Robert Byrd er død

USAs lengstsittende senator, Robert Byrd (D) fra West Virginia, er død. Han starta ytterst til høyre (bla i Ku Klux Klan), men beveget seg langt i det politiske spekteret. Han støtta feks Obama i primærvalgene før siste presidentvalg, selv om Hillary Clinton vant West Virginia.

Men først og fremst var han den store konstitusjonelle politikeren. Det er en fryd å lese om Obamas møte med ham som fersk senator i "Audacity of Hope".

På mange måter var Byrd nærmest en konstitusjon i seg selv. I august ifjor døde en annen gigant; Edward Kennedy, så Det siste året har dermed USA og Demokratene mistet landets desidert tyngste senatorer.

Her er fra Obamas minneord:

"Senator Byrd’s story was uniquely American. He was born into wrenching poverty, but educated himself to become an authoritative scholar, respected leader, and unparalleled champion of our Constitution. He scaled the summit of power, but his mind never strayed from the people of his beloved West Virginia. He had the courage to stand firm in his principles, but also the courage to change over time."

Robert Byrd satt som senator i over 51 år.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Kinas balanse

Shanghai's skyline fanget av tidligere Kulturdirektør i Trondheim, Gerhard Dalen, er et imponerende skue. På sin egen måte synes jeg dette bildet oppsummerer godt hva som er i ferd med å skje i verdens mest folkerike stat. For meg framstår bildet nærmest som en futuristisk kopi av byene i Star Wars, og et varsel om hva som kommer, positivt, eller ei.

Se NRK på lørdag

Lørdag 26. juni sender NRK fra "Norges Dag" under verdensutstillingen i Shanghai. Kronprinsen deltok sammen med flere statsråder, næringsliv, Trondheim Symfoniorkester, Trondheimssolistene, Frikar, Sissel Kyrkjebø mfl. Dette programmet anbefaler jeg som et lite innblikk i hva som utvikler seg i Kina og Shanghai. Les mer om programmet her.

Kinas vekst

Kinas vekst og utvikling er imponerende, men også skremmende. Myndighetene driver en balansekunst som fortsatt ikke åpner opp for demokrati slik vi kjenner det. Strategien går mye ut på å designe byer som kan huse og ta i mot de titalls millionene av kinesere som vandrer inn fra landsbygda på jakt etter bedre liv.

Befolkningsveksten i Sør-Trøndelags søsterby, Chongqing, er beregnet til over en halv million mennesker i året.

Samtidig frykter myndighetene at stadig rikere regioner skal utfordre maktapparatet i kommunistpartiet og Beijing, ved å hente energi og mobilisering fra den voksende middelklassen og sosial misnøye blant de fattige i byene og ikke minst på landsbygda.

By og land - hand i hand

Den aller, aller største delen av Kinas befolkning bor fortsatt på landsbygda, og forskjellene mellom byene og landsbygda øker med eksplosiv kraft.

De første regionene som fikk utvikle seg fritt under Deng Xiaoping, var kystbyene i sør og øst. Innlandet og vest ble hengende etter. Satsingen på Chongqing som megapol i innlandet mot vest, er et forsøk på å balansere denne utviklingen. Chongqing var tidligere en del av Sichuan-provinsen - Kinas matkammer også idag. Denne provinsen har 87 millioner innbyggere, hvorav de fleste bor på landsbygda.

Svært mange vandrer hvert år inn fra landsbygda til byene Chongqing og Chengdu (hovedstaden i Sichuan). Chongqing ble utskilt fra Sichuan i 1997 og har idag 32 millioner innbyggere.

Chongqing er en av 4 megabyer som styres direkte fra Beijing (de andre er Beijing, Tianjin og Shanghai).

For å holde kontroll med utviklingen, er det avgjørende for kinesiske myndigheter at befolkningen får ta del i veksten, samtidig som fortsatt tilgang til billig arbeidskraft i byene er avgjørende. Men byene har ikke vekstevne til å ta imot en ubegrenset folkemengde fra landsbygda, samtidig som befolkningsveksten avhenger av at det produseres stadig mer mat. Hungersnød og matmangel vi være et sikkerstikk for sosial uro og opprør.

