Heia Gordon!

Kirkens preses må ha boplikt i Trondheim

Oppdatert: Fungerende parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Martin Kolberg, presiserer nå i Adressa at ledende biskop skal ha boplikt i Trondheim. :-)

Den 12. biskopen/preses må ha boplikt i Trondheim. Alle biskoper har rett og plikt til bolig, det må også gjelde preses.

Forskrift til Kirkeloven regulerer boplikt og tjenestebolig. Det betyr at alle biskoper må bo i eget tilsynsområde. Noe annet er selvfølgelig helt unaturlig. Velger man å endre for ledende biskop, vil dette også måtte gjøres gjeldende for alle andre. Alle biskoper bor i tjenestebolig.

Det følger av forskrift til Kirkeloven at alle landets biskoper har plikt og rett til bolig.

Forskrift til kirkeloven § 34 – 1997 – 06.06 nr 1055:

§ 25 Biskopen har rett og plikt til å bo i den tjenestebolig som er tillagt embetet.

Alle landets 11 biskoper bor idag i tjenestebolig tilknyttet sitt tilsynsområde. Den nye biskopen skal velges blant disse biskopene å ha tilsynsområde i Nidarosdomens prosti. Det betyr jo at biskopen må forlate sin tjenestebolig for å gi plass til ny biskop i bispedømmet hun/han forlater.

Da kan det ikke bli slik at preses blir eneste biskop uten plikt og rett til bolig i sitt eget tilsynsområde.

Opplysningsvesenets fond
Det er Opplysningsvesenets fond som kjøper og eier boliger knyttet til biskoper og andre i kirken. Disse boligene leies så ut. Husleien er svært lav, da andre verdier i OVF subsidierer dette området. Derfor medfører ikke ny biskop noen investeringskostnad for Staten. Husleien er det den enkelte biskop som betaler.

GE velger seg Trøndelag

Det er en svært gledelig nyhet at det har lykkes et bredt partnerskap i Trøndelag med å få verdens største selskap, General Electric (GE) til å velge seg Trøndelag og Verdal for sin store satsing på offshore vindkraft.

Det ligger et stort industrielt potensiale i offshore vindkraft, og industrikompetansen på Verdal vil sammen med kunnskapsmiljøene i Trondheim styrke Trøndelags posisjon innen denne satsingen. Det er en gledens dag for Trøndelag. For Verdal, Trondheim, Aker Verdal, NTE, Sintef og NTNU.

Næringsminister Trond Giskes innsats har vært uvurderlig denne gang.

Norges posisjon som teknologisk stormakt på havet er utløsende for GE's satsing i Norge. Denne posisjonen må vi videreutvikle, derfor er planene om et nytt havlaboratorium så utrolig viktig å få realisert. Se mer her: Ocean Space Centre

• Pressemelding fra GE
• Pressemelding fra Regjeringen
• Adressa

Preses til Trondheim :-)

Jeg er utrolig lettet og glad for at Ap, og dermed regjeringen vil plassere 12. Biskop/preses til Trondheim, og vil takke alle som har støttet oss i dette.

Preses til Trondheim vil understøtte den store folkeligheten som omslutter Nidarosdomen og alle kulturfestivalene som er knyttet til katedralen. Nidarosdomen er mektig, men dørstokken er lav.

Vi er ydmyke over å få Kirkens preses til byen, og vi vil legge til rette for at byen blir et godt vertskap med et fortsatt godt samarbeid med Kirkens ulike organer slik at dette vil fungere på en god måte.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Regjeringens kontaktkonferanse: Regional klimapolitikk

Har holdt innlegg på Regjeringens kontaktkonferanse om regional oppfølging av klimapolitikken.

Du finner Powerpointene jeg brukte her:

Regjeringen må handle nå - Sør-Trlag AP krever løsning på kraftsituasjonen i Midt-Norge!

Midt Norge har nå hatt en årlig utfordring rundt krafttilførsel og høye kraftpriser. Regjeringer fra flere partier har unnlatt å gjennomføre nødvendige tiltak for å løse dette, selv om problemet har vært kjent lenge. Dette har gitt oss som bor her og ikke minst de som ønsker å drive industri i dette området, en høy kraftpris og usikker krafttilgang. Vinterens situasjon med en kilowattpris over 14 kroner på det verste, da temperaturene sank under 20 grader, er en helt uholdbar og uakseptabel situasjon. Dersom en slik situasjon fortsetter, vil den få store følger for de svakeste i samfunnet, industrien og for miljøet.

Det nåværende prisregimet gir også en negativ miljøeffekt. Midtnorsk industri tvinges til å bruke fossilt brensel fremfor mer miljøvennlig kraft. Dette gjør det vanskeligere å nå nasjonale og internasjonale målsetninger om reduksjon av klimagassutslipp. Industrien må få forutsigbare rammebetingelser som gir konkurransedyktighet i det europeiske markedet.

Sør-Trøndelag Ap krever at:

• Staten umiddelbart får på plass et tak for prisdifferansen mellom de ulike prisområdene, for å sikre at prisene i Midt-Norge ikke kan bli så høye som tidligere i vinter.

• Staten sikrer at industrien i Midt-Norge får leveringssikkerhet for kraft til konkurransedyktige priser – også i påvente av nettkapasitetsutvidelse – slik at man unngår unødvendige tap av verdiskaping og arbeidsplasser på grunn av kraftsituasjonen.

• Staten raskt får på plass nødvendig utbygging av nettkapasiteten, for å sikrenok tilgang til kraft for bedrifter og husholdninger i Midt-Norge, og naturlig prisutjevning mellom de ulike prisområdene.

• Staten lager en milliardpakke for ENØK for Midt-Norge, slik at vi får øktenergiproduksjon og energisparing. Tiltakspakken må inneholde sterke stimuleringsmidler for ENØK-tiltak både i industrien, privat og offentlig sektor og private husholdninger.

• At det legges bedre til rette for minikraftverk.

VG

Elektrifisér Meråkerbanen nå!

Har vært i Østersund sammen med våre svenske venner idag for å planlegge videre arbeid med å elektrifisere Meråkerbanen/Atlantbanan.

Se Powerpointen jeg brukte her:

Yes We Can!

Obamas statement after The House passing the HCR-bill. Hear, see or read it here:

Se mer i VG, TV2

31. august 2029 blir jeg 60 år...

Arbeiderpartiet sentralt har bedt oss om å vende blikket mot 2029 når vi nå går inn i partiprogramprosessen. Jeg ble bedt om å innlede til årsmøtet i Sør-Trøndelag om programprosessen i Sør-Trøndelag med blikket vendt mot 2029.

Som avslutning feira jeg 60 års dagen min med årsmøtet:

Et framtidsbilde for Trøndelag - 31. august 2029

Jeg har lyst til å tegne noen framtidsbilder av hvordan jeg ser for meg at utviklingen i Trøndelag vil kunne bli når vi sammen arbeider for å nå våre felles vedtatte mål. Jeg vil ta utgangspunkt i 31. august 2029, dagen da jeg fyller 60 år. Selvfølgelig ikke fordi dette er en kommende merkedag for Sør-Trøndelag, men fordi partiledelsen har bestemt at vi skal diskutere neste partiprogram med dette tidsspennet.

1990

Ser vi tjue år tilbake, så havner vi i 1990. Jeg var 20 år. Kong Olav var fortsatt konge, Syse var Statsminister etter valget i 1989 hvor temaet var ”Gro eller kaos”, med svære boards med biler som stod krasjet inn i veggen.

Nelson Mandela ble løslatt dette året – i februar. Rosenborg vinner cupen med 5-1 over Fyllingen, Ketil Stokkan deltar i Melodi Grand Prix med ”Brandenburger Tor” og Mikail Gorbatsjov vinner fredsprisen.

Føles dette lenge siden? Ganske lenge, men ikke alt for lenge, synes jeg. Den gang manglet vi forestillinger om Internett og mobiltelefoner til alle.

31. august 2029

Men hva om vi reiser andre veien? Til 60 års dagen min, den 31. august 2029, som jeg feirer på Linesøya i Åfjord. Hvordan har vi det i Trøndelag?

Jeg har fått besøk fra Chen Yu Bei fra Chongqing i Kina. Hun er kjæresten til Ingebrigt som er blitt 28 år, og hun kom hit som utvekslingsstudent gjennom samarbeidet mellom Chongqing og Sør-Trøndelag, og jobber nå for Salmar sitt eksportselskap med ansvar for det asiatiske markedet. Salmar som i 2010 lanserte ei ny automatisert produksjonslinje for videreforedling av laks. Dette – sammen med Sintef Sealab på Brattøra og ACE Aquaculture, som utvikler nye, rømningssikre merder sammen med Sintef og NTNU på Valsneset i Bjugn, ga et nytt løft for Trøndelag som knutepunkt i det internasjonale havbrukseventyret.

Konkurransefordelen gjennom kompetansemiljøene i Trondheim og kunnskapen om havbruk på Frøya forløste en ny vekst for norsk havbruksnæring.

Havbruksselskap fra hele verden fortsatte å komme på fiskerimessene i Trondheim for å kunne henge med i den teknologiske utviklingen. Det store gjennombruddet kom i 2017 da man klarte å forløse offshore og den maritime kompetansen vi hadde bygd opp gjennom tiår. Oppdrettsanleggene kunne flyttes lenger ut til havs. Dette løste mange av konfliktene i strandsonen, og fisken fikk bedre vekstvilkår.

ISFIT
Trøndelag er blitt mer flerkulturelt etter at NTNU og Høgskolene satset bevisst for å få flere internasjonale studenter. Den internasjonale Studentfestivalen i Trondheim – ISFiT – ble et viktig instrument i satsingen, og over 5000 utenlandske studenter studerer til enhver tid i Trøndelag. Trondheim er kåret til Nordens Studieby1, utelivet blomstrer, og alle studentene får seg fortsatt kjæreste under oppholdet og samlinga av Universitetet ble en ubetinget suksess. Området rundt Hjernekraftverket på Gløshaugen i Trondheim ruver som kunnskapsfabrikk. Tverrfagligheten blomsterer og mange nye ideer og selskaper spinnes ut av miljøet. 50 000 studenter sammen med vitenskaplig personale, forskere og ansatte på Universitetsklinikken St Olav ruver nasjonalt. Midt i dette ligger Studentersamfundet og Lerkendal – med regulerbart tak – som i stadig større grad også blir både messe- og konsertarena.

Det bredere internasjonale miljøet tilfører byen et mer internasjonalt kulturliv. Trondheim Downtown har et myldrende uteliv. Med konsertplasser for alle sjangre. Trondheim har blitt musikernes by etter langvarig stagnasjon i Oslo, og den flerkulturelle studentfestivalen med opptog - har fått internasjonal interesse. Den attraktive gamlebyen har tiltrukket seg kulturarbeidere fra hele Norden, kunstnere, forfattere, tegneserieforfattere, og musikere. Trønderhumoren blomstrer i kjølvannet av Are og Odins etablering av et halvøkologisk humorsenter i Hemne.

Film og Rock
Rockheim blomstrer, og Apple Computer etablerte allerede i 2013 et av sine europeiske forskningssenter for utvikling av nye standarder innen digital musikk- og filmdistribusjon i Trondheim. Nærheten til Midgard MediaLab, den Internasjonale Filmfestivalen med vekt på teknologi – Kosmorama, og kompetansemiljøene knyttet til Rockheim var avgjørende.

Etableringen av Midtnorsk Filmsenter i 2005, Filmfondet i 2006, Mid Nordic Film Commission og Filminvest, har i kombinasjon med den Internasjonale Filmfestivalen gitt oss et film-miljø, som skaper flere filmer av og med trøndere – innspilt i Trøndelag. Håvard Bustnes ble i 2017 som den første regissøren fra film-miljøet i Trøndelag nominert til Oscar for sin dokumentar om maktmisbruk innen EU-kommisjonen.

Det ryktes at Øyvind Brandzæg har innledet et nært forhold til sin motspiller Scarlet Johanson etter storfilmen om Olav den Hellige og Slaget på Stiklestad, mens en aldrende Brad Pitt flørtet hemningsløst med Trøndelags filmdiva Evy Kaseth Røsten på Blæst under siste Kosmorama. Samlet gir det trønderske filmeventyret en enorm reklame for reiselivsnæringa i fylket, og flere steder i Trøndelag er ettertraktet som location for internasjonale filmproduksjoner. Flyene tilbake fra London, Amsterdam, København, Paris og Stockholm er endelig fulle med turister som ønsker å oppleve trøndersk natur og opplevelser. Spesielt er Nidaros blitt et ettertraktet turist- og pilgrimsmål etter samarbeidet med Santiago de Compostella, og den store pilegrimssatsingen som daværende Kulturminister Trond Giske etablerte i 2009. Flere pilgrimer overnatter også på trønderske gårder som har fått en fin attåtnæring med denne formen for turisme. Etter at Kirkens Preses ble plassert i Nidaros fra 1. januar 2011, har symbolkraften til Nidarosdomen som pilegrimsmål økt sterkt. Langs leden blomstrer reiselivet, og Oppdal tok helt av etter VM i Alpint i 2024.

Neste år regner vi med over 2 millioner besøkende i forbindelse med det store, nasjonale 1000 årsjubileet for Slaget på Stiklestad.

Rosenborg
Rosenborg er i ferd med å vinne sitt 20. seriemesterskap på rad. På Rosenborg Museum og opplevelsesenter får man se de gamle heltene i aksjon i 3D-simulatoren; Ivers, Sverre Brandhaug, Bent Skammelsrud, Erik Hoftun, Harald Martin Brattbakk, Roar Strand, Per Ciljan Skjelbred og Mushaga Bakenga - som scoret det avgjørende målet for Rosenborg i mesterligafinalen - mot Leeds i 2014.

Oljeselskapet Det Norske har blitt en gigant, og har trukket med seg flere produksjonsselskaper til Trondheim og Stjørdal.

Trøndelag har satset hardt på merkevarebygging av ren og moderne mat under det trønderske merkevarenavnet eting - eller eating, som de sier på engelsk. Volumproduksjonen har samtidig økt, slik at næringsmiddelindustrien i regionen har god tilgang til råvarer. Den nye landbrukspolitikken som Arbeiderpartiet tok til orde for etter årsmøtet i Sør-Trøndelag Ap i 2010, ga flere økonomisk bærekraftige sambruk, hvor det ble lettere å kombinere bondeyrket med familieliv og fritid. Dette har bidratt sterkt til god rekruttering og at vi greier å opprettholde bosettingen i fylket.

Reiselivsfyrtårnet Røros har en internasjonal posisjon knyttet til kortreist, økologisk mat, og har sammen med Selbu og Tydal blitt en del av den gastronomiske pilegrimsveien.

Trondheimsregionen er blitt utvidet som naturlig bo- og arbeidsregion med oppgradert jernbane til Steinkjer, firefelts veg fra Trondheim til Støren i 2014 og E39.

Meråkerbanen
I 2014 elektrifiserte vi Meråkerbanen. Svenskene ble lei av å vente på nordmennene, så de la halvparten av pengene på bordet, fylkeskommunene fikk lov til å forskuttere resten. Dette ga oss tog mellom Trondheim og Stockholm som den gang brukte 7 timer. Samarbeidet i Midtnorden økte, men det viktigste var kanskje at med den nye godsterminalen som ble lagt til Muruvika i 2018, fikk svenskene og finnene ei ny havn i vest. Trøndelag fikk et logistikknutepunkt som håndterer transporten til sjøs, på bane, veg og i lufta.

Daglig kommer det hurtiggående lasteskip fra Hitra og Frøya med fersk laks, som lastes om til flyeksport til Kina, USA og Japan.

Laksevegen fra Hitra og Frøya økte transportkapasiteten og reduserte ulykkene, men veksten i oppdrettsnæringa har vært så sterk at skipstransporten til logistikkterminalen i Muruvika har blitt helt nødvendig.

Trondheim og kommunene jobber aktivt sammen, og påfyllet av kompetanse og talent skaper ringvirkninger og god befolkningsutvikling i hele region. Med Trondheim som vekstmotor har Trøndelag hatt betydelig befolkningsvekst, fra hele Norden og Europa. Access Mid-Norway, som ble etablert i februar 2006, flagger inn mellom 15-20 internasjonale selskaper som passer i næringsklyngene i Trøndelag – hvert år!

En offensiv boligpolitikk i Trondheim, støttet av de omkringliggende kommunene, samt et nytt og tett samarbeid mellom trøndersk næringsliv og utdanningsinstitusjonene, sørget for at vi klarte å holde på talentene som kom hit.

Blilyst og Kysten er klar

Det er ikke bare Trondheimsregionen som øker sin befolkning. Stadig flere flytter til Blilyst-landet og Kysten er klar-landet, og kjøper seg ”hytte” i byen. Pendlinga til og fra Fosen går raskere med nye og moderne gassferger, utviklet ved Marintek og bygd på Trondheim Group, Fosen. Suksessverftet som ble kjøpt tilbake av trønderske investorer i 2017.

Den store voksenopplæringsreformen etter valget i 2013 satte endelig fart på mulighetene for utdanning hele livet, og målsettingen om at 10 prosent av befolkningen i Stor-Trøndelag til enhver tid skal være inne i et høyre utdanningsløp, er snart oppnådd. En økning på 10 000 studerende innen etter- og videreutdanning, og 5 000 nye studenter utenifra. 50 000 studerer nå ved regionens Universitet og Høgskoler.

Ocean Space Centre

Spesielt innen maritim teknologi har Trondheim en sterk posisjon. Flytting av logistikknutepunktet til Muruvika, frigjorde havna i Trondheim, og ga plass til Ocean Space Centre. Det har gjort Trondheim til et virkelig internasjonalt tyngdepunkt for kunnskaps- og teknologiutvikling i havrommet. Studenter og forskere fra hele verden strømmer til Trondheim for å ta del i kunnskapsbyggingen, og flere internasjonale bedrifter har etablert utviklingskontorer i byen som følge av Ocean Space Centre.

For å bøte på lærermangelen og den akselererende kunnskapsutviklingen, fikk vi en ny lærerreform i 2014. Det ble helt nødvendig med en reform der vi høster av kompetanse fra ulike yrkesgrupper inn i skolen. Elevene er fortsatt i elevgrupper, men undervisningen er blitt mer individuell og tilrettelagt.

Redaktør Harry Tiller ringer
Så er de dratt sin vei – ungene. Jeg sitter og nipper til et glass vin. Da ringer telefonen. Det er fra Adressa. Redaktør Harry Tiller dukker overraskende opp på skjermen. Jeg lar meg imponere over at han husker bursdagen til en avdanket politiker. Harry vil ha refleksjoner i anledning valget om 14 dager.

Harry spør:
- Hva mener du er de viktigste resultatene fra den tiden du var med å styre det gamle fylket?

Det at vi greide å nå klimamålsettingene våre, samtidig som vi sikret krafttilgangen og rammebetingelsene for næringslivet og industrien vår. Den kraftige ENØK-satsingen i 2010-2013, frigjorde kraft slik at kraftkrisen ble håndterbar fram til nye linjer kom på plass i 2016. Videre er jeg stolt over at vi fikk ned frafallet i videregående opplæring, slik at flere elever fikk fullføre vg opplæring.

Samtidig var det helt nødvendig at vi opprettholdt en desentralisert vg skole. Det har gjort at det fortsatt bor folk nært råvarene vi lever av å høste og videreforedle her i fylket.

- Men hvordan ser du ellers på utviklingen i samfunnet?

Kona mi Trine og jeg snakket forleden om dette. Hun er psykolog og fortalte meg om den voksende uroen mange føler av alle de nye inntrykkene og endringene som skjer i et stadig økende tempo. Selv om vi materielt har det bedre nå, har vi kanskje mistet mye på veien. Individualiseringen av samfunnet har sin pris. Mindre fellesskap skaper angst og usikkerhet og selv om vi fortsatt har lang foreldrepermisjon, full barnehagedekning og gode etter- og videreutdannings ordninger skynder vi oss mer enn noen gang.

- Hva tror du om Stortingsvalget om noen dager?

Jeg har tro på at Arbeiderpartiet og Statsminister Trond Giske vinner valget i år også. Det har jo stort sett vært walk-over de siste 4 valgene.

- Du har ikke tenkt på come-back, da?

Nei, nå er det kvinnene og ungdommen som styrer Arbeiderpartiet. Jeg får håpe på å bli kvotert inn ved neste korsvei. Kvinnene styrer jo alt nå for tida. De vant utdanningsløpet, tok posisjonene, og er mer fleksible i valg av jobber, dessuten slipper jo Kvinneklubben Grei ingen til lenger, men de er flinke til å styre. Det at flere kvinner nå starter og styrer bedrifter og samfunnsliv har gitt Norge en uvurderlig konkurransekraft, men vi menn må passe oss slik at vi ikke sakker ytterligere akterut. Da er det godt å vite at i alle fall Arne L. Haugen tar en periode til.

Mangelen på arbeidskraft i omsorgssektoren har jo ført til store kampanjer for å få adskillig flere gutter til å velge seg utdanning og arbeid i barnehagene, eldreomsorgen og grunnskolen. Rekrutteringen ble bedre etter at vi i Norge mer bevisst på å jobbe systematisk med arbeidsmiljøet for å få ned det høye sykefraværet og gradvis øke lønnsnivået. Fra 2015 har heltidsstilling vært en naturlig rettighet og deltidsbruken gikk betydelig ned. Dette var helt nødvendig for å sikre nok hender til disse sektorene.

Kjære alle sammen!
Det blir helt sikkert ikke akkurat slik, men dette var et lite blikk inn i hvordan det kan bli, om vi realiserer en del av de prosjektene vi jobber med. Programprosessen skal vise oss resten av veien.

YES! Gratulerer USA!

Det er intet mindre enn herlig at 32 millioner amerikanere uten helseforsikring nå får bli endel av et selvfølgelig gode. Det er også bra at den hysteriske høyresiden - FrPs beste venner - i USA IKKE lykkes med å velte reformen. Dette er en god dag for USA og for verden.

Se her:

VG

Obamas helsereform - god oversikt over stemmer

New York Times har er en god oversikt over hvordan det står til med tellingen. Se den her: Democrats to Watch on the Health Care Vote

Se også VG

Books are dead and boring...

This is the end of publishing
and
books are dead and boring
no longer can it be said that
we like to read
my friends and I
we don't like the way books feels in our hands


Slik starter en liten historie. Anbefales! Se her:

Trøndelag verdens viktigste havbruksregion

Skrekk og gru

VG viser at Høyre og FrP har flertall sammen og at om det var valg idag, ville sannsynligvis Erna Solberg blitt Statsminister og Siv Jensen Finansminister.

Heldigvis er det lenge til valget.

Forvaltningsreformen og akvakulturforvaltning

Holder innledning om Forvaltningsreformen og akvakulturforvaltning på seminar i Fiskeri- og kystdepartementet torsdag 18. mars.

Kommer blant annet til å snakke om følgende:

Optimal lokalisering av dagens oppdrettsaktivitet
Potensialet for forbedringer med hensyn til en bedre lokalisering av dagens oppdrettsaktivitet er svært stort.

Bruken av landarealene våre er mangfoldig, og arealet er utforsket og beskrevet ned til minste detalj, fra fjæra til fjelltoppen. Topografi, metrologiske data, fauna og flora er kartlagt på alt synlig areal i Norge. Beveger vi oss ut i sjøen er situasjonen en helt annen. På de fleste kartverk fremstår sjøarealene som en enhetlig blå flate. På de spesielle sjøkartene er det lagt inn grove dybdeangivelser, samt noen enda grovere angivelser av om arealene er dekket av fjell, slam, grus eller skjellsand. I forhold til temperaturer, strømretninger, biologisk mangfold osv er svært lite av sjøarealene samlet dekket.

Trøndelag har vært opptatt av dette i lengre tid, nettopp for å sette oss bedre istand til å bruke arealene i sjøen på en mest mulig optimal måte. Gjennom det så kjente HASUT-prosjektet ble det lagt ned et betydelig arbeid for å få utarbeidet topografiske kart over sjøbunnen i et pilotområde i Fosnes kommune.

Dette arbeidet gav mye ny viten i forhold til plassering av oppdrettsanlegg, både med tanke på en optimalisert produksjon, men og i forhold til andre verdier, som naturkvaliteter, fiskeplasser og lignende. HASUT var i tillegg en viktig øvelse for å få til enda tettere og bedre forståelse og samhandling mellom sektormyndighetene i regionen. – Og der er Trøndelag i verdenseliten i dag!

Topografiske kart over sjøbunnen vil være et viktig hjelpemiddel for næringen og forvaltningen fremover. Men kanskje enda viktigere vil det være å få oversikt og kunnskap om hvordan vannet langs kysten flytter seg. Hvilket slektskap er det mellom vann på to ulike steder langs kysten – hvor tar strømmen lus og andre patogener med seg. Kan vi plassere lokaliteter slik at de ikke smitter hverandre.

Ny datateknologi, og ikke minst økt datakraft, gjør det nå mulig å utvikle avanserte simuleringsmodeller for kyststrømmene våre (se bildet). Fylkene i Midt-Norge har sammen med havbruksnæringen satt en slik simuleringsmodell for kyststrømmene i vår region i bestilling.

Utviklingsarbeidet går etter planen, og så langt ser resultatet svært interessant ut. Ved å legge dynamiske strømkart opp på de statiske topografiske kartene som viser sjøbunnen, kan vi på en helt annen måte enn før velge riktig aktivitet på riktig sted også ute i det våte element.

Modellen vil bli ferdig utviklet nå i vår, og det vil da bli arrangert en samling for alle interesserte der mulighetene i modellen blir presentert.

Tenk videre om vi legger enda et lag oppå dette – et lag som viser hovedveiene smolten følger fra elvene og ut i havet. Dette vil kunne fortelle oss noe om hvor smittepresset fra lakselus er størst, og hvor disse luselarvene i hovedsak kommer fra. Med ny og nøyaktig viten om det som er i blå sektor – og ikke minst om det som er i bevegelse, vil vi kunne legge opp til en langt bedre og mer kunnskapsbasert forvaltning av kysten vår.

I år deltar for eksempel STFK med 200 000 kroner for å utvide eksisterende overvåkningsprogram av lusepåslag på smolt langs kysten til også å omfatte mer av vår ytre kyst. Metodikken er å tråle etter luselarver i indre og ytre kysstrøk, for å kunne danne seg et bilde av hvor høyt smittepresset er i de ulike områdene av kysten vår. Oppgavene i prosjektet er relativt forskningsfaglige, men man valgte å prioritere dette for inneværende sesong, da problemstillingen er svært aktuell og en utvidet overvåkning ikke ellers ville blitt foretatt.

Det er ressurskrevende og utfordrende å utvikle nye verktøy og skaffe ny viten – men belønningen kommer i form av morgendagens løsninger. Vilje til å søke ny viten , evnen til å samarbeide på tvers av næring, forvaltning og forskning er et av de sterkeste fortrinnene til marin sektor i Trøndelag.

Vi har utfordret både lveeierne og øvrige representanter for villaksinteressene til melde seg inn i dette partnerskapet. Det vil kunne løfte hele Lakse-Trøndelag enda et hakk – til beste for villaksen, oppdrettsnæringen, fluefiskeren og sjølaksfiskeren.

Enten eller er ingen opsjon i Trøndelag. Vi har ambisjoner for videre utvikling av oppdrettsnæringa, men da er det en forutsetning av vi greier å ta vare på villaksen, og derigjennom greier å skape en bærekraftig næring, slik vi har sett det med alle sine ringvirkninger rundt elvefisket.

Hollywoodproduksjon i Trøndelag?

Veldig bra at Stortingets Familie- og kulturkomité besøker Trondheim under Kosmorama. Jeg har sett flere gode filmer fra både midtøsten og Europa. Anbefaler den absurde, men morsomme og gode "Emma Blanks siste dager". Humrer ennå.

Men tilbake til Familie- og kulturkomiteen. Mandag besøker de Trondheim. De skal besøke både Pilegrimsbyen, barnevernet og Nidarosdomen, men også Rockheim og Kosmorama. Selv skal jeg fortelle dem om den helhetlige filmsatsinga i Trøndelag, med Midtnorsk Filmsenter, Midtnorsk Filmfond, Mid Nordic Film Commission, Kosmorama og nystartede Filminvest.

Hollywood og Karolinerne

Da er det utrolig artig å finne ut at i Hollywood går det rundt omkring et selskap som ønsker å spille inn en spillefilm om Karolinernes Hærtogsmarsj i 1718. Den endte som kjent katastrofalt i Tydalsfjellene under den tøffe vinterens åk. Men vi i Trøndelag er godt kjent med historien, ikke minst grunnet det fantastiske Elden-spelet på Røros og Karolinerspelet i Tydal.

Den amerikanske filmen skal spilles inn i Trøndelag og Jämtland og har fått tittelen Rise from the Storm. Les mer om filmen og se promovideo her:

Vitenskapens Norge - fra Gunnerus til Ormen Lange

I tre dager har jeg fått være med på å feire da vitenskapen kom til Norge og fått ta del i planene for noe av det mest avanserte verden har sett.

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) feirer sitt 250 år jubileum. Historien om da tre lærde menn i 1760 fant ut at de ville etablere landets første videnskabelige selskab i en by med rundt 7000 innbyggere, langt mot nord - er en fascinerende og viktig del av kunnskapsnasjonen Norge.

Biskop Gunnerus (bildet), rektor Schøning og historiker Suhm (som vel egentlig kom til Trondheim for sjekke opp niesen, den antatte arvingen til Thomas Angell) stiftet selskapet som i realiteten bragte vitenskapen til Norge.

Historien er godt gjenfortalt på DKNVS' jubileumssider. Bare se her: DKNVS 250 år

Kunnskapsbyen Trondheim

250 år etter er Trondheim fortsatt landets ledende vitenskapelige sentrum med NTNU, Sintef og flere forskningssentre for bedrifter i byen.

Spesielt innen olje- og gass, material- og klimateknologi, marin- og offshoreløsninger ligger miljøene i Trondheim i verdenstoppen. Norge er fortsatt en stormakt på og under havet. Derfor er det avgjørende viktig at vi framover satser tungt på å erobre større deler av havrommet. Derfor må nasjonen bygge Ocean Space Centre.

Torsdag åpnet jeg Norskehavskonferansen på Rica Hell. Over 350 deltakere fra petroleumsbransjen, forskning, forvaltning og politikk delte informasjon og kunnskap om ressurserne i Norskehavet. Over hundre studenter deltok også.

Store mengder olje og gass som i utgangspunktet er umulig å utvinne, blir forløst av løsninger utviklet i nært samspill mellom næringsliv og forskning.

Ormen Lange

Norges egentlige månelanding - Ormen Lange - er et studie av hvordan norsk kunnskap har løst "umulige" utfordringer. I bunnen av et undersjøisk ras. 1000 meter under havoverflaten, står installasjonene som henter gass opp fra opptil 5 kilometer under havbunnen. For at det ikke skal fryse hydrater som kan blokkere gasstrømmen, blandes det også frostvæske inn i strømmen på havbunnen. Dette kommer opp til anlegget på Aukra, hvor frostvæsken skilles ut og brukes på nytt igjen.

Alt dette går i rør til UK hvor det dekker 20 prosent av britenes gassforbruk. Det er bare å forestille seg ingeniørkunsten bak rørgaten til det røret som tipper over raskanten og beveger seg ned til installasjonene. Vi bygger ikke veger i slikt terreng på land en gang.

Under er utdrag av Shell sin prisbelønte film om Ormen Lange, jeg anbefaler deg også å se hele filmen (tekstet), som du finner her: OrmenLangeWorld

Se utdrag av filmen her:

Yes - "medaljelinjene" er berget!

Kristin Halvorsen varsler nå at hun overstyrer forskriften som fjerner retten til førstegangsvitnemål for toppidrettselevene med 4-årig løp i videregående skole. Flere har pekt dette tilbudet som en viktig faktor for OL-suksessen til Norge.

Se mer i tidligere blogg her.


- Posted using BlogPress from my iPhone

Utdanningsdirektoratet slår bena unna ”medaljefabrikkene”

Norge opplevde en eventyrlig medaljehøst under OL i Vancouver. Dette skyldes selvfølgelig fabelaktige utøvere med store talent, som legger ned utallige treningstimer for å prestere. Men det skyldes også et godt støtteapparat og en bevisst tilrettelagt satsing på toppidrett i Norge. Flere har trukket fram mulighetene for å kombinere toppidrett og videregående opplæring (trykk på bilde for større større versjon av faksimile). Flere av Norges medaljevinnere under OL har brukt denne muligheten.

Dette gjøres ved å la utvalgte talenter gå et 4-årig løp i videregående opplæring, slik at det blir mulig å kombinere utdanning med store mengder trening og konkurranse.

Nå har imidlertid Utdanningsdirektoratet laget en forskrift som kan rive vekk dette viktige grunnlaget for rekruttering av idrettsutøvere i verdenstoppen. Idretten har slått alarm, men hittil har ikke responsen vært stor blant landets skolemyndigheter.

Norges idrettsforbund skriver i brev til Kunnskapsdepartementet følgende:

”Elever som starter på videregående opplæring høsten 2010, og som følger et 4-årig videregående opplæringsløp, vil ikke lenger få førstegangsvitnemål. Dette vil få negative konsekvenser for elevene ved framtidige inntak til universitets- og høgskolestudier idet de fleste institusjonene har reserverte studieplasser (inntil 50 %) for søkere med førstegangsvitnemål, der de slipper å konkurrere med eldre søkere med tilleggspoeng for forbedrede karakterer. Å få et førstegangsvitnemål er derfor viktig for alle som har tenkt å ta høyere utdanning.

Det er nærliggende å tro at disse elevene ikke ønsker å sette seg selv i en slik posisjon. Dermed må skolene gjøre et valg; skal disse tilby 4-årige løp med gjensidig tilpasning av idrett og skole, eller skal man velge det 3-årige løpet læreplanverket har fastsatt?”

Flere skoler har varslet at de vil vurdere å terminere det 4-årige løpet. Anette Sagens tidligere skole – Heimdal videregående, skriver at det er grunn til å anta at:

1. Rekrutteringen til idrettsfag vil gå ned
2. Idretten vil miste flere talenter fordi de ikke lengre kan kombinere idrett på toppnivå og videregående opplæring.
3. Norge i mindre grad vil få fram utøvere som kan hevde seg internasjonalt.

Se mer på Heimdal vgs sine sider: Om førstegangsvitnemål og 4-årig løp

Dette må ikke skje, og derfor haster det med avklaring fra Kunnskapsministeren. Den forutsetter vi er positiv.

Hvorfor ikke spise kake?

Ingunn Yssen og Marie Simonsen har skrevet en provoserende kronikk som kunne ha løftet likestillingsdebatten (VG). Dessverre ender de opp med å lure på hvorfor de sultne ikke kan spise kake.

Alle debatter har godt av bidrag fra ulike ståsted. Det skaper større helhet og gir perspektiver. Yssen og Simonsen gir bidrag fra sitt ståsted, men da blir det viktig å minne om at det finnes en verden bortenfor, men innenfor vårt land.

Far blir fortalt at han fortsatt skal være forsørger mer enn omsorgsfull far. Annerledes kan vi ikke forstå det når Jens Stoltenberg fortsatt forsvarer kvinners rett til å beholde brorparten av foreldrepermisjonen.

Sannsynligheten er stor for at sitatet fra kronikken dreier seg om da Jens understreket at Arbeiderpartiet ikke ønsker å begrense fødselspermisjonen for store grupper av landets mødre (mange i lavtlønte, tungt fysiske yrker) til maks seks måneder. For mange av disse mødrene står i realiteten likestillingskampen om retten til heltidsstilling, bedre arbeidsmiljø og bedre lønn. De får hverken større stillingandel, høyere lønn eller mer overskudd av å bli sendt tilbake på jobb etter om lag seks måneder.

Det finnes mødre, og fedre, som opplever at karrierestigen flater ut når barna kommer, men kvinner flest er ikke advokater, konsulenter eller redaktører. Ære være alle som deler fødselspermisjonen likt, men ære være også de som velger annerledes. Ikke fordi far skal sementeres som forsørger, mer enn å være omsorgsfull - men fordi mange familier må velge slik på grunn av økonomi, mors arbeidsbelastning eller andre årsaker.

Unge menn gjør et slags opprør mot kvinners hegemoni over privatlivet. De skriver bøker om de vanskelige familiemiddagene, om hvordan de skal være fedre på egne premisser, hvor klamt det er med det hellige alminnelig familieliv som stort sett er definert av kvinner.

De fleste unge menn skriver hverken bøker eller er i opprør mot kvinners hegemoni over privatlivet eller de vanskelige familiemiddagene. De fleste unge menn, og fedre, har lite å klage over. Vi bor i et priviligert land hvor barnet ditt får anledning til å ha foreldrene sine hjemme ett år etter du har kommet til verden, og de aller fleste norske fedre er forbeholdt retten til å ta del i dette fantastiske førsteåret på egen hånd. Men det finnes fortsatt alt for mange barn som på grunn av mors stillingsandel ikke får ta del i at far er hjemme - og det er verdt både kronikker og tog. Det er den største skavanken med dagens foreldrepermisjon. Det bør du endre, Jens!

Å, ja, det er bra for barnet, for far og for mor om fedre tar større andel av foreldrepermisjonen, barnestyr og husarbeid. Men pappapermen funker, og om vi gir flere fedre selvstendig opptjeningsrett og lar nye generasjoner komme til - så vokser fedrenes andel av permisjonen. Det hjelper lite å sette et seksmåneders tak på mors permisjon om du må tilbake til lav lønn, tunge løft og ufrivillig deltid.

For dette dreier seg ikke om at mødre er flinkere eller bedre foreldre enn menn, det dreier seg om en grunnleggende skjevfordeling av heltidsstillinger og lønnsbetingelser i de yrkene kvinner dominerer. Vi kan ikke frata den norske gjennomsnittsfamilien permisjonsrettigheter fordi advokatforeldre ikke greier å bli enige om å dele foreldrepermisjonen. Da kaster vi barnet ut med badevannet.

Og når barnet endelig kommer skal du amme det minst ett år, være lykkelig og i hvert fall ikke savne jobben. Barna skal være vellykkede, de skal kunne lese, skrive, gå på ski, svømme, konversere og være pene før de fyller fem. Hvis ikke er du en dårlig forelder, eller egentlig mest en dårlig mor.

?

Her er vi faktisk på forskjellig planeter.

Somewhere Down the Crazy River

Robbie Robertson var mangeårig vokalist og låtskriver i The Band. I 1987 ga han ut soloalbumet Robbie Robertson med blant annet låta Somewhere Down the Crazy River, som er en av mine store favoritter. Han er sønn av en Mohawk-indianer.

Blogger om musikk her.

Se og hør Somewhere Down the Crazy River her:

Enstemmig kraftuttalelse fra Fylkestinget

Her er enstemmig uttalelse med krav om til sentrale myndigheter i forbindelse med kraftkrisa i Midt-Norge, vedtatt av Fylkestinget i Sør-Trøndelag 3. mars 2010:

Fylkestinget i Sør-Trøndelag ber Fylkesrådmannen om at det så raskt som mulig bestilles en faglig holdbar rapport for å få oversikt over ENØK-potensialet i Midt-Norge. Fylkestinget ønsker oversikt over det totale innsparingspotensialet med kostnader og tidsperspektiv i både industrien, offentlige virksomheter og for husholdningene. Fylkestinget bevilger inntil 600 000 kroner til dette. Rapporten legges fram for Fylkesutvalget senest innen utgangen av mars. Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommuner inviteres til å delta økonomisk innen samme tidsfrist.

Fylkestinget ber samtidig Staten om å legge til rette for en tiltakspakke med sterke stimuleringsmidler for ENØK-tiltak både i industrien, privat og offentlig sektor og private husholdninger i Midt-Norge, basert på denne rapporten. Enova må instrueres til å prioritere Midt-Norge.

Fylkestinget krever at Staten får på plass et tak for prisforskjellen mellom de ulike prisområdene. Det må lages en forskrift for Generelt Anstrengte Kraftsituasjoner. Alternativt må prisområdene fjernes.

Statnett må prioritere arbeidet med å legge til rette for tilgangen på ny kraft i Midt-Norge, og bidra med virkemidler som kan forløse tilgang til ny kraft. I dette arbeidet må det ses på muligheter for oppgradering av eksisterende vannkraftverk.

Fylkestinget ber rådmannen om å utarbeide en oversikt over vannkraftverkene i Sør-Trøndelag med mulighet for oppgradering og den effektøkningen det kan gi

Staten må sikre at industrien i Midt-Norge får leveringssikkerhet for kraft til konkurransedyktige priser – også i påvente av nettkapasitetsutvidelse – slik at man unngår unødvendige tap av verdiskaping og arbeidsplasser på grunn av kraftsituasjonen.

Fylkestinget i Sør-Trøndelag krever at Midt-Norge får likeverdige konkurransevilkår når det gjelder tilgang til og pris på kraft, og kan ikke akseptere at regionen skal betale en særlig høy pris grunnet mangelen på kraft. Fylkestinget i Sør-Trøndelag krever at det blir satt i gang tiltak snarest slik at vårt næringsliv og industri ikke blir skadelidende grunnet den ekstraordinære kraftsituasjonen vi nå kan få fremover.

Fylkestinget krever at Statnett prioriterer arbeidet med å styrke forsyningssikkerheten og legge til rette for tilgangen på ny kraft i Midt-Norge.

Uslinger og puslinger i hoppsporten

Ikveld blir Anette Sagen historisk som første offisielle hopper i nye Holmenkollen.

Sagen er og har vært en pionér innen hoppsporten. Hun er en profesjonell, framtidsrettet og dyktig idrettsutøver. Derfor var det så gledelig at Oslo kommune valgte nettopp henne til å være første hopper i nye Holmenkollen.

Derfor er det også usselt av Kollenhopp å kuppe Holmenkollen igår kveld. Fortidas menn sendte guttene utfor som testhoppere. Aller først visstnok Bjørn Einar Romøren.

Sjelden har vi opplevd større puslinger enn det kostebinderiet av middelaldrende menn som nå prøver å bortforklare tuskranet igår kveld.

Anette Sagen kommer uansett ut av dette med større aktelse. Kollenhopp står avkledd tilbake, og Romøren risikerer å få en ynkelig historisk rolle knyttet til nye Holmenkollen. Han burde vært gentleman og takka nei.

VG

Fylkesting 3. mars 2010

Her kan du følge og kommentere Fylkestinget i Sør-Trøndelag live 3. mars 2010. Møtet starter kl 09.00.

For twitter benytt hashtags #stfk eller #fylkesting, så vil det komme frem i bloggen. Du kan også delta i bloggingen uten twitter, skriv inn navn og kommentar og trykk "Send".

Saker og saksliste finner du her: pa.stfk.no

Grattis Anette Sagen!

Anette Sagen er et godt sportslig forbilde for både topp- og breddeidretten. Hun er en pioner for kvinnehopping og har banet vei for at jentene også får konkurrere i VM i Oslo. Det fortjener hun all ære og ros for.

Vi i Trøndelag føler også at vi har en liten bit av henne siden hun gikk på Heimdal vgs og også var viktig i kampen vår for å beholde landslinjene for idrett da Bondevik-regjeringen og Kristin Clemet ville legge de ned.

Derfor er det også veldig, veldig artig at Oslo kommune nå ærer henne med å få være første hopper i nye Holmenkollen (VG). En ekte pioner verdig!

Se innslag fra NRK med henne her:

Petter med sumobryter i pulken

Femmila i OL er det gjeveste du kan vinne på langrennski. Måten Petter Northug jr gjorde det på var både overbevisende ekstremt underholdende. OL har forøvrig vist at det lønner seg å ha røtter eller opphold i Trøndelag for å dominere seierspallene :-)

Feirer OL-gullet med Petter Northug jr, alias Kristian Valen. - Idag koinna æ ha gått baklængs med ein sumobryter i pulken. Se det her:

VG om femmila