søndag 29. november 2009

Jadda! Kunst!

Real Madrid har Kaka og Ronaldo. Jeg er glad Ronaldo ble bytta ut, og innimellom ble jeg helt utslitt av Kaka. Han er genial og livsfarlig foran sekstenmetern.

Men Barca har Messi. MESSI! Og de har Iniesta. Og Xavi. Og så har de Puyol. Puyol som er overalt og alltid tidsnok. Verdens beste midtstopper. Idag hadde de også Valdes, som ikke er verdens beste keeper, men som spilte over evne idag. Og når de trenger det lille ekstra har de Ibra. Zlatan. Zlatan Ibrahimovic. Ahh. Barca driver en annen idrett enn de andre lagene. De driver med kunst. Faktisk er det enkelte av angrepene jeg kunne tenkt meg å ha gående i loop på veggen ved siden av maleriene og bildene vi har hengende, men det spørs om regjeringa på hjemmebane tillater det.

El Clasico endte for tredje gang på rad med Barca-seier. Innimellom lurte jeg på om Real var med i kampen, selv om de innimellom viste angrepsklasse med Kaka, og litt Ronaldo. Det virka nesten som om Busquets handsa med vilje for å få sitt andre gule kort og utvisning, bare for at Real Madrid skulle få låne ballen bittelittegranne på slutten av kampen. Men selv da dominerte Barca, selv om Real hadde et par svette visitter. Messi lekte med Real. Det ser nesten ut som om det er feige lag når han har ballen.

Ellers var målet til Zlatan genialt. Nok et mesterstykke etter at Dani Alaves endelig traff på innlegget. Se det her.

El Clásico nov 2009 - ¡Visca Barça!

Så er det dags for en av de virkelige storoppgjørene i verden: Real Madrid vs FC Barcelona (VG).

I år med større stjerner enn noensinne. Kaka og Ronaldo vs Messi og Ibrahimovic

Jeg heier på Barcelona. Verdens største og beste klubb, med en historie og en by som gjør det å være supporter til en fornøyelse.

Har blogga om det før: Blogger om FC Barcelona

I oppkjøring til årets oppgjør er det godt å mimre litt fra oppgjøret på Real Madrids hjemmebane Santiago Bernabéu i vår. Du kan se høydepunkter her:

lørdag 28. november 2009

Gratulerer med 15 års dagen!

Det er all grunn til å feire femten år siden folket sa nei til norsk medlemskap i EU. Norge går godt. Vi har en selvstendig stemme i verden, og vi bør være sjeleglade for at den norske krona ikke er knytta til euroen.

Heldigvis har vi også en regjering som holder Norge fri for en ny EU-kamp de neste fire årene, selv om vi selvfølgelig både må og skal diskutere vårt forhold til Europa.

Da et flertall av det norske folk sa nei til norsk EU-medlemskap for 15 år siden, var hensynet til demokrati og folkestyre viktigste argumenter mot, viser velgerundersøkelsene i etterkant (referanser i en av artiklene her: "EU-blogger"), selv om ja-sida fortsatt intenst forsøker å klistre egoisme som merkelapp på nei-siden.

Både LO og AUF sine nei til EU var bundet i hensynet til demokrati, folkestyre, miljø og internasjonal solidaritet. Men likefullt prøver mange på ja-sida, også i mitt eget parti, å påstå at nei-sida var drevet av egoisme. Hvis det stemmer, lurer jeg på hva som drev NHO og Høyre? Pur solidaritet?

Fortsatt er det viktig og riktig for Norge å stå utenfor EU. Norsk økonomi er alt for ofte i motfase med europeisk økonomi på grunn av våre store naturressurser, til at det er fornuftig å binde oss til Euro. Dessuten er jo hverken Danmark eller Sverige med i Euroen, men det må vi om vi melder oss inn.

Fortsatt er det viktig at Norge har og bruker sin selvstendige stemme som rikt vestlig land med større diplomatisk gjennomslag enn størrelsen vår skulle tilsi, til å innta mellomposisjoner i internasjonale fora.

Folkestyret er ikke vesentlig styrket i EU, selv om Irlands ja i n'te valgomgang gir EU en grunnlov.