Balanseøvelsen

Derfor er den store balanseøvelsen som nå utøves i Kina spennende å følge med på. Kina trenger vandringen fra landsbygda inn til byene for å sikre tilgangen til billig arbeidskraft, samtidig som det ikke må vandre for mange slik at det utvikler seg massearbeidsledighet og økende sosiale problemer i byene. På samme tid må det produseres mer mat, men man må ikke effektivisere landbruket for raskt, det vil føre til økende ledighet på landsbygda og større press på byene enn de greier å ta imot.

Utfordringen ligger også i at bøndene må oppleve levestandardsforbedringer, slik at drømmen om et bedre liv i byene ikke blir for påtrengende, og at folkevandringen kommer ut av kontroll. Det er beregnet at omlag 100 millioner kinesere skal vandre inn til byene de neste 10-15 årene. Dette er historiens største folkevandring, men skal byene greie å ta imot, må vandringen kontrolleres.

Bosted reguleres strengt i Kina. Du må ha pass for de byene du bor i for å få tilgang til helsestell, skole osv. Denne praksisen er iferd med å mykes opp, men fortsatt kontrolleres dette strengt.

Kina er et kontinent

Kina er et kontinent, mer enn et land. Om dette kontinentet greier å holde seg sammen som en stat i årene som kommer, vil avgjøre mye også for resten av verden. Kravene om selvstyre fra de ulike provinsene vil øke på etterhvert som selvsikkerheten øker med rikdommen, og om de sentrale myndighetene ikke lykkes med å balansere levekårsutviklingen på landsbygda med byene. Hittil har den økonomiske veksten holdt massene i sjakk, men hva skjer om landbruksproduksjonen faller og når vestens markeder er mettet? Og hvor lenge kan Kommunistpartiet definere demokrati som medlemskap i Partiet?

Chongqing dyrkes og bygges nå som en buffer mot Kinas enorme vest. Da jeg møtte ordfører Huang Qifan, fortalte han at de nå planlegger jernbane fra Chongqing til Europa. De neste tre årene skal de bruke 1 billion kroner på å tilrettelegge for industriutvikling, og tilsvarende beløp på infrastruktur. Det er særdeles spennende å få følge dette på nært hold, men det gir også bakoversveis.

Professor i internasjonal økonomi, Carlos Aquino fra Peru, skrev en god artikkel om dette i China Daily 1. juni "Five steps to a better society". Jeg anbefaler den!

Storforlangende kvinnfolk

Mobilregning på 15.000,- Norge må si stopp!

Det koster skjorta å bruke smartphone eller internett i utlandet. I VG ser vi ei som måtte betale 15 tusen for å laste ei lydbok. Lite smart, smen lell.

Det er helt unødvendig. Teleselskapene bruker dette som ei melkeku, for prisen reflekterer ikke reelle kostnader for selskapene. Men de bruker hverandre for å holde prisen høy.

Norge bør gå foran å forby norske teleselskaper å operere med slike fantasipriser ved roaming i Norge. Da kan vi med større autoritet kreve å få avskaffet prisvanviddet internasjonalt. Riktignok vil norske teleselskaper få en midlertidig konkurranseulempe, men Norge er et lite land, og selskapene tjener fett nok på våre mobilvaner allerede, så det tåler de.




- Posted using BlogPress from my iPad

Bedre skole og eldreomsorg - ikke skattekutt

Meningsmålingene viser at mange av Arbeiderpartiets velgere i Trondheim har satt seg i sofaen. Det neste året skal vi jobbe for å vise hva vi har fått til og hva vi vil gjøre for byen vår framover som alternativ til FrP og Høyres skattekutt, privatisering og salg av fellesskapets verdier.




Vi har:
- bygd 200 nye sykehjemsplasser
- pusset opp 14 skoler
- bygd 54 nye barnehager

Trondheim er en by som er attraktiv å bo og jobbe i. Det har gjort oss til den byregionen i Norge som vokser mest.


Vi avviser skattekutt for 450 millioner hvert år slik FrP foreslår, og er fortsatt sinte for at Høyre og FrP solgte E-verket vårt, slik at byen vår har tapt minst 6 milliarder kroner.

Meningsmålinger er stemningsrapporter. Det er vel ett år igjen til valget. Den tiden skal vi bruke til å fortelle at kampen for bedre eldreomsorg og skole må vinnes også i valget i 2011. Ellers vinner de som vil selge fellesskapets verdier, privatisere og skape et samfunn der vi konkurrerer mer enn vi samarbeider.


- Posted using BlogPress from my iPad

Billigere buss i Trondheim og nabokommunene

Klimakameratene i Trondheim og Sør-Trøndelag (Ap, SV, Sp, KrF, De Grønne og Venstre) er nå enige om å sette ned prisen på periodekort på bussen i Trondheim. Prisen på periodekort for voksne settes fra 1. januar 2011 ned med 100 kr i måneden, og regnes forholdsmessig ut for lengre eller kortere perioder og for barn/ungdom/student/honnør.

Det skal også samarbeides med studentenes organisasjoner og Samskipnaden om å finne billigere ordninger for studenter over 30 år.

Videre innlemmes områdene som ligger om lag 20 km fra Trondheim sentrum i samme takstområde som Trondheim. Dette betyr for eksempel at Vikhammer og Melhus sentrum får samme priser på bussen som Trondheim, altså en betydelig reduksjon. Busstilbudet for disse områdene legges også ut på anbud, og det vil også komme nye busser på disse strekningene innen 1. januar 2012.

Trondheimsregionen vokser med nesten 50 000 mennesker de neste 10 årene. Samtidig har Norge og Sør-Trøndelag forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene. Skal vi lykkes med å transportere en stadig større befolkning på en miljøvennlig måte inn og ut av byen, må vi satse på kollektivtrafikken.

Miljøpakken gir Trondheim mulighet til å satse kraftig på både kollektivtrafikk og sykkeltiltak, samtidig som det bygges nye, mer effektive og tryggere veger inn og ut av byen. Målet er å redusere bilandelen fra 58 til 50 prosent og tilsvarende øke andelen som går, sykler og kjører buss.

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd.

Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag.

Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget.

Potensiale i Trøndelag

Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling.

Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. Det kan gi en etterlengtet havn i vest for våre naboer, om en ny godsterminal kombineres med havn og blir et logistikknutepunkt for framtiden. Varetransportårene er belastet i aksen nord-sør også i Sverige.

Fortvilelse

Så i fortvilelse over manglende entusiasme blant norske rikspolitikere, og altfor lange prosesser, reiser altså undertegnede til Sverige for å søke hjelp. Vi har allerede sendt brev til den svenske ministeren med ansvar for järnvägen, og torsdag 17. juni er det den sosialdemokratiske delen av Trafikutskottet som besøkes sammen med partifeller fra Jämtland.

Kan hende blir dette et rop i mørket uten ønsket respons, men svenskene bygger jernbane raskt og effektivt, så kan hende kan de bidra med å få hengt opp ei kjøreledning fra Storlien til Trondheim innen 2015. Det kan jo tenkes at de til og med finner det fascinerende om de må hjelpe sin rike lillebror med dette lille, store løftet for å tette et pinlig hull i kommunikasjonen mellom oss naboland – The Missing Link (se bildet).

I Norge er planen å vente til etter 2019 en gang. Så langt fram rekker verken synet eller tålmodigheten min…

Åpning St. Olavs Hospital

Deres Majestet, Statsråder, Fylkesmann, Ordfører, ærede gjester og ansatte!

Dette er en gledens dag!

St. Olavs Hospital og Universitetssykehus gir regionen og landet muligheten til å levere helsetjenester i verdensklasse.

Veien hit har vært lang og krokete etter at fylkeskommunen i sin tid tok initiativ til å bygge nytt sykehus i Trondheim. Det har, for å si det forsiktig, vært en trang og lang fødsel. Og med tanke på den nye strategiplanen mot 2020, er ikke fødsler noe man skal spøke med.

Selv om sykehusene ble overført fra fylkeskommunene til Staten i 2002, er St. Olavs og helsepolitikken et av de politikkområdene jeg har brukt mest tid på i min tid som Fylkesordfører fra høsten 2003.

Det startet for alvor da vi i august 2005 fikk beskjed fra daværende Helseminister Ansgar Gabrielsen, om at det ikke ville komme ”en krone mer” til utbyggingen av St. Olavs Hospital. Avtalene fylkeskommunen hadde gjort med Staten om full utbygging og finansiering gjaldt ikke lenger.

Dette var dramatisk, all den tid sykehuset kun var halvferdig. Risikoen for at vi skulle bli stående med et halvferdig sykehus, dominerte slutten av stortingsvalget det året. Heldigvis vant vi fram fra regionen, og i dag kan vi feire at vi har fått et helt nytt sykehus – bokstavelig talt. I hvert fall nesten. Fortsatt mangler vi Psykiatrisenteret for at vi skal kunne si at dette er fullverdig. Men det går flere tog, og tomta står klar.

Nå som vi feirer, er det mange som bør takkes. Først til nåværende Regjering og Storting som har bevilget pengene og trodd på prosjektet. Min forgjenger Arnt Frøseth og tidl fylkesvaraordfører Gudmund Gjengaar skal ha ros, men også gruppelederne i Høye og SV, Inger Lise Nyberg og Jon Bakken fortjener å bli nevnt – og ikke minst mangeårige helsepolitiker Olav Huseby! Og så vil jeg takke Helsebygg for en utrolig god jobb.

Men først og fremst vil jeg takke alle ansatte ved sykehuset. Dere gjør og har gjort en uvurderlig innsats – hver dag. Dere gir omsorg og profesjonell helsehjelp til våre innbyggere, tross riving og bygging, tross store innsparinger og tross utfordringene som også oppstår i et nytt sykehus. Nytt Universitetssykehus gir nye muligheter, men det er jobben dere utfører som er avgjørende. Og skulle jeg til slutt ønske meg noe, så var det flere faste heltidsstillinger, og færre uønskede deltidsstillinger i sykehuset.

Gratulerer med dagen alle sammen!

Gaven fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune er et bilde av Lars Elling, født på RIT i 1966.

G-L-E-D-E-R M-E-G!!!!!!!!

Waka Waka:

Ufattelig bra Pepsireklame

Ikke drikker jeg noe mye brus, og ikke liker jeg Pepsi spesielt godt, men denne reklamen er så bra at den bare må sees. Håper Messi finner fram i tide :-)

Se den her:

3-4 timer med tog Trondheim-Oslo

"Toppfolk" innen næringsliv og politikk i Bergen har gått sammen for å få reisetiden med tog ned til 4 timer mellom Bergen og Oslo (Bergensavisen) innen 2020. Det samme bør vi gjøre her i Trondheim, selv om Bergensavisen feilaktig omtaler et tog som kjører rundt 200 km/t som lyntog. Lyntogene koster det over dobbelt så mye å bygge jernbane for, og de kjører over 300 km/t, og må ifølge Norsk Bane gå nesten halvparten av strekningen mellom Trondheim-Oslo i tunnel.

3-4 timer reisetid med komfortabelt tog, og økt frekvens, vil øke antallet passasjerer som velger toget framfor flyet mellom Trondheim og Oslo. Muligheten for å sove, lese, ringe og være på internett - gjør togreisen effektiv.

En reisetid på 3-4 timer er også realistisk med tanke på hvor mange penger det er mulig tro på at Stortinget kommer til å prioritere fra andre sektorer og veg til jernbane, selv om også en slik ambisjon vil være tøff å få gjennomslag for i konkurranse med bompengefinansierte veger og lokale ønsker om mer veg først.

X2000

Svenskene har et krengetog som går under merkenavnet X2000. Komforten er stor og togene kan kjøre i overkant av 200 km/t.

Ser vi på svenske rutetabeller med avstander som ligner avstanden på strekningen Trondheim-Oslo med Dovrebanen (550 km), ser vi at reisetiden er under fire timer. Avstanden fra Stockholm C til Hässleholm C er ca 530 km. Tar du toget kl 0521 fra Stockholm C, er du framme i Hässleholm C kl 0902 (rutetabell).

Tatt i betraktning litt nyere teknologi, bør det derfor være realistisk å kjøre Trondheim-Oslo på mellom 3-4 timer. I første omgang må vi får elektrifisert Meråkerbanen, så kan de svenske X2000-togene komme seg fra Stockholm til Trondheim. Derifra kan de kjøre videre til Oslo og til Stockholm igjen, og motsatt veg. Å elektrifisere Meråkerbanen koster kun 800 millioner kroner.

17. juni reiser jeg til Stockholm for å prøve å få svenskene med på å finansiere Meråkerbanen. Her hjemme går det nemlig for tregt, men svenskene ser både behovet og mulighetene for å få togene sine til Trondheim. Det gir økte markedsmuligheter og mer effektiv drift av strekningen Stockholm-Åre. Vi er enige.

Mine blogger om jernbane her (følger under dette innlegget): Jernbane

Kampen om makten i Kina

På partikongressen i 2012 skal hele 7 av politbyråets 9 faste medlemmer byttes ut i Kina. Deriblant både President Hu Jintao og Statsminister Wen Jiabao. Spørsmålet er hvem som skal ta over.

Det finnes allerede favoritter til hhv President og Statsministervervene. Visepresident Xi Jinping er favoritt til Presidentvervet, og Visestatsminister Li Keqiang er favoritt til Statsministerposten, men det lurer flere bakom. Deriblant Chongqings superstjerne Bo Xilai (bildet), som Næringsminister Trond Giske nylig møtte i Beijing (Aftenposten), etter å ha vært en tur innom Sør-Trøndelags vennskapsby Chongqing.

Bo Xilai var tidligere høyprofilert Handelsminister i Kina. Han er utdannet innen journalistikk og får stor medieoppmerksomhet. Enkelte spekulerte i at selv om det teknisk sett er en forfremmelse å bli partisekretær for en av de direkte styrte storbyene, så var det et forsøk på å få ham ut av rampelyset da han ble partisekretær for Chongqing.

Men Bo Xilai har ryddet opp i korrupsjon i Chongqing, noe som er svært populært og får stor oppmerksomhet i hele Kina, så han har vært om mulig enda mer i media etter det nye vervet.

Spørsmålet er om den femte generasjonen lederskap i Kina kommer til å velges etter bredere demokratiske prosesser i kommunistpartiet, eller om saken skal avgjøres blant få i de lukkede rom igjen. Den første prosessen profitterer Bo Xilai på, men den store oppmerksomheten han får, og hans mediatekke gjør ham sårbar for maktspill blant politikere som håndterer de lukkede rom bedre.

Utfordrer til posisjoner er også forgjengeren til Bo Xilai i Chongqing, Wang Yang, som nå er partisekretær for Guangdong. Mange mener at Bo Xilais populære, men brutale oppgjør og opprydning av korrupusjon i Chongqing, indirekte også rammer Wang Yang, som styrte Chongqing da korrupsjonen fikk bre om seg.

Wall Street Journal diskuterer saken her:

Med NTNU i Kina

Har hatt en fantastisk uke i Kina sammen med over 200 trøndere og Norges dag i Shanghai, over 100 trøndere og Norway Days i Chongqing og over 50 trøndere på Peking University i Beijing.

Ikke nok med at vi ble tatt imot på en meget vennlig og profesjonell måte, men både de som reiste med oss fra næringsliv, finans, utdanning, forskning og politikk - har meldt tilbake om fruktbare samtaler og avtaler med kineserne.

På toppen av det hele fikk jeg oppleve tre konserter med Trondheimsolistene med gjester under oppholdet.

Jeg holdt tale på et fantastisk arrangement NTNU hadde på Peking University, som ble avsluttet med konsert. Før konserten viste NTNU videoen du kan se under. Det ledsages av musikk fra den siste plata deres, In Folk Style. Anbefales!

Se den her: