturscenene på Røros, Oppdal, Støren, Brekstad og Frøya. Skuespillerne er ansatt begge steder og får spennende arbeidsoppgaver på toppen av de nye teaterfestivalene som ble etablert fra 2013. Flere går i teater, rett og slett.
Om somrene møtes fortsatt profesjonelle kulturutøvere og ivrige amatører i regionens mange historiske spel og festivaler. Dette bidrar til god identitetsutvikling og rekrutterer mange til kulturarbeid og -yrker.
Trøndersk
pop- og rock ble ikke kvalt av historie etter etableringen av Rockheim og Rock City Namsos. Tvert imot. Rockheim ble en nasjonal suksess som har fornyet seg med jevne mellomrom, og Rock City Namsos har skapt en viktig og spennene faglig utvikling av de ulike aktørene knyttet til populærmusikken. I dette samspillet har Trøndelag blitt et arnested for nye spennende band og artister med en profesjonell tilnærming til musikken og utrykket sitt. Teknologimiljøene har bidratt til spennende utvikling av ny teknologi, og samarbeidet mellom Rockheim og Rock’n Roll Hall of Fame i Cleveland, har bidratt til at flere internasjonale teknologiselskap har etablert virksomhet i aksen NTNU-Rockheim-Rock City-HINT.
Den kanskje største suksessen i Trøndelag innen kulturfeltet er likevel det gode samspillet mellom de ulike kulturutrykkene. De profesjonelle institusjonene som symfoniorkester, opera, museene, teater, Olavsfestivalen, jazz- og kammermusikk samhandler tett og bidrar til gjensidig utvikling. Og de profesjonelle utøverne er viktige lærere og veiledere for unge amatører i hele regionen. Den kulturelle skolesekken gir flere av disse på terskelen til en profesjonell karriere en scene og muligheten til et levebrød innen kulturen.
Jakt, fiske og friluftslivI forbindelse med regional politisk overtakelse av ansvaret for forvaltning av de jaktbare artene og innlandsfiske i 2010, fikk hele
friluftsområdet et løft i regionen.
Ved å bidra til økt tilgjengelighet, men ikke minst ved å motivere ungdommen, har dette bidratt positivt i friluftsliv- og folkehelsearbeidet i regionen.
Med det engasjementet og samarbeidet vi utløste sammen med kommunene, og ikke minst alle rettighetshaverne, fikk vi raskt på plass en helhetlig
forvaltningsplan for alle jaktbare arter i hele regionen, med utgangspunkt i felles maler som alle rettighetshaverne benytter. Vi var det første fylket som fikk dette på plass. Dette redskapet ble et uvurderlig redskap for fylket som regional forvalter av miljø og artsmangfold.
Økt rekruttering til jakt og fiske har bidratt til flere kunder for rettighetshavere som selger jakt og fiskerettigheter. Videre har man ved fylkeskommunens engasjement og regionale rolle bidratt til at det flere steder i regionen ble etablert foredlingsbedrifter som tilbereder spesialiteter med utgangspunkt i vilt og fisk fra hele regionen.
Regionen har sammen med partnerskapet fokusert på helheten mellom næringsutvikling for rettighetshaverne, for å sikre tilgang for flest mulig brukergrupper, trafikksikkerhet i forhold til viltforvaltning, og ha god og sikker informasjon om status og utvikling for både jaktbare, truede og rødlistede arter.
Kjære leser. Dette er et utsnitt av et bilde på våre ambisjoner fram mot 2029. Skal vi lykkes er vi avhengige av å gjøre politiske valg og prioriteringer i dag. Det er vi rede til å gjøre. Hva som konkret kreves i neste valgperiode fram til 2015, vil du kunne lese i våre politiske manifester knyttet til de ulike satsingsområdene. Vi tror likevel det er viktig og riktig å heve blikket lenger fram, for mange av samfunnets prosesser går over tiår, og ikke enkeltår. Vi ønsker å gi politikken perspektiver. Vi ønsker et trygt Trøndelag som er fullt av pågangsmot og kreativitet også i 2029.
