Christian Tybring-Gjeddes kronikk om at våre nye landsmenn river i filler Norge og undergraver norsk kultur, føyer seg inn i et normalt mønster når FrP synker på målingene.Det komiske er at Tybring-Gjedde representerer et parti som har gjort det til sin merkevare å undergrave støtte, tilskudd og innsats for å opprettholde og utvikle norsk kultur. Norsk kulturpolitikk ville ha vært et sørgelig syn om FrPs budsjetter hadde blitt vedtatt de siste 30 årene. Men nå skal de altså berge norsk kultur...
Videre er det tragisk at Tybring-Gjedde svinger seg i debatten tilsynelatende full av kunnskap (han briefer bla med en master i filosofi i VG), men uten å spandere et eneste komma på å definere hva han mener er norsk kultur. Det samme sliter forøvrig Ola Borten Moe fra Senterpartiet med. Han brukte innspurten i sist valg til å advare mot at norsk kultur er i ferd med å forvitre i møte med våre nye landsmenn.
I VG gjentar han nå at nordmenn mangler selvtillit til å stole på at norske verdier er gode nok. Vi har som nasjon for lite selvtillit på vår egen kultur og egne verdier.
Fårikålen?
Hvilken del av norsk kultur er truet? Er det bindersen, som patriotiske nordmenn i stille protest brukte mot tyskerne under okkupasjonen? Og som FrPs Tord Lien så eminent plasserer på sin krave når han tar oppgjør med Tybring-Gjedde og Borten Moe i sin blogg; Et blogginnlegg som forøvrig anbefales på det varmeste Tord Lien: Fårikål.
Eller er det hardingfela, bunaden, joiken, kjøttkaka, polsen, Åge, langrennsporten, dugnaden, brunosten eller lutefisken? Neppe.
Borten Moe prøver seg med å presisere; religionsfrihet, demokrati, ytringsfrihet og rettferdighet for enkeltindividet
Men er dette unike norske verdier og norsk kultur? Ja, dette er en del av vår kultur. Men dette er også universelle verdier som over 99 prosent av folk i Norge slutter opp om, inkludert våre nye landsmenn.
Dårlig selvtillit?
Vi har ingen dårlig selvtillit på vegne av disse verdiene. De er universelle og en grunnplanke i det norske rettssystemet. Vi tviler ikke på om Norge skal fortsette som et demokrati med likestilling mellom kjønnene og religionsfrihet. Vi er enige om det.
Det er ingen fare for at det norske Storting skal undergrave noen av disse verdiene som følge av innvandringen til Norge. Det merket regjeringen da de ymtet frampå om å insnevre ytringsfriheten med en meningsløs presisering av blasfemiparagrafen ifjor (VG og Nei til ny blasfemiparagraf). Det falt på stengrunn. Har Borten Moe blitt i tvil om hva han mener? Jeg føler ingen dårlig selvtillit på vegne av norske verdier og norsk kultur.
Tvert imot er jeg helt sikker på at mennesker som i guds eller andres navn truer med, eller bruker vold for å undertrykke kona, stanse en ytring eller undergrave demokratiet vårt, skal stanses og straffes. Det samme gjelder kjønnslemlestelse av barn.
Stolt av norsk kultur
Og jeg er for eksempel stolt over at vi endelig har åpnet Rockheim, som skal dokumentere nettopp norsk populærmusikk, som også er en viktig del av kulturarven. Jeg er stolt over at Norge på nytt løfter arbeidet med pilegrimstradisjonen. En tradisjon som bragte nye impulser, ideer og kulturutrykk til hjembyen min gjennom hundrer av år. Jeg er stolt av den likestillingen mellom kjønnene som norske kvinner har kjempet fram, og jeg gleder meg over den gleden vi menn får ved å ha mer tid med barna våre når de er små, som en følge av dette.
Og jeg er stolt over at det norske folkestyret ved to anledninger har gått egne veier og sagt nei da de politiske elitene og pressen anbefalte dem å si ja til å bli med i EF/EU. Det norske demokratiet virker.
Ekstremister
Det finnes ekstremister som vil bekjempe våre universelle verdier om likeverd, demokrati og religionsfrihet. Disse ekstremistene finnes også i Norge, men de håndteres av Politiet, slik de skal håndtere alle som truer med vold og terror mot andres ytringer og tro, enten det er i religiøst navn eller andre årsakers navn. Radikal islamisme skal stanses på samme måte som Politiet tidligere slo tilbake nynazistene etter Hadelandsdrapene. Men heller ikke nynazistene truet oppslutningen om den norske kulturen, eller var i nærheten av å velte vårt samfunnssystem.
Terrorister kan true vår sikkerhet, men Fatima og Hassan er ikke terrorister, men våre barns klassekamerater, venner, lagspillerere og våre naboer, venner og kollegaer. De truer ikke vår kultur. De beriker den, og de fortjener bedre enn at autoriteter i samfunnet til stadighet antyder at de slår sine barn eller er en del av en stor islamsk konspirasjon som planlegger å velte vårt samfunn.
Vi harmoniserer ikke samfunnet ved å fortelle våre venner at de er underlegne og primitive, men ved å møte dem med respekt og nysgjerrighet. De står sammen oss i fordømmelsen av utskuddene som innimellom plager vårt samfunn med ekstreme ytringer og trusler om vold.
Til topps
Søndag gikk jeg til topps på Geitfjellet sammen med nye landsmenn. Jeg hadde med meg 8-åringen, og vi gikk sammen med en ung mann fra Eritrea og en muslim fra Libanon. Underveis prøvde jeg å forestille meg at jeg skulle fortelle disse at de er meg underlegen - at jeg burde huske på dem i tilfelle de i realiteten planlegger en terroraksjon eller har en plan for å velte det norske demokratiet. At disse to representerte en trussel mot den norske kulturen (og tur til topps må vel kunne betraktes som norsk kultur) - at de er i ferd med å rive den i filler.Alt dette mens sønnen min skravlet ivrig i vei med en av dem der de tuslet i front opp skråninga. Jeg følte skam ved tankene. Og jeg kjenner fortsatt en tung tristhet over at disse medmenneskene skal bære byrden av at enkelte klistrer motivene til ekstremistene, på dem. Mange av dem har rømt fra regimer som undertrykker demokratiet og forfølger de som opponerer. De kommer til Norge, og så skal de mistenkes for å ha planer om å undergrave nettopp det demokratiet de har flyktet i lengsel etter?
Og for orden skyld; jeg støtter regjeringens restriktive innvandringspolitikk, men den innebærer ikke at vi skal stemple, stigmatisere og mistenkeliggjøre de som får opphold og blir i Norge.
Hvem truer norsk kultur?
Nordmenn er et folkeslag preget av åpenhet, toleranse, nysgjerrighet og solidaritet i møte med forfulgte og lidende mennesker. Vi har fra våre kyster møtt nye land, mennesker og kulturer og tatt det med oss hjem. Vi gir mest u-hjelp i verden, og vi bygger sterke fellesskap som har løftet en av klodens sterkeste velferdssystemer, og vi aksepterer ikke arbeidsledighet og store lønnsforskjeller mellom høy og lav. Dette er adelsmerkene ved norsk kultur. Det er på denne arenaen vi skaper gode møteplasser og god integrering. Våre nye landsmenn undergraver ikke denne delen av vår kultur, det er det andre som gjør. Tybring-Gjedde, feks.
