Ørland Hovedflystasjon - best for Forsvaret, Norge og NATO

Regjeringen har nå utsatt valget av Norges kampflybase. Mange signaler kommer nå knyttet til å velge kun en base, og ikke lenger operere med Bodø som hovedbase og Ørland som den andre basen.

I en to-baseløsning er Ørland helt sikkert med, og om man skal velge en base, peker alle tall og momenter på Ørlandet. Det betyr ikke at kampen er over. Erfaringene fra tidligere runder er at det er mange internt i Forsvaret som benytter anledningen til å bruke argumenter internt i prosessene, som ikke tåler dagens lys. Det ser vi også denne gangen.

Heldigvis har Statsråd Grete Faremo vært krystallklar på at denne saken skal bestemmes politisk, og alle tall og argumenter skal på bordet.

Det er bra, og dette har allerede ført til at enkelte kalkyler fra Forsvaret har sprukket i kontakt med lyset.

Forsvarets beregninger

Det er flaut når utredningene som legges fram for politikerne inneholder simple luretriks for å favorisere enkelte baser. Dette har feks ført til at det er lagt på kostnader på nesten to milliarder på Ørlandet, og uteglemt flere milliarder i Bodø-alternativet.

Forsvarets rapport viser at Ørland er det billigste alternativet, men en nøktern gjennomgang av tallene viser at Ørlandet som enebase faktisk er mange millarder kroner billigere enn feks Bodø som enebase.

I Forsvarets beregninger ble kostnadene for Ørlandet som enebase satt til 5,7 mrd kroner og Bodø til 8,4 mrd kroner. Men i dette regnestykket var mye rart tatt med, og mye utelatt.

Om man legger inn samme krav til støy og støyreduserende flyving for Ørlandet som for Bodø, trenger man ikke å flytte rullebanen på Ørlandet med 900 meter. Dette betyr en innsparing på 1,9 mrd kroner. Mao er vi nede i 3,8 mrd for Ørlandet.

Hvis man legger samme beregninger som man har regnet på kostnadene for en forlengelse av rullebanen på Ørlandet med 600 meter til grunn for et komplett nytt banesystem i Bodø (det er ikke billigere å bygge rullebane i Bodø enn på Ørlandet), må Bodøs rullebane koste 6,7 mrd kroner, mens det i Forsvarets kalkyler står at den koster 3 mrd...

Avinor vil ikke betale

I Forsvarets utredning er denne kostnaden for å flytte rullebanen i Bodø forutsatt dekket 2/3 av Avinor. Dette har Avinor blankt avvist skriftlig. Det finnes ingen behov for sivil luftfart å flytte rullebanen, dette er et rent behov for Forsvaret etter nye støykrav og nye fly (se Avinors svar i FosnaFolket).

Dette betyr at for å sammenligne likt, må man mer enn doble utgiften i Bodø-alternativet. Da er man oppe i 12 mrd kroner tilsammen.

Videre må man selvfølgelig legge inn verdien på tomtene som frigjøres i de ulike alternativene som ikke blir valgt. Om Ørland blir nedlagt, og nærmere tusen mennesker flytter fra området, sier det seg selv at verdien på flyplassområdet er tilnærmet null, om ikke minus for opprydding.

Bodø er en vekstkommune som nylig har fått Universitet. Forsvarsbygg har tidligere analysert salgsverdien for eiendommene til rundt 2,5 mrd kroner.

Dette må selvfølgelig inn i kalkylene, og da er avstanden mellom Ørlandet og Bodø blitt på over 10 mrd kroner.

I tillegg til dette er Ørlandet uovertruffen som øvingsområde. Det er ikke konflikt med sivil luftfart, og det er kort veg til bakkemål og svært gode muligheter for samtrening med bakkestyrker. NATO har tilstedeværelse med AWACS-flyene sine, og vil garantert ikke foreta en ny investering på en milliard kroner om Norge bestemmer seg for å legge ned basen.

Forøvrig oppsummerer forsvarsanalytiker John Berg godt i NRK. Se det her: - Ikke penger til mer enn en kampflybase

Konsert på Byscenen 4. desember

Merker at jeg vurderer supersterkt å gå på konsert på Byscenen i Trondheim 4. desember. Det er konsert med Beth Hart, og hun er noe av det råeste man kan oppleve live, etter det jeg kan forstå.