EØS-avtalen er under press, men den er fortsatt et riktig nasjonalt kompromiss, og gir oss viktig handelsadgang på flere områder til EU. Norge har mulighet til å reservere seg mot direktiver, selv om de fleste direktivene er av en befatning som det er fornuftig å implementere, men vi kan feks reservere oss om Datalagringsdirektivet om det er flertall for å gjøre det i Stortinget.

Dagsavisens politiske redaktør, Kjell Erik Nordenson Kallset har gitt ut bok om Sosialdemokrater mot EU sin rolle i EU-kampen. Den boka skal jeg kjøpe meg og lese, og tenker det er en historie flere kan ha interesse av. Du kan lese mer og kjøpe den her: Makta midt imot - Kampen om EU og Arbeiderpartiets sjel

Så kan man spørre seg; blir aldri Norge medlem av EU? Det er et godt spørsmål. Jeg tror ikke vi får en ny folkeavstemming på mange år enda. Ingen regjeringsalternativer med flertall finnes idag uten at de sprekker på EU-saken. Men EU kan komme til å forandre seg. Vi ser allerede antydningen til et EU i flere hastigheter. Danmark, Sverige og Storbrittania står utenfor Euroen og folkeavstemmingene om Grunnloven viser at skepsisen er stor i flere EU-land. Samtidig mener mange EU er dømt til å gå dypere i integrasjonen for å holde oppe dynamikken i Unionen. Det blir utfordrende, ikke minst fordi de nye landene i øst vil slite med å henge med i de økonomiske kravene som kreves.

Så derfor kan det jo tenkes at Norge finner sin plass i en ytre ring i et EU i flere hastigheter en gang i framtiden. En utvidet EØS-avtale kan kanskje gi oss en tetter kobling til de politiske prosessene, men jeg er nokså sikker på at det norske folk aldri kommer til å si ja til å bli mer medlem i EU enn Sverige og Danmark. For vi må nemlig godta Euroen om vi nå skal søke.

fredag 27. november 2009

Smooth

I serien fredagsblogger med musikk jeg liker, har stunden kommet til gitargeniet Carlos Santanas mesterlige Smooth, sammen med Rob Thomas. Denne er rett og slett; smooth. Hør den her:

torsdag 26. november 2009

Haha - Al Gore+Stephen Colbert - must see!

Det nærmer seg klimatoppmøtet i København (se teller øverst på siden). Heldigvis stikker Obama innom med forpliktelser fra USA (VG). Selv om forpliktelsene ikke går langt nok for å redde klimaet, er de en start. De representerer en avgjørende endring fra USA om at de erkjenner klimakrisa - og det er et framskritt som endrer måten klimakrisa håndteres på i USA. Vi får ny dynamikk inn i arbeidet med fornybare energikilder og USA øker innsatsen med å legge om livsstilen.

Al Gore har kommet med ny bok som beskriver mulighetene. Se boka presentert på en fornøyelig måte sammen med Stephen Colbertx2 her:
The Colbert ReportMon - Thurs 11:30pm / 10:30c
Formidable Opponent - Global Warming With Al Gore
www.colbertnation.com
Colbert Report Full EpisodesPolitical HumorU.S. Speedskating

Biodiesel - og litt til

Jeg har lenge vært særdeles skeptisk til Biodiesel. Litt fordi jeg mistenker oljeselskapene for å bidra til å pushe innblanding av biodiesel for å "vaske ren" fossil diesel, og mye fordi første generasjons biodiesel er et produkt for kjøpesterke klimasyndere i verden, og dermed utgjør en fare for å fortrenge nødvendig matproduksjon til fordel for drivstoff.

I en verden med flere folk og større utfordringer for avlingene framover pga klimakrisa - går matvareprisene oppover. Det kan bli dramatisk om også drivstoffproduksjon bidrar til økte priser. Se mer hos BBC. Se også videoen nederst.

Dessuten berger vi ikke klimaet på innblandet biodiesel.

Uklok håndtering
Mine betraktninger om biodiesel gjør likevel ikke at jeg synes mitt eget parti håndterer saken om avgift eller ikke på biodiesel klokt. Det er et massivt flertall i Stortinget - og i folket - for de forslagene til håndteringen av biodieselavgiften som opposisjonen fremmer i Stortinget. Den maktbruken regjeringen nå bruker er usunn - demokratisk sett.

Jeg mener det er riktig å pålegge stortingsgruppene å følge partiprogram og -ledelse i saker hvor det er flertall i parti og gruppe, men her er det sannsynligvis motsatt. Hadde gruppa og partiet fått bestemme, ville biodieselsaken fått et annet utfall. Det svekker Ap når partiledelsen føler behov for å presse igjennom saker de ikke vinner med argumenter (VG).

Vi så det i sykelønnsaken for noen år siden, og vi så det i blasfemisaken. Disse gangene måtte partiledelsen bøye av, det gjør de ikke nå. Dessverre frykter jeg at de vil prøve på det samme når Datalagringsdirektivet skal behandles (og der har jeg ikke bestemt meg ennå, men er svært skeptisk).

Argumenter for og mot
Flertall må vinnes med hardt arbeid og argumenter - ikke rå maktbruk. Det finnes mange gode argumenter for å fjerne avgiftsfritaket på biodiesel (Fredrik Mellem beskriver flere: Biodiesel til besvær, og ikke minst tidl dir v/Senter for Menneskerettigheter Asbjørn Eide - les her), men om man ikke greier å overbevise land og folk om disse - får man ta seg en time-out - og søke fornuftige kompromisser - ikke tvinge det igjennom. Det dreier seg, som Arne Strand skriver, om kun 180 millioner kroner i et budsjett på 900 mrd, selv om hele provenyeffekten kan stige til noen milliarder om noen år. Det finnes fornuftige løsninger innimellom her, og man har tid til å balansere opinionen med argumenter.

Forøvrig forstår jeg ikke hvorfor Uniol må legge ned pga avgiften. Det må vel først og fremst være hvorvidt det finnes et marked som bestemmer om de får omsetning på produktene sine, og det må vel være ivaretatt med omsetningspåbud av 3,5% innblandet biodiesel?

Saccharina latissima
Til slutt må det også nevnes at det forskes godt på andre generasjons biodrivstoff, blant annet ved kunnskapsmiljøene i Trondheim. Statoil sitt forskningssenter i Trondheim har feks et forskningsprogram som vurderer muligheten for å dyrke sukkertare (Saccharina latissima) til bruk i biodrivstoffproduksjon. Sukkertare er rødlistet av Artsdatabanken, men Statoil forsker på å dyrke sukkertare (les mer her).

Se video om matvaresituasjonen og klimaendringene Climate change and food:

onsdag 25. november 2009

Lyntog

Jeg er for lyntog. Jeg drømmer om å kunne kjøre tog mellom Trondheim og Oslo på to og en halv time, istedenfor å kjøre fly. Det ville vært mer effektiv reisetid, og ikke minst mer klimavennlig. En vakker reise hvor jeg kunne nyte naturen, jobbe online eller sove fra sentrum til sentrum.

Og om lyntoget også ble videreført fra Oslo til Gøteborg, ville det vært enda bedre.

180 mrd kroner?
Kostnaden for lyntog varierer, men de siste beregningene jeg har sett sier det koster om lag 80 mrd kroner mellom Trondheim og Oslo, og at Bergen-Oslo er noe dyrere. Tilsammen koster de to strekningene sannsynligvis omlag 180 mrd kroner i investeringer. Drift kommer i tillegg - og en evt bane Oslo-Gøteborg, som mange synes er minst like viktig.

Det er lite realistisk å se for seg at Stortinget, sammensatt fra hele landet, vil gå inn for å kun bygge Trondheim-Oslo som lyntogstrekning. Derfor må vi regne med at kostnaden for å få lyntog i Norge ligger rundt 180-200 mrd kroner.

Historisk satsing på tog
I juni i sommer (2009) vedtok Stortinget Nasjonal Transportplan (NTP) 2010-19. Det er lenge siden det har blitt vedtatt en mer ambisiøs NTP. Kraftig satsing på veg og kraftig satsing på jernbane. Historisk satsing på jernbane ifølge de fleste rikspolitikerne. Dette lover godt siden den rødgrønne flertallsregjeringen og Stortinget i perioden 2005-2009 faktisk fulgte opp de planene som lå i forrige NTP (2005-1014) med de pengene som var lovet. For det har faktisk ikke vært noen selvfølge i årene før 2005. Da måtte vi til stadighet ned til Oslo for å kjempe tilbake penger vi var lovet i NTP, men som uteble i budsjettene.

Derfor er det lovende at vi har en regjering som leverer når satsingen på veg og jernbane er så sterk de neste ti årene.

Veksten i jernbaneinvesteringer er altså historisk høyt. De øker med 25 mrd kroner til 50 mrd kroner i tiårsperioden. Mesteparten av satsingen skjer rundt Oslo. Det er både riktig og bra med jernbanesatsing der. Det forstørrer Oslo som bo-, service- og arbeidsmarked med klimavennlig transport.

Trønderbanen
Selv har jeg kjempet for å få 1,4 mrd ekstra til Trønderbanen i perioden. Vi trenger å elektrifisere banen opp til Steinkjer og over til Meråker. I Trøndelag har vi faktisk i 6 år reist ned til Stortinget og bedt dem om å prioritere jernbane foran veg mellom Steinkjer og Trondheim. Målet vårt er å få ned reisetida fra 2 timer til 1 time på strekningen. Det koster omlag 6 mrd kroner tilsammen, men allerede med en elektrifisering og flere krysningspor til 1,4 mrd vil vi kunne doble passasjertrafikken på Trønderbanen, samt øke godstransporten over til Sverige via Meråker.

Dette hadde ikke Stortinget råd til, men samme dag presenterte et massivt flertall at de vil ha grunnlag for å fatte vedtak om lyntog i 2013. Det tror jeg ingenting på. Et flertall som i - "en historisk sterk satsing på jernbane med +25 mrd kr" - ikke har råd til 1,4 mrd for å prioritere jernbane foran veg mellom Steinkjer og Trondheim med elektrifisering også over til Sverige - har neppe råd til +180 mrd kroner til lyntog mellom Oslo og Trondheim/Bergen i 2013.

Derfor har jeg kalt Stortingets lyntogprosjekt for et luftslott. For meg framstår prat om lyntog som en vakker drøm, men også som en trøsteøvelse for de som blir triste av egen innsats for å bygge virkelig jernbane. Vi har bedt om å få prioritere tog framfor bil mellom Steinkjer og Trondheim i seks år. Nå har nord-trønderne allerede begynt å snakke om 4-felts motorvei isteden...

80 meter pr sekund
Lyntoget skal kjøre i over 300 km/t. Det betyr at toget beveger seg over 80 meter pr sekund, så det er ikke noe lite naturinngrep det er snakk om. Med slike hastigheter må man være helt sikker på at det aldri kommer noe levende, eller noe som helst, inn på toglinja - så sikkerhetssonen må bli betydelig - og den må være i to spor. Dagens traseer kan ikke brukes, så om lokaltogene skal bestå, må lyntoget finansieres og driftes i tillegg til dagens tog.

Sats på toget
Jeg mener Stortinget isteden bør konsentrere seg om å levere den historiske satsingen på jernbane rundt Oslo, samt finne midler til elektrifisering av Trønderbanen (inkl Meråker). De har sikkert noe småtjafs rundt Bergen også.

Så må dagens traseer rustes opp til Høyhastighetstog. Altså tog som kan kjøre like fort som flytoget (ca 200 km/t). Da kan vi presse reisetida mellom Trondheim og Oslo ned mot 3,5-4 timer. Det vil ikke konkurrere ut flyet helt, men ta store innhogg i flytrafikken. Dessuten slipper man å drifte to sett med jernbaner, samt at naturinngrepene blir betydelig mindre - ikke minst over Dovrefjell.

Vi trenger en satsing på toget. Men den må være politisk realistisk og faktisk.

tirsdag 24. november 2009

En god kveld

Dette ble en god kveld. Leeds scora i siste spilleminutt og henta hjem seieren mot Leyton Orient, og befesta dermed tabelltoppen. Vi er i rute for direkte opprykk - uten nye miserer i playoff. Det lover godt.

Dessuten vant Barca overbevisende 2-0 hjemme i skjebneoppgjøret mot Inter i Champions League. Det greide de fint uten både Messi og Zlatan, så det lover også godt foran toppoppgjøret mot Real på Camp Nou den 29. november.

Alt i alt en genialt god fotballkveld.

fredag 20. november 2009

Downtown Train

På topp fem lista mi over artister, ruver bla Tom Waits. Det er vanskelig å velge låt, for det er mange geniale og vakre å velge mellom, men denne gang må det bli Downtown Train. Fabelaktig! Hør den her:


Tidligere musikkblogger: Tear Down the Wