Onsdag 10. februar måtte Næringsminister Trond Giske svare for seg i den muntlige spørretimen. Jeg tror landets innbyggere bør prise seg lykkelige for at opposisjonens næringspolitikere ikke styrer næringspolitikken.
Anbefaler replikkordvekslingene i sin helhet - det blir ganske fornøyelig også.(Stortinget)Harald T. Nesvik (FrP) [10:05:07]: Jeg vil få lov til å stille spørsmål til næringsministeren.
Vi har gjennom media de seneste dagene, og også i dag, blitt gjort kjent med at den statsstøttede miljøaktivisten Kurt Oddekalv har tenkt å sette i gang en kampanje rettet mot norsk oppdrettslaks – og dermed også mot norsk næringsliv. Ut fra de utsagnene som miljøaktivisten Oddekalv har kommet med, er det åpenbart at han har tenkt å forsøke, gjerne sammen med andre organisasjoner, å ramme norsk næringsliv generelt, og oppdrettsnæringen spesielt, hardt i utlandet. Dette er bekymringsfullt, særlig når vi vet at vedkommende også får statsstøtte.
Spørsmålet mitt til næringsministeren er følgende: Vil næringsministeren ta initiativ overfor både utenriksministeren og fiskeri- og kystministeren til å legge en felles strategi og sørge for at det kommer midler på plass for å kunne sette i gang tiltak mot Oddekalvs organisasjon og tilsvarende organisasjoner i utlandet som har til hensikt å ødelegge for norsk næringsliv?
Statsråd Trond Giske [10:06:34]: Det offentlige bruker ganske store midler på å markedsføre norsk næringsliv i utlandet. Fiskeindustrien, havbruk og lakseproduksjon er jo en suksesshistorie. Det går utrolig godt med norsk laks ute i verden. Vi tjener store penger på det. Prisene er gode. Det danner grunnlaget for mange viktige distriktsarbeidsplasser.
Samtidig vet vi vel fra de siste månedene at det er en næring som også har visse miljøutfordringer. Det må vi tåle debatt om i et demokratisk og åpent land. Det må være lov for kritikere å komme med ulike påstander. Det må til og med være tillatt i Norge å komme med usanne påstander. Så må vi som myndigheter sammen med næringen både rette opp det som er feil, og samtidig imøtegå de påstandene som usanne.
Selvsagt er det uheldig hvis ulike norske interesser prøver å ødelegge for norsk næringsliv i utlandet. Det kan hende at det medfører at vi må ha en ytterligere forsterket innsats, bl.a. for å motvirke de påstandene som framføres ute. Det skal vi være oppmerksom på, og selvsagt samarbeide med f.eks. norsk ambassadepersonell og UD dersom det er nødvendig med den type informasjon i ulike land. Men debatten må vi tåle. Det er en av sidene ved et demokratisk samfunn, at folk kan mene hva de vil, de kan til og med si det høyt. Så får vi motvirke skadevirkningene hvis det går ut over viktige interesser for landet vårt.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:08:11]: Det er ikke debatten man er redd for. Debatten skal vi ha, og den går, og oppdrettsnæringen har også åpenbart sine utfordringer.
Mitt spørsmål til statsråden er om han vil gjøre et arbeid for å være forberedt. Det som er problemstillingen, er at dersom vi kommer i etterkant, kan skaden allerede være skjedd i et marked som det har tatt mange, mange år å bygge opp. Derfor er det viktig at vi legger strategier på forhånd, tverrdepartementalt, slik at man har virkemidler som Eksportutvalget for fisk kan holde på med. Det er snakket om at utenriksstasjonene må være forberedt, slik at de kan svare på de ubegrunnede påstandene som miljøaktivisten Kurt Oddekalv kommer med.
Derfor er mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden: Pågår det nå et arbeid i departementet for å prøve å få til en felles strategi på dette feltet? Vi har sett på nyhetene i dag bl.a. at Oddekalv allerede er i Spania og har begynt kampanjen sin. Dette kan ikke fortsette med statsstøttede midler som Oddekalv får.
Statsråd Trond Giske [10:09:18]: Jeg må bare si at jeg skjønner veldig godt problemstillingen rundt å forsvare havbruksnæringen mot usanne påstander, sikre at vi kan eksportere norsk laks, og imøtegå de angrepene som kommer, samtidig som vi retter opp de feilene som er. Men jeg må bare si at jeg reagerer på at man skal koble f.eks. statstøtte til ulike organisasjoner med hva de mener. Dersom det skulle bli slik at vi skulle begynne å frata statsstøtte til ulike organisasjoner, om det så var innenfor miljø, bistand eller politiske partier fordi de mener noe som staten mener er ubehagelig eller vanskelig, eller som går imot statens interesser, er vi på helt ville veier. Det overrasker meg litt at et parti som Fremskrittspartiet, som stadig vekk har meninger på tvers av det som flertallet i Norge har, virkelig mener at vi skal koble den type ting. Vi har hatt denne debatten også på mitt gamle felt, på religionsområdet, om man skulle koble statsstøtte til ulike krav osv. Da har jeg oppdaget at Fremskrittspartiet er av en helt annen oppfatning. Det burde de være i denne saken også.
Svein Flåtten (H) [10:17:43]: Spørsmålet er til næringsministeren.
Jeg vil gjerne først rose næringsministeren for hans nyslåtte og sterke interesse for både næringsliv og små og store kapitalister, for å si det slik. Under NHO-konferansen toppet dette seg med et par uttalelser, hvor næringsministeren sa: La oss i det næringslivsvennlige Norge stille opp for dem som har mot og vilje til å satse. Høyre kunne ikke sagt det bedre.
Videre: Et sted i Norge er det en eldre bedriftseier som forbereder seg på å overføre bedriften til neste generasjon. Vi skal også være der for ham. Men i Troms Folkeblad i forrige uke skriver man om Nergård-konsernet. Der oppfatter man ikke at næringsministeren er der for dem. Der må de unge, som skulle kommet inn i bedriften om noen år, selge aksjene sine på grunn av at de må ha penger til å betale formuesskatt. Da er ikke Regjeringen der for dem.
Jeg må si at intensjonen Regjeringen har med formuesskatten, ser man nå resultatene av. Spørsmålet mitt i dag er: Etter denne utstrakte kontakten som næringsministeren har hatt, har han fått et inntrykk av at formuesskatt og arveavgift er en betydelig ulempe for norskeide bedrifter, slik det fremstilles fra bedriftene og fra ti næringslivsorganisasjoner? Det å stille opp for dem som har mot og vilje til å satse, inkluderer det også en endring i disse reglene for formuesbeskatning? Dette er noe næringsministeren kan påvirke, i motsetning til verftskontrakter som går ut av landet, og som han ikke kan gjøre noe med.
Statsråd Trond Giske[10:19:53]: La meg først anbefale Flåtten å fortsette å sitere fra mine taler. Det kler ham godt, og det gir innleggene hans høy kvalitet.
Det betyr ikke at selv om vi er enig i en del målsettinger, er vi nødvendigvis enige om alle virkemidlene. Det er derfor vi er ulike partier og har ulike oppfatninger.
Jeg er klar over hva en del i næringslivet sier om formuesbeskatningen og også om arveavgift. Jeg er også klar over at veldig mange i næringslivet mener at vi i Norge har en veldig god selskapsbeskatning, og at det er et godt land å drive næringsliv i.
Jeg vil si at måten Norge har klart seg gjennom finanskrisen på, viser med all mulig tydelighet at den norske modellen for samarbeid mellom det offentlige og det private, med virkemidler som trår til når det går dårlig i finansmarkedene eller i realøkonomien, er veldig god. Vi har fortsatt en arbeidsløshet i Norge ned mot 3 pst. I EU og USA er den nå på 10 pst. I enkelte land begynner den å nærme seg 20 pst. I Spania har man en ungdomsledighet på opp mot 50 pst. Vi er en mirakelhistorie. Så det kan ikke være slik at Norge er et veldig vanskelig land å drive næringsliv i.
Så har jeg sagt, og det er helt riktig, at vi skal være der for dem som forebereder generasjonsskifter i selskapene. Det dreier seg om rammebetingelser, helt sikkert, men det dreier seg også om slike ting som kompetansestøttesystemer, hvor den som skal gi fra seg livsverket sitt, som han har bygd opp i mange år, slippe taket i bedriften og gi nye generasjoner muligheten, får råd, støtte og veiledning, men kanskje også om at den generasjonen som skal overta, som kanskje ser ting på en litt annen måte, og som trenger en annen kilde til hjelp og støtte enn den som har drevet bedriften tidligere, også får det. Den typen systemer tror jeg vi kan gjøre mye med for å bidra til gode generasjonsskifter. Det står mange familieeide bedrifter klare til å bli tatt over av nye generasjoner, og der må vi stille opp også med de systemene som skal til for å hjelpe dem.
Svein Flåtten (H) [10:21:58]: Jeg er skuffet, og det tror jeg også alle de næringslivsfolkene som fylte Operaen i januar ville vært hvis de hadde hørt næringsministeren nå falle tilbake til alminnelig retorikk om den norske modellen og hvordan man løste finanskrisen.
Det er faktisk ikke det det er snakk om. Det som er mitt ærend her, er om det ikke gjør inntrykk på næringsministeren når vi leser denne typen historier om at generasjonsoverganger blir vanskeliggjort, nærmest umuliggjort, fordi vi har regler som støter ungdommen ut ved det at de må selge, i stedet for at vi kan ha regler som bringer dem inn. Det er det svaret næringsministeren må gi her, ikke alminneligheter om hvordan man har løst tidligere problemer, og at arbeidsledigheten er lav. Det vet jeg, det vet mange, men Nergård-konsernet ønsker å høre noe annet.
Statsråd Trond Giske [10:23:05]: Jeg aksepterer at det helt sikkert er bedrifter, enkeltpersoner og næringslivsorganisasjoner som mener ting som er annerledes enn det Regjeringen mener, og vi skal lytte til dem. Vi skal lytte til argumentene, synspunktene og erfaringene. Men jeg må bare konstatere at heller ikke Høyre da de satt i regjering i fire år og ga skattelette på 20 milliarder kr, fant rom for å fjerne formuesskatten – daværende finansminister sitter i salen her – man prioriterte annerledes enn det. Så selv ikke Høyre mente at dette var det mest prekære problemet for norsk næringsliv. De så kanskje til og med at dette fikk noen fordelingsvirkninger som ikke bare var urettferdige, men som kanskje også ødela grunnlaget for hele skattesystemet – på den måten at man helst skal unngå disse nullene nedover i tabellen hos de menneskene som har aller mest penger i Norge.
Jeg er åpen for å diskutere alle regler og systemer. Men vi må ha et system som er rettferdig, og som fungerer, som sikrer fellesskapets inntekter, og som legger til rette for god næringsutvikling. Jeg konstaterer at heller ikke Høyre prioriterte det da de satt i regjering i fire år.
Presidenten: Det blir anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Gunnar Gundersen.
Gunnar Gundersen (H) [10:24:23]: Jeg vil anbefale næringsministeren å komme seg ned fra sin høye pidestall hvis han skal lykkes som næringsminister, for det er ingen tvil om at den regjeringen vi nå har, har strammet til formuesskatten og økt den betraktelig siden 2005.
Det eierskapet som Nergård utgjør, er utrolig viktig for hele Distrikts-Norge, og nå begynner det å bli alvor mange steder. Næringsministeren sier at man skal gi råd, støtte og veiledning. Det er spørsmål om man har råd til å sitte som eier. Det må kunne gjøre inntrykk på næringsministeren når umyndige arvinger kanskje blir presset til å selge farens livsverk fordi man har skatter og avgifter som tar livet av eierskapet. Formuesskatten slår veldig negativt ut når det gjelder arbeidsplasser, for muligheten til å skape nye arbeidsplasser, og den rammer spesielt hardt ute i Distrikts-Norge.
Nergård har vist samfunnsansvar. Jeg vil spørre næringsministeren, hvis han skjønner noe om samfunnsansvar: Vil næringsministeren også vise det samfunnsansvaret at han går til sin sjef og sier at skal jeg unngå å bli en flopp som næringsminister, må formuesskatten bort?
Statsråd Trond Giske [10:25:31]: Jeg tror ikke jeg skal gjøre min næringsministerkarriere avhengig av et ja eller nei til formuesskatten. Jeg tror næringspolitikk handler om veldig mye mer. Jeg tror også at næringspolitikk handler om veldig mye mer enn skattepolitikk. Selv om rammebetingelsene rundt skatter og avgifter er viktig, er det det store samspillet mellom det offentliges virkemiddelapparat – om det er å hjelpe gründerbedrifter med kapital eller veiledning, eller om det er å gjøre en ekstraordinær innsats i en finanskrise, eller om det er det utdanningssystemet som gjør at vi får en kvalifisert arbeidsstyrke, sørger for kompetanse til bedriftene – som gjør at Norge klarer seg så utrolig godt. Det ble sagt her at næringslivet ikke ville høre tale om finanskrisen. Vel, det er i hvert fall slik at jeg tror veldig mange bedrifter er glad for at de befinner seg i Norge og ikke i andre land.
Jeg konstaterer igjen at med formuesskatten gjorde Høyre lite da de satt i regjering. Når det gjelder arveavgift, som var det andre temaet her, har vi gjort mye mer i løpet av de siste fem årene, bl.a. ved å øke fribeløpene, enn det Høyre noensinne gjorde i regjering. Det er når du sitter med makten det gjelder å gjøre de riktige tingene.
Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:26:48]: Det er vel snart på tide at Regjeringen snakker om sin egen politikk og ikke om den regjeringen som gikk av for relativt mange år siden, etter hvert.
Jeg la merke til at statsråden i sitt svar til representanten Flåtten sa at det man ville satse på, var kompetanse og støttesystemer for dem som skulle ta over bedriftene. Men problemet er bare det at en del av de familieeide bedriftene har ikke den neste generasjon råd til å ta over. Det er det som er spørsmålet her. Det tjener statsråden til ære at han har reist mye rundt og hentet inn kompetanse både fra store og forhåpentligvis også små og mellomstore bedrifter og familieeide bedrifter.
Det store spørsmålet til statsråden er følgende: Vil statsråden med et åpent sinn nå være med og vurdere å fjerne og senke formuesskatten og arveavgiften, for ute i distriktene er det jo nettopp det lokale eierskapet og de familieeide bedriftene som det norske næringslivet på mange måter er tuftet på?
Statsråd Trond Giske [10:27:51]: Jeg skal ikke stå her og åpne for å fjerne formuesskatten. Delvis er det et annet departement som håndterer den type regler, og delvis er dette spørsmål som vi håndterer i hvert enkelt budsjett. Men å ha et åpent sinn er jeg veldig positiv til. Å lytte til bedriftene, være ute og snakke med dem og oppleve hvordan de ser på sine muligheter til vekst, til å sysselsette flere, til å eksportere mer og til å skape livskraftige bedrifter, er den måten vi skal jobbe på – snakke med dem som hver eneste dag prøver å få produktivitet, prøver å få nye markedsandeler og prøver å vinne konkurransen med ikke bare andre norske bedrifter, men i tøffe globale markeder hvor norsk teknologi og norske bedrifter gjør fremragende innsats hver eneste dag.
Dette er etter mitt syn noe som dreier seg om veldig mye mer enn formuesbeskatningen. Generelt mener jeg at vi i Norge har en god selskapsbeskatning – positivt for bedriftene – som gjør at norske bedrifter er konkurransedyktige, selv med det høye kostnadsnivået og den levestandarden vi har i Norge. Det skal vi ta vare på og videreutvikle.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:29:04]: Jeg skjønner at sinnelagsetikken har fått et oppsving i Regjeringen. Det lover jo godt.
Jeg har tenkt å ta fram et av partiene som har et klart syn på formuesskatten og arbeidende kapital, nemlig Senterpartiet. Her står jo Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ganske så godt sammen – det kan det jo være verdt å minne om i disse dager også.
Lundteigen, som drev en tøff valgkamp på dette, sa til Avisenes Nyhetsbyrå:
«Vi er opptatt av å fjerne skatten på driftsmidler som traktorer, lastebiler og bygninger. I Senterpartiet har vi nå konkludert med at aksjer ikke skal regnes som arbeidende kapital.»
Og han fortsatte:
«Dette forslaget har jeg tenkt ut i fjøset. Det nytter ikke å få slike tanker på Stortinget».
For meg er det ganske likegyldig hvor de gode tankene kommer fra, og hvor de tenkes, men det står faktisk også noe i Soria-Moria om dette. Mitt spørsmål er ikke hvor statsråden tenker på dette, men hva han tenker om dette, og hvilke tanker han tror et norsk næringsliv kan få nytte av i så måte.
Statsråd Trond Giske [10:30:13]: Som etterkommer etter småbruksfamilier på både mors- og farssiden har jeg stor respekt for det som tenkes ut i fjøset, og for folk som jobber praktisk hver eneste dag for å få hjulene til å gå rundt også i landbruksnæringen. Jeg tror jeg skal overlate til min kollega Brekk å ta rammebetingelsene for landbruksnæringen. Men igjen: Der er det også mange som bruker av sine egne sparepenger og investerer i utstyr, sørger for å ansette folk, driver sine bedrifter, noe som er enormt viktig i distriktssysselsettingen.
Nå hører jeg også Kristelig Folkeparti slutte seg til Høyres og Fremskrittspartiets kritikk av formuesbeskatningen. Hvis nå Venstre, som er neste spørrer, også slutter seg til det, blir det store mysteriet: Hvorfor gjorde man ingen verdens ting med dette da de fire partiene hadde flertall? Det må da være slik at selv om årene går, må man stå til rette for hva man faktisk gjør når man vedtar statsbudsjettet fire år på rad, og ikke hva man sier i fine ord når man endelig har kommet seg i opposisjon igjen.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:31:25]: Det er nok en virkelighet som kommer til å komme innover Regjeringa, at inntekter og utgifter må henge sammen, og at man har hatt et veldig stort handlingsrom de siste åra som man kanskje ikke har hatt før. Men jeg har egentlig tenkt å spørre om bare en liten del av formuesskatten, nemlig aksjerabatten, som denne regjeringa har strupt gang på gang på gang på gang, som gjør det vanskeligere og vanskeligere å bruke sparepengene sine til å skape arbeidsplasser.
Nå er det slik at denne statsråden har vist stor frimodighet i å rydde opp etter tidligere næringsministere på mange områder når det gjelder forholdet til de store guttene. Er statsråden villig til også å rydde opp i forhold til de små – de som er villige til å bruke pengene sine til å skape arbeidsplasser i stedet for å plassere dem i hus? Det som Regjeringa har lagt opp til nå, er at man skal spare penger i hus hvis man skal gjøre noe, ikke spare penger for å skape arbeidsplasser.
Statsråd Trond Giske [10:32:23]: Det er en del i næringslivet som sier at de er bekymret for at noen kapitalobjekter, f.eks. investering i næringseiendom, men også annen type boligmasse, er annerledes beskattet enn produksjonskapital. Men jeg har ikke det inntrykket at opposisjonen huger etter å få endret eiendoms- og boligbeskatningen. Tvert imot, i denne byen, hvor de borgerlige styrer, har man jo fjernet eiendomsskatten. Dermed fratar man fellesskapet inntekter, og man gjør at disse investeringsobjektene blir mer gunstige enn aksjer og produksjonsmidler. Det er realiteten med det styret som Venstre er med på å holde ved like i Oslo.
Igjen er det noe med liv og lære her. Man kan ikke både si at dette er helt galt, og samtidig gjennomføre den politikken i enda sterkere grad der man faktisk sitter med makten. Vi har ikke noen skattesystemer som er hogd i stein. Tvert imot har vi stått for reformer som har vært til gunst for næringslivet, og vi vil lytte til dem også i framtiden.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:33:42]: Mitt spørsmål går til næringsministeren.
2010 er et krevende år for industrien i Norge. Mange bedrifter varsler nedgang i investeringene, og det er laber omsetningsvekst på tross av betydelig omstillingsevne i mange bransjer og enkeltbedrifter. En del bransjer og bedrifter har hittil vært skjermet fra krisen på grunn av velfylte ordrebøker fra før krisen inntraff, men nå går disse vanskelige tider i møte. Det gjelder bedrifter langs hele kysten, og dette handler om arbeidsplasser.
Derfor var det knyttet stor spenning til om kontrakten for levering av en flytende enhet for oljeproduksjon til Goliat-feltet ville tilfalle norsk leverandørindustri. Mandag kom svaret om at koreanske Hyundai er valgt framfor norske Aker Solutions – en kontrakt som ville ha gitt vel 7 000 årsverk i Norge.
Petroleumsloven slår fast at forvaltningen av ressursene skal bidra til å «styrke norsk næringsliv og industriell utvikling». Jeg vil be Regjeringen se nærmere på hvilke virkemidler vi har til å håndheve loven på dette punktet. Det kan bl.a. være strengere krav ved tildeling av lisenser og sterkere krav til nasjonalt innhold når utbyggingsplanene godkjennes. Dette gjelder den aktuelle saken om Goliat, men også kommende prosjekter, som utbygging av Gudrun og ny boligplattform på Ekofisk, som det nå skapes forventninger til.
Det spekuleres i om Korea subsidierer egne kriserammede bedrifter. I så fall vil dette være en sak for WTO.
Ansattrepresentant Atle Teigland i Aker Solutions mener tildelingen av Goliat-utbyggingen blir stående som et monument over norsk politisk naivitet og unnfallenhet. Hva er statsrådens kommentar til det?
Statsråd Trond Giske [10:35:45]: Det er ikke noen tvil om at det var skuffende at Aker Solutions ikke vant den store Goliat-kontrakten. Men slik er det i næringslivet: Man vinner noen kontrakter, og man taper noen. På samme måte som at Norge vinner kontrakter internasjonalt, og at norske bedrifter gjør seg konkurransedyktige i utbygging både av olje- og gassfelt i Brasil, i Russland eller i andre land, må vi også akseptere at noen ganger går kontrakter på norske felt til utenlandske bedrifter.
Det betyr likevel ikke at vi ikke skal være aktive og sørge for at norske bedrifter får kontrakter. Det står sågar i petroleumsloven at det skal bidra til ringvirkninger å bygge ut i Norge. Vi skal være like aktive som andre land når det gjelder å legge til rette for nasjonalt innhold. Jeg er ikke tilhenger av en ond sirkel hvor land lukker seg mer og mer inne og sørger for å øremerke kontraktene bare til egne selskaper, ikke bare fordi jeg tror det er dårlig butikk å ødelegge konkurransekraften og utviklingen i alle lands økonomi, men jeg tror også det vil skade norske bedrifter, for jeg tror norske bedrifter har teknologi, muligheter, kompetanse og konkurransekraft langt utover egne grenser.
Balansen mellom det å sørge for at norske bedrifter har teknologi og kompetanse og konkurransevilkår som gjør dem slagkraftige, og det å ta det opp internasjonalt når vi ser at land med ulike virkemidler går inn i en gråsone eller over grensen i forhold til internasjonalt regelverk, og sørge for at disse ordningene fjernes, vil være min innfallsvinkel. Derfor tar jeg opp dette hvor jeg enn reiser. Om jeg så er i Kina, om jeg er i Brussel og snakker med EU-kommissæren som har ansvaret for konkurranse, eller om jeg er i andre land, så tar vi opp dette med konkurransevilkårene – at vi må ha like vilkår for alle, og at vi må unngå subsidiering av egne bedrifter.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:37:52]: Jeg regner med at statsråden mener – og at vi er enige om – at det er krise i næringen, og at det er en vanskelig periode vi går inn i langs hele kysten. Statsråden har jo selv skapt enorme forventninger. Jeg var selv på verftskonferansen i Ålesund i høst, og det som statsråden ga uttrykk for da, var at vi skal vi følge utviklingen i næringen nøye. Men siden har det stått ganske stille. Og Kristelig Folkeparti har gjennom flere spørsmål i spørretimen utfordret statsråden på ulike forslag til tiltak som vi mener er viktige for næringen. Da lurer jeg på: Hva vil statsråden gjøre for å styrke konkurranseevnen til norsk verftsindustri, slik at vi kan komme helskinnet gjennom den finanskrisen som nå rammer denne næringen så hardt?
Statsråd Trond Giske [10:38:43]: La meg først si at jeg har all mulig sympati og medfølelse med dem som blir rammet, som mister arbeidsplassen sin, som har tatt sjansen på en karriere i en konkurranseutsatt industri, og som opplever at arbeidsplassen forsvinner. Det er tøft. Først og fremst må vi stille opp for alle dem og for familiene deres, og sørge for at det er mulig å få nytt arbeid, sørge for at nye kontrakter kommer inn, og også legge til rette for en eventuell omstilling til andre næringer der det er nødvendig. Det som er ekstra tøft i denne bransjen, er at dette er store bedrifter i små lokalsamfunn – det kjenner representanten godt til fra sitt eget fylke. Derfor blir det enda tøffere.
Det vi må se i øynene, er at det globale markedet har ramlet sammen. Antallet skipskontraheringer ble 95 pst. lavere enn man regnet med i 2009. Det rammer også norske verft. Vi kan ikke bygge båter det ikke er bruk for. Da må vi omstille, da må vi legge til rette for nyskaping og ny teknologi. Der kan staten bruke sine virkemidler aktivt. Så må vi bruke de finansieringsmekanismene vi har – om det er GIEK eller Eksportfinans – for å sørge for at norske bedrifter klarer å vinne de kontraktene som faktisk blir utlyst. Der tror jeg også vi kan forbedre ordningene og legge enda bedre til rette.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Øyvind Håbrekke.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:40:02]: Det er viktige problemstillinger som representanten Andersen Eide har tatt opp i spørsmålet.
Statsråden har utfordret Stortinget opptil flere ganger i løpet av den korte tiden han har hatt ordet, på at vi alle sammen skal ta ansvar for vår fortid. Da må jeg jo si at for dem av oss som husker tilbake, er det fascinerende å høre rød-grønne statsråder nå kommentere tildelingen av kontrakten på Goliat i forhold til det daværende energipolitisk talskvinne Sylvia Brustad for to stortingsperioder siden kommenterte, både her i salen og andre steder, den gangen Snøhvit-kontrakten var tildelt. Da var det en helt annen tilnærming.
Offshoreindustrien har utfordringer. Vi vet at skipsverftsindustrien har store utfordringer. Felles er at de trenger forskning og innovasjon for å komme seg ut av den krevende situasjonen, ikke minst innenfor fornybar energi, og utnytte kjernemarkedene sine.
Spørsmålet er: Vil statsråden ta initiativ til et forsknings- og innovasjonsprogram for maritim industri og offshoreindustri for å utnytte det potensialet som ligger der både i framtidige kontrakter og innenfor fornybar energi?
Statsråd Trond Giske [10:41:14]: President – og tidligere næringsminister! Dette er jo et område som vi har jobbet med i mange år. Blant annet sørget den rød-grønne regjeringen for å bevilge 7 mill. kr til en forstudie i forbindelse med et nytt marinteknologisk senter i en by som representanten skulle kjenne godt, for nettopp å være i forkant teknologisk.
Vi kommer aldri til å kunne konkurrere med kinesiske verft eller sørkoreanske verft på lønnskostnader, vi skal heller ikke konkurrere på det. Men vi kan konkurrere ved å være i front på teknologi. Vi kan utvikle nye skrog som er mer miljøvennlige, som sparer ressurser. Vi kan utnytte andre energikilder og redusere utslipp. Vi kan være i front når det gjelder navigasjonsteknologi eller andre typer teknologier. Og vi kan være med på det eventyret som heter offshore vind, vindkraft til havs. Statoil og Statkraft vant jo nettopp lisensen for verdens største offshore vindkraftfelt, og det at vi skal delta med våre bedrifter og utvikle teknologi, er absolutt noe som vi jobber med, sammen med olje- og energiministeren og sammen med Enova, SIVA og alle de instrumentene vi har for å legge til rette for det. Så der skal vi gjøre en stor innsats.
Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:42:40]: Jeg er glad for at statsråden så klokkeklart påpeker at noe av det vanskeligste og farligste som kan komme ut av finanskrisen, er proteksjonisme. Vi ser dessverre en del tegn på – og det kommer stadig nye påstander om – at så skjer. I forbindelse med Goliat-utbyggingen antydet man at man kunne tro at Korea også kan drive med subsidiering av sine skipsverft eller sine virksomheter. La det ligge.
Jeg vil på mer generell bakgrunn spørre statsråden om det nå pågår et internasjonalt arbeid for nettopp å gjennomgå disse påstandene som kommer. Og vurderer Norge også å åpne WTO-sak knyttet til noen av de mistankene man har om statssubsidiering av verft, bl.a.?
Videre har jeg enda et spørsmål til statsråden. Statsråden har gang på gang sagt at man vil komme tilbake situasjonen innnenfor verftsindustrien. Når kan vi se resultatet av det arbeidet statsråden har lagt ned der?
Statsråd Trond Giske [10:43:49]: For det første: Ja, vi tar opp i de internasjonale organisasjonene og også bilateralt spørsmålet om subsidiering av verftsindustrien. Det kan dreie seg om ulike ordninger. Vi var f.eks. bekymret for den spanske tax-lease-ordningen, som vi tok opp både med Spania og med EU-kommisjonen, men fant ikke grunnlag for å reise noen sak om det. Vi er bekymret for hvordan kinesiske verft får statlig kapital til å finansiere utbyggingsprosjekter som er billigere enn det verft i f.eks. Europa kan skaffe seg.
Vi må hele tiden være oppmerksom på den type subsidiering. Svaret er ikke at vi skal delta i den samme spiralen, der tror jeg vi er helt enige. Svaret er å sørge for like konkurransevilkår, ved at andre følger de samme spillereglene.
Nå er det jo ikke slik at hver gang vi taper en kontrakt, er det noen som har subsidiert. Det minner meg litt om skiidretten, hvor man har en tendens til å tro at hver gang en norsk skiløper taper, er motstanderne dopet. Slik er det ikke. Det finnes gode skiløpere i andre land (presidenten klubber), det finnes gode bedrifter i andre land, og vi må finne oss i (presidenten klubber igjen) at vi av og til taper kontrakter.
Presidenten: Når det gjelder skiløp, er tid viktig. Det er det for så vidt også på Stortinget – når det gjelder taletiden. Det er meningen at vi skal holde oss innenfor den.
Elisabeth Røbekk Nørve – til oppfølgingsspørsmål.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:45:15]: Arbeiderpartiet liker å framstille seg som «partiet for gutta på gølvet». Men kritikken øker nå også fra dette holdet, siden jobbene deres er avhengige av gode rammevilkår og ikke minst egenkapital. Konsekvensene av at norske bedrifter ikke er konkurransedyktige, kan vi se bl.a. når store kontrakter tapes til utlandet.
Regjeringen har et ansvar for dette ettersom den avviser å se på f.eks. muligheten for endringer i petroleumsloven, å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og arveavgiften samt å heve avskrivningssatsene. Ser statsråden at Regjeringen nå er nesten alene om å mene at den fører en god nok politikk for verfts- og leverandørindustrien?
Statsråd Trond Giske [10:46:05]: Med all mulig respekt for at vi har ulike syn på skattepolitikken, er det altså ikke avskrivningsregler, formuesbeskatning eller arveavgift som nå rammer verftsindustrien. Det er en finanskrise som har ført til at i stedet for 6 000 skip som var planlagt kontrahert i 2009, ble det rundt 300. Det er ikke norsk arveavgift som har ført til dette. Det er tvert imot et markedsliberalistisk system, hvor en krise i et lite marked i USA fikk spre seg til en global finanskrise, som har slått kraftig inn, først i finansmarkedene, deretter i realøkonomien, særlig ved at internasjonal handel har falt kraftig.
Nå jobber Regjeringen verden over med å få oss ut av finanskrisen, og bruker store midler også i Norge på å få til det. Igjen viser det at det å ha en stat med økonomiske muskler som i Norge, det å ha en blandingsøkonomi, det å kunne bruke disse virkemidlene, har vært helt avgjørende. Det skal vi fortsette med. Det er dette som til sjuvende og sist også vil være fundamentet for gode verft i Norge, nemlig at markedene gjenreises, og at prosjektene og kontraktene kommer. Da skal vi være konkurransedyktige og teknologisk ledende.
Borghild Tenden (V) [11:09:46]: Mitt spørsmål går til næringsministeren.
For få dager siden kom det fram at næringslivets kostnader knyttet til skjemavelde og etterlevelse av regelverk kun er redusert med 0,5 pst. de siste årene, til tross for gjentatte løfter om en kraftig forenkling. Mens andre land rundt oss har satt seg ambisiøse mål om reduksjon av næringslivets kostnader knyttet til rapportering, nøler Regjeringen.
Den 16. juni 2009 sendte daværende næringsminister Sylvia Brustad ut en pressemelding hvor det ble lovet at det skulle settes ned et utvalg som skulle se nærmere på hvordan forenklinger i det norske regelverket kunne gjennomføres, bl.a. skulle innspill fra Revisorforeningen, arbeidet i EU og i andre land danne bakgrunnen for utvalgets arbeid.
Nå har det gått 238 dager siden Brustads pressemelding, og det har ikke skjedd noen ting. Det er det verken noe utvalg eller noe klart mandat på plass. Norsk næringsliv bruker i dag 44 milliarder kr på rapportering ut fra regler og skjemabelastning. Når kan vi forvente at Regjeringen setter ned et konkret utvalg eller konkrete mål, og når kan vi forvente at næringsministeren følger opp den tidligere næringsministerens lovnader?
Statsråd Trond Giske [11:11:20]: Det er riktig som representanten sier, at vi ikke er kommet langt nok i forenklingsarbeidet for å lette bedriftenes administrative ressursbruk. Dette tror jeg er noe som vekslende regjeringer, vekslende stortingsflertall og vekslende statsråder får ta et delansvar for. Jeg skal ikke legge ansvaret på noen bestemt av mine forgjengere – det ville da også være vanskelig siden det omtrent har vært en ny pr. år. De færreste har sittet over lang tid, og vi får dele det ansvaret på tvers av både partier og personer.
Jeg tror likevel at vi skal si at det er gjort viktige ting, som f.eks. utviklingen av portalen Altinn, hvor kommunikasjonen fra bedriftene inn til offentlige myndigheter blir vesentlig forenklet. Det er utarbeidet en handlingsplan med mange ulike forenklingstiltak som er gjennomført, eller som blir gjennomført, og handlingsplanen «Tid til nyskaping og produksjon», som kom i august 2008, hadde 120 ulike tiltak som nå iverksettes for å redusere næringslivets administrative kostnader.
Jeg er likevel enig med representanten i at vi må sette oss mer konkrete mål. Vi ser hvordan land rundt omkring i Europa setter målbare ambisjoner for hvor mye kostnadene i bedriftene skal ned. Jeg tror vi må utvikle norsk politikk på dette området i samme retning, slik at vi får konkrete mål på området, konkrete tiltak og konkret gjennomføring. Dette dreier seg om veldig mange departementer og veldig mange regelverk, og det er alltid gode begrunnelser for ulike bestemmelser, både regnskapslov, aksjelov, rapporteringskrav osv., men summen blir for stor for bedriftene. Vi må avveie nytteverdien mot den belastningen vi pålegger bedriftene, særlig de små bedriftene som dette er svært krevende for. Det er et arbeid som jeg skal ta på alvor, og hvor vi skal ha store ambisjoner.
Borghild Tenden (V) [11:13:29]: Jeg takker statsråden for at han er løsningsorientert.
Tidligere i dag la Venstre fram et representantforslag om at Norge skal etablere et eget regelråd etter modell fra tilsvarende råd i Sverige. Det er åpenbart at vi behøver et uavhengig organ som kan kontrollere effekten av nytt regelverk og endringer i eksisterende, før det effektueres overfor næringslivet. I Sverige er et slikt regelråd den svenske regjeringens viktigste grep for å nå målet om å kutte bedriftenes administrative kostnader knyttet til regelverk og skjemabelastning med 25 pst.
Mitt spørsmål til statsråden er om han synes dette forslaget fra Venstre er en god idé.
Statsråd Trond Giske [11:14:16]: Jeg synes i hvert fall at det er en veldig god idé å lytte til næringslivet selv og sørge for at de i ulike sammenhenger kan komme med innspill til hvordan de opplever mengden av krav, forventninger, regler og forskrifter som sier hva de skal rapportere, hvordan de skal føre sine regnskap, hvordan de skal oppbevare dokumentasjon osv. Det er bedriftene som kjenner best til dette. Om da det beste skrittet å ta i et forenklingsarbeid er å opprette noen nye råd, kan man alltids sette spørsmålstegn ved. Jeg tror også forenklingsarbeidet bør være enkelt og ikke bidra til nye byråkratier, men bidra til gode kommunikasjonsarenaer hvor bedriftene kan si klart ifra til myndighetene om hvilke regler som fungerer, eller ikke fungerer, og hvordan belastningen er. Det bør vi definitivt ha. Vi skal selvsagt også lytte til forslag fra Venstre, eller fra Sverige, og lære av hva andre rundt omkring i Europa har gjort i forenklingsarbeidet.
Presidenten: Det blir gitt anledning til ett oppfølgingsspørsmål – fra representanten Trine Skei Grande.
Trine Skei Grande (V) [11:15:32]: Jeg kan begynne med å forsikre statsråden om at vår idé ikke er tatt ut av Venstres partiskuffer, men fra innspill vi får i møte med småbedriftseiere.
Det jeg har vært litt bekymret over i statsrådens første dager, og som han skal få muligheten til å utdype, handler om at det har vært et stort fokus på de store gutta, det har vært et stort fokus på det store utland, og det har vært et stort fokus på å bli venn med dem som er de store bedriftseierne.
Men så er det sånn at det meste av næringslivet i dette landet er de små. Det er den lille rørleggeren i Gamlebyen som skal gi anbud til meg, eller det er den lille bedriftseieren i Forskningsparken som skal utvikle en idé. Jeg er redd for at statsråden sitt fokus handler om bare å holde på de store og ikke utvikle de små. Derfor er det faktisk ganske viktig å få til sånne typer regelendringer, for de betyr noe for de store. De klarer alltids å fylle ut skjemaene sine. Det er de små som ikke får tid til å gjøre det.
Statsråd Trond Giske [11:16:36]: Jeg tror vi må ha en næringspolitikk som tar vare på både de store, internasjonale, slagkraftige konsernene våre, om det er Aker eller om det er Statoil eller om det er Orkla eller hvem det er som ansetter tusenvis og titusenvis av mennesker, og de små – han eller hun som har startet en bedrift, satt inn sparepengene sine, sagt opp en trygg jobb og prøver seg for seg selv og som opplever at det er krevende å klare å gjennomføre gründerideen sin samtidig som man skal følge opp regelverk og lover og forskrifter.
Jeg er helt enig i at det helt sikkert er slik at det er for de minste bedriftene at den belastningen blir størst, for man har ikke de store systemene til å kunne ivareta det. Derfor finnes det også regler som er forskjellige for små og store bedrifter. Men det er helt sikkert mye å gjøre. Så jeg tror man ikke må ha en enten eller-holdning til dette, men en både og-holdning – en politikk for både de store og de små. Vi skal lytte til småbedriftene, like mye som til de store, selv om det ikke gir så store avisoppslag. De små har også gode innspill. Det er også derfor vi lytter til Venstre.