Har blogga om henne tidligere også; en usedvanlig rå og heftig blues: Rått og heftig

Gleder meg.

Her er hennes mest kjente sang - LA Song - LIVE:

Grattis Ed! Det stod om 6 stemmer...

Da er det bare å gratulere Ed Miliband som ny leder i Labour! Jeg heia på storebror David. Mest fordi jeg tror valgene i UK vinnes i sentrum, og at David Miliband ville gjort Labour bredere.

Men jeg står Ed Miliband nærmere politisk. Så gjenstår det å se om han faktisk leverer en "Obama". For skal du vinne valg må du beherske kampanjen, og det virker det som om Ed's støttespillere er best på.

David Miliband hadde forspranget og posisjonen, men presterte å rote det bort. Derfor tror jeg nå at Labour har valgt rett. Moderne valg dreier seg mest om å mobilisere egne støttespillere, og David Milibands kampanje har ikke greid det. Det holder selvfølgelig ikke å vinne eget parti for å vinne valg. Historien, ikke minst i Labour, er full av eksempler på det. Men Ed Miliband vant Labour på en måte som gir meg større tro på hans støttespillere enn Davids.

Men det er en utfordring for Ed Miliband at David både vant blant blant partiets nasjonale og internasjonale parlamentarikere og blant medlemmene, men at det var fagforeningene som vant avstemmingen for ham. Motsatt gir det muligheter for mobilisering. Det blir litt som at Obama vant de "republikanske" statene under primærvalget. Han vant ikke de samme statene under valget, men de fikk ham nominert og skapte enorm mobilisering.

Avstemmingsreglene er at stemmene vektes. 1/3 bestemmes av parlamentsmedlemmene i parlamentet og EU-parlamentet. 1/3 av medlemmene i Labour og 1/3 av fagforeningene og andre tilknyttede medlemmer.

6 stemmer skilte...

Faktisk stod kampen om 6 stemmer. Om 6 av de 266 stemmene fra Labours representanter i Parlamentet og Europaparlamentet hadde skiftet til David som 1. eller 2. kandidat, framfor Ed, ville David Miliband vært Labours nye leder. Siden David var den mest etablerte, burde han ha sikret seg disse stemmene.

Det var fire valgomganger. Diane Abbot røk ut i første omgang. 7 MP/MEP stemte på henne. 4 av disse hadde Ed som andrevalg - ingen David.

I andre omgang røk Andy Burnham ut. 24 MP/MEP hadde ham som førstevalg. 14 av disse hadde David som andrevalg og 8 hadde Ed. 1 hadde Ed Balls.

I tredje omgang røk Ed Balls ut. 43 hadde ham som første/andrevalg. 26 av disse hadde Ed som andrevalg og 14 hadde David som andrevalg.

Sluttsifrene blant MP/MEP ble 140-122 i David Milibands favør, men han hadde vunnet med 146-116. Eller feks hvis 1 av Diane Abbots støttespillere hadde hatt ham som nr 2, 2 flere av Andy Burnhams støttespillere og 3 fler av Ed Balls' støttespillere. Så nært var det. Det ryktes at noen MP/MEP skiftet side til Ed de siste dagene...

Forøvrig hadde David seg selv som nr 1 og Ed som nr 2, og vice versa.

Eventuelt kunne David ha vunnet om 2405 Labourmedlemmer hadde stemt på ham istedet for Ed.

Tallene var slik til slutt.

MP/MEP

David - 140 - 53,4%

Ed -122 - 46,6%

Labour medlemmer

David - 66 814 - 54,4%

Ed - 55 992 - 45,6%

Tilsluttede medlemmer

David - 80 266 - 40,2%

Ed - 119 405 - 59,8%

Oppsummert

David - 49,35%

Ed - 50,65%

Ed Miliband

Her er et YouTube-klipp med Ed Miliband fra det forrige Labour-landsmøtet:

VG

15000 dager gammel!

Idag er jeg faktisk 15 000 dager gammel.

...eller ca 21,6 millioner minutter

...eller ca 1 296 000 000 sekunder.

Om du skulle lure, så tar det 31,7 år å telle til 1 milliard (om du aldri stopper, og om du greier å telle ett tall i sekundet - noe du neppe greier...).

Til sammenligning tar det kun 11,5 dager å telle til 1 million (om du bruker samme teknikk som over, og da er sannsynligheten større for at du greier ett tall i sekundet).

Og forresten...

Heia Camilla!

1. mai holdt jeg tale i kinosalen på Melhus. På samme arrangement stod ei ung jente for det kunstneriske innslaget. Jeg ble såpass satt ut og imponert over det jeg hørte at jeg googlet navnet hennes der og da. Det kom ikke opp så mange treff, men jeg fikk ihvertfall med meg at hun hadde vært med i UKM.

Hun het for Camilla Bendiksen Rakbjørg. Forleden dukka hun opp på TV2.

Se her:

They do not look like they are...

Innimellom er det greit å få en påminning om at bilder lyver. Spesielt for oss foreldre som skal prøve å veilede våre barn og unge gjennom jungelen av reklamer, moter, fotomodeller og livsstil.

Bare se her:

Det går ikke an å tape mot et lag i rosa drakter!

Det går ikke an å tape mot et lag i rosa drakter, samme hva som er årsaken til valget av farge. Måtte spillerne bli pålagt å spise kavring i senga resten av sesongen!

VG

En bedre skole for alle - ikke de få

I Sør-Trøndelag ønsker vi å satse på en fellesskole med valgfrihet for elevene nært der de bor, framfor karakterbasert inntak og kommersielle skoler i sentrum.

Trøndelag er en ressursrik region. Vi har sterk vekst innen ulike næringer i Trondheim, og stor verdiskaping knyttet til land-, skog- og havbruk. Innen olje- og gassnæringen vil vi se en enorm utvikling i årene som kommer, samtidig som stadig større og flere bedrifter satser på fornybar energi. Det som kjennetegner disse næringene er samspillet mellom kommuner langs kysten og i innlandet, med kunnskapsmiljøene i Trondheim. Derfor trenger vi fortsatt påfyll av nye studenter og talenter i byen, samtidig som vi sikrer bosetting og kompetent arbeidskraft nært råvareressursene og industristedene våre utenfor byen.

De videregående skolene er en nøkkel for å bidra til dette. En desentralisert skole- og tilbudsstruktur bidrar til at færre ungdommer flytter hjemmefra, og sikrer tilgangen til ny arbeidskraft i hele fylket. Det hjelper også i kampen mot frafall når ungdommer har valgfrihet til videregående opplæring nært der de bor, og slipper å flytte hjemmefra som sekstenåringer.

På bakgrunn av dette har fylkestinget sagt ja til å satse på nærskolene. Vi ønsker valgfrihet nært elevenes bosted både i byen og i distriktskommunene. Elever som ufrivillig må flytte hjemmefra for å gå på skole, havner ofte i frafallstatistikkene. 2008 var det første året at elever ufrivillig måtte flytte ut fra Trondheim for å gå på skole, takket være nærskoleprinsippet.

I Sør-Trøndelag har vi ikke et rendyrket nærskoleprinsipp, i alle fall ikke i Trondheim. Det er fritt skolevalg innenfor 6 km. De aller, aller fleste elevene i Trondheim har flere skoler å velge i. Elever står fritt i å søke andre skoler enn nærskolen dersom nærskolen ikke tilbyr ønsket utdanningsprogram.

1,3 mrd på 5 år

Vi pusser opp, bygger om og bygger nå nytt for 1,3 mrd kroner de neste fem årene i den videregående skolen i Sør-Trøndelag.

Vi vil utvikle skolene i Trondheim til å bli likeverdige, slik at fokuset hos elevene ligger på hvilken linje og fag eleven de ønsker å ta, og ikke først og fremst på hvilken skole de ønsker å gå på. Kvaliteten skal være like god over alt. Av årets søkermasse på 11140 elever var det kun 93 elever som bare hadde èn skole som sin nærskole.

Gjennom de store endringene som nå skal skje, vil vi være med på å ta det samfunnsmessige ansvaret for å legge forholdene til rette for en fremtidsrettet opplæring tilpasset arbeidslivets behov og demografiske endringer.

Fritt skolevalg - for hvem?

Høyre har på nytt startet kampanjen for et karakterbasert inntakssystem. De kaller det riktignok "fritt skolevalg". Problemet er at de underslår det faktum at dette såkalte frie skolevalget kun skal gjelde for de med gode karakterer.

"Fritt skolevalg" er nemlig et misvisende begrep. Realiteten er et karakterbasert inntak. Dersom det er fullt samsvar mellom tilbud og etterspørsel vil alle komme inn på sitt første ønske, men er det større etterspørsel enn tilbud, vil elever med de beste karakterene gå foran. Det blir således ikke fritt skolevalg for alle.

Fritt skolevalg i hele fylket vil i følge en rapport fra Nord-Trøndelagsforskning føre til en sentralisering. Noen elever i distriktet vil ønske å gå i Trondheim, og skal distriktsskolene opprettholde elevtallet, vil de svakeste elevene i Trondheim måtte tilbys plass i distriktet. Dersom en ikke ønsker en slik ordning må skoler sentralt bygges ut og distrikts skoler legges ned. De siste års erfaring tilsier at elever i stor grad ønsker å gå på nærskolen. I distriktet er det små marginer, og det vil få følger om kun et fåtall elever søker byskoler.

Ved ”fritt skolevalg” vil stor oversøkning på enkelte skoler føre til at de med de beste karakterene samles på de mest populære skolene, mens elever med svake karakterer (og ofte lav motivsjon) vil samles på skoler med lavest primærsøkning. Det er en skole vi sier nei til. Vi vil ha en bedre skole for alle - ikke de få, slik Høyre og FrP ønsker seg.

Har debattert dette på NRK P1 Her og nå idag (siste kvartpart av sendinga).

Rosenborg kan hvile mot Brann :-)

Så er det atter bevist. Rosenborg trenger ikke stille med fullt lag mot Brann. Det skaper bare litt ekstra spenning om vi spiller med 10 mann. Juniorgutta fikser seier likevel. 2-3 seier på Brann-stadion er kort og godt herlig.

Markus Henriksen fortsetter å imponere. Han må ha en av de mest imponerende debutsesongene i Tippeligaen, uansett alder.

Forøvrig minner seieren med 10 mann mot Brann meg om en historie fra La Manga, for noen år siden;

Rosenborg hadde vært to uker på treningsleir da Brann kom ned og spurte om RBK ville spille treningskamp. Siden spillerne hadde trent hardt og godt i ukene der nede, og familiene nettopp hadde ankommet, var ikke stemningen stor for noen kamp mot Brann.

Men Steffen ville gjerne spille, så enden på visa ble at Steffen takka ja til kamp, mens resten av laget tok fri.

Halvveis ut i første omgangen kom første rapport RBK (Steffen) ledet 1-0 mot Brann. Så ble det lenge stille, og lagkameratene ble mer og mer imponerte. Ikke før i sluttminuttene kom det ny rapport på sms: RBK-Brann 1-1.

Da Steffen kom tilbake til hotellet flokket laget seg imponert rundet ham, men Steffen hang med hodet og var tydelig irritert på dommeren.

- Du kan da ikke henge med hodet etter å ha spilt uavgjort alene mot Brann, Steffen. Det er jo kjempeimponerende, sa Nils Arne.

- Hallo! Dommeren var elendig! Jeg blei jo utvist fem minutter ut i andre omgang!

Se forøvrig her for gode minner: Lekestue, lekestue: RBK-Brann 19-0!

Og her er høydepunkter fra 2-3 kampen mot Brann (19.09.10) fra Nordens Stolhet:

Skal vi leve av engler og humbug?

Mens NTNU feirer 100 år i vitenskapens tjeneste, skriver norske medier mest om engleskoler og i fullt alvor om det er mulig å skravle med døde. Bortsett fra en kommentar fra Aftenpostens Knut Olav Åmås (Fremtidsmaskinen), er det knapt noen som dekker NTNUs markering av 100 års jubileet i rikspressen. Lokalt har dekningen vært god (NRK Trøndelag), men sentralt tror man vel all verdiskaping pågår i hovedkontorer i hovedstaden uten tanke på at noen har forsket og regnet seg fram til hvordan finne og hente opp olje og gass, produsere miljøvennlig mat, foredle kraft til industriprodukter osv, osv...

Da Statsministeren besøkte NTNUs nyskapere og laboratorier med 4 statsråder i forrige uke, var TV og aviser fra riksmedia mest opptatt av at besøket fikk boken om NTNUs 100 år i gave.

Dette er de samme journalistene som til stadighet lurer på hva vi skal leve av etter oljen. Det synes som om de har konkludert; Engleskoler er viktigere en fremragende Universiteter.

Som et lite innlegg i alt fjaset om utenomjordiske og hinsidige, er filmklippet under særs underholdende. Det er et såkalt norsk medium som går av skaftet i begeistring over kraften hun føler i en kornsirkel i England. Snakk om tilfeldigheter. Kornsirkelen var nemlig laget av BBC i forbindelse med en reklamekampanje...

Se innslaget her:

Gave og tale til NTNU i anledning 100 år

Your Majesty, Minister, Excellencies, Mayor, Chairwoman, Rector and dear all –
Let me first of all congratulate you all with the 100th year anniversary!

Since 1910 - NTNU has educated tens of thousands of women and men and have played a significant role in forming of our nation. I will continue in Norwegian for a while.

Disse hundre årene har forskere, vitenskapsmenn og studenter fra NTNU gitt oss spektakulære teknologiske gjennombrudd, ny kunnskap og forståelse om naturens mysterier og hvordan vi mennesker agerer selv og i forhold til hverandre, samt medrivende musikalske opplevelser og grensesprengende arkitektur. Norge har temmet fossefallene, vi har erobret havrommet og nå står vi på terskelen til å finne løsninger som skånsomt lar oss høste av naturen uten å ruinere den for etterslekten. Innenfor alle disse felt har NTNU levert kunnskap og teknologi.

I årene som kommer vil vi få oppleve nye gjennombrudd på tvers av fagene. Slik vi allerede har opplevd at nærheten mellom teknologifagene og Universitetsykehuset har gitt oss ny medisinsk teknologi.

NTNU is the single most important institution in the region of Trøndelag. Every year the University attracts thousands of young talents and scientists to the region. Companies are moving here to take part in their knowledge, and all the students make Trondheim a young and pulsating city. Every sixth inhabitant here is a student.

And while the University recruit students based on its excellent academic merits, the Student Organisation decided to introduce the “Sweetheart Guarantee”. They guarantee that every student will have a boy – or girlfriend during their studies. The small print says you have to make an effort yourself, and we cannot guarantee it will be a local one – but we recommend that.

The University Act of 2003 also gave the universities responsibility for social development based on its research and communication. The county has similar responsibilities for regional development. We don’t want NTNU to be or become a regional University. We want you to continue to be an international player, with students and scientists from all over the world to act upon your scene.

On the basis of common interests for the development of society - also within the region, Sør-Trøndelag county authority will, as our gift to NTNU, from 2011 establish a ph.d. scholarship in innovation, based on the main goal of the regional plan; to make Trøndelag play a leading role in the development of climate-friendly technologies and facilitating environmentally friendly businesses and ways of life.

Vedtaket i Fylkesutvalget sier at ordningen skal evalueres etter ti år (altså ikke nødvendigvis avsluttes), og vi håper at dette vil oppleves som en spennende mulighet for både internasjonale og lokale studenter.

Gratulerer med dagen! Happy Birthday! We share the vision and passion to create!

NTNU 100: Passion to Create

NTNU feirer sine 100 første år onsdag 15. september 2010. Jeg gleder meg som en unge til feiringa av Norges desidert mest nyskapende Universitet. Siden starten har studenter og forskere fra NTNU og Sintef (60 år iår) lagt mye grunnlaget for Norges rikdom og veldferd, samt bidratt til bedre innsikt i naturens mysterier.

Ingen virksomhet har endret Trøndelag mer de siste 100 årene, og fortsatt preges Trondheim markant av byens studenter. Hver sjette person du møter i Trondheim er student, og i tillegg huser byens FoU-institusjoner 5000 forskere.

Under er en oversikt over utviklingen av nye bedrifter med utgangspunkt i forskningsmiljøene. Utviklingen går rett vei og stadig fler bedrifter viser vegen til Norge etter oljen.



I forbindelse med Statsministerens besøk i forrige uke, ble det også vist en film, eller musikkvideo, som på en god måte får fram NTNUs nyskapere og den unike tverrfagligheten ved Universitetet. Den gir ny styrke for framtida. Se den her:

Katta ut av sekken

Så var katta ute av sekken. KrFs nestleder vil helst samarbeide med FrP og Siv Jensen (VG). Jeg regner med at mange av de KrFerne jeg selv omgås river seg i håret over alle krumspringene til nestlederen, men jeg tviler ikke et sekund på at slik det er nå, kommer KrF til å velge deltakelse i en FrP-dominert Høyreregjering. Det er en åpenbar ulykke for landet, sannsynligvis også for KrF.

Spagaten de nå prøver på, lykkes kanskje i enkelte fylker på sørvestlandet, men det spørs om det ikke koster dem sperregrensa. Det kan bli et interessant Storting neste gang, sentrum tomt mot høyre.

Keith Olbermann om Ground Zero Moské

Keith Olbermann oppsummerer genialt debatten knyttet til Moské ved Ground Zero. Verden er iferd med å gå av hengslene både her og der i det offentlige ordskiftet, selv om FrPs venner i den amerikanske Tea-Party-bevegelsen er blant de som henger minst på hengslene av samtlige.

Men uansett; Keith Olbermanns kommentar er nyttig for noen og enhver å få med seg. Den er også godt informativ om den debatten som nå pågår i USA, ikke minst i kjølevannet av den tullingen som truet med å brenne koranen nede i Florida. Se kommentaren her:

Kavli Prize - Donald M. Eigler

Har hatt det privilegium å ha Donald M. Eigler til bords på æresmiddagen for Kavliprisvinnerne 2010.

Kavliprisen ble innstiftet av filantropen Fred Kavli fra Romsdal, som studerte ved NTH, og utvandret til USA og ble rik innen sensorindustrien. Etter å ha solgt selskapet, investerte han i vitenskap gjennom Kavli Foundation, hvorav et av Kavli-instituttene ligger i Trondheim. Les mer her.

Annethvert år deles Kavliprisene ut i Oslo, med påfølgende seminarer i Trondheim og Tromsø. Idag har jeg blant annet fått med meg en forelesning av Nobelprisvinner Eric Kandel og kona Denise, samt middagen med Donald M. Eigler, som en av årets prisvinnere innen nanoteknologi, til bords. Kan kanskje si at begrepet "small talk" har fått en litt ny betydning :-)

Han er kanskje mest populærvitenskapelig kjent for da han skrev "IBM" med atomer i 1989. Til daglig jobber han ved IBMs forskningssenter i California. Se her.

Årets æresmiddag ble en eventyrlig opplevelse med en utrolig hyggelig og fascinerende mann. Du kan se hvordan han skrev IBM med atomer, og hvordan man kan manipulere atomer i et videoforedrag med ham her:

Don Eigler and his Dog Argon: Moving Atoms from NISE Net on Vimeo.

Fabelaktig lang dags ferd mot natt!

Til Carlotta på vår tolvte bryllypsdag

Kjæreste: Jeg gir deg originalmanuskriptet til dette skuespillet om gammel sorg, skrevet med tårer og blod. Det kan synes som en sørgelig upassende gave på en dag da lykken skal feires. Men du vil forstå. Den er ment som en hyllest til din kjærlighet og ømhet, som ga meg den tro på kjærligheten som gjorde meg i stand til endelig å møte mine døde ansikt til ansikt og å skrive dette stykket — skrive det med dyp medfølelse og forståelse og tilgivelse for alle de fire hjemsøkte Tyronene.
Disse tolv årene, Elskede, har vært en Reise inn i Lyset — inn i kjærligheten. Du kjenner min takknemlighet. Og kjærlighet!

Gene

Tao House
22. juli 1941

Slik forærer Eugene O'Neill sitt mesterstykke En lang dags ferd mot natt - til sin kone. Stykket ble klausulert, slik at det ikke skulle kunne spilles før etter hans død. Det ble derfor ikke publisert før i 1956, tre år etter at O'Neill døde på et hotellrom i Boston (han ble forøvrig født på et hotellrom på Broadway - i 1888). Han fikk Nobelprisen i Litteratur i 1936.

Søndag kveld kjørte kona og jeg opp til Røros for å se Generalprøven på Riksteaterets turne med stykket. Stykket handler om rivningene i familien Tyrone (eller egentlig O'Neill), og det endelige oppgjøret i ett døgn mellom mor, far og de to voksne sønnene.

Ensemblet er imponerende. Liv Ullmann, Bjørn Sundquist, Anders Baasmo Christiansen, Pål Sverre Valheim Hagen og Viktoria Winge. Stein Winge har regien.

Stykket var fantastisk! Dette er blant de beste forestillingene jeg har sett. Alle karakterene storspilles, men spesielt likte jeg Pål Sverre Valheim Hagen som Edmund, yngste sønn (og egentlig Eugene O'Neill selv).

Riksteateret skal turnere hele landet og også ha to forestillinger på Dramaten i Stockholm, men dessverre for alle som ikke har billett - står det stort sett UTSOLGT ved alle forestillingene. For de som har fått billett: Gled dere!

Sladder

På sladdersiden, kan det bemerkes at O'Neills datter Oona (han forlot moren hennes til fordel for Carlotta som fikk manuset i 1941), giftet seg med Charlie Chaplin i 1943, da Chaplin var 54 år, og hun bare 18. O'Neill ble rasende og kuttet all kontakt med datteren etter dette. Likefullt holdt Oona og Charlie Chaplin sammen i 35 år - til hans død - og fikk 8 barn sammen.

Forøvrig arvet Eugene O'Neill rusmisbruket fra sin mor og far. Moren var narkoman (morfin) og faren alkoholisert, mens storebroren Jamie drakk seg ihjel da han var 43 år. Selv slet Eugene med alkoholproblemer store deler av livet. To av hans sønner endte også som rusmisbrukere. Eugene jr som alkoholiker og Shane (Oonas bror) som heroinist. Begge tok sitt liv.

Jack Nicholson portretterte forøvrig Eugene O'Neill i filmen Reds i 1981, til stor sympati fra datteren Oona. Han fikk også Oscar for beste birolle.

Romeo og Julie på Trøndelag Teater!

Jeg så premieren på Trøndelag Teaters Romeo og Julie på lørdag. Trønderen Marit Moum Aune har regi, og når i tillegg trønderne Ingrid Nylander er kostymedesigner, Frode Sander Øien har oversatt stykket og Ingrid Lorentzen er koreograf - er dette et nyskapende og trøndersk Shakespeare-stykke.

Om du lurer, og har anledning; denne forestillingen må du få med deg! Stykket er modernisert og flere replikker går på trøndersk, uten at det forringer Shakespeare. Tvert imot er flere av verselinjene beholdt godt.

Trøndelag Teaters unge talenter fyller rollene troverdig og enkelte av scenene, som feks maskeradeballet, er et scenografisk mesterstykke. Men det er flere høydepunkter i dette evige stykket. Både Hermann Sabado, Silje Storstein, Mads Bones, Pål Christian Eggen og Janne Kokkin er overbevisende.

Kjøp billetter her: Billettservice

Les mer om stykket her: Trøndelag Teater

AUFs #Skoleting i Trondheim

Har møtt 250 ungdommer fra hele landet som er samlet i Trondheim på AUFs Skoleting. Uten tvil en av de mest spennende skolepolitiske forsamlinger du kan møte i Norge.

Har snakket om hvordan vi tenker skole, utdanning og utvikling i Trøndelag.

Dessuten har jeg delt en visjon for Trøndelag med dem, som vi trenger hjelp fra dagens unge for å nå.

Visjonen kan sees her:

Obama: - USA ut av Irak

Obama leverer et av sine viktigste valgløfter og trekker USAs styrker ut av Irak.

Hør talen her: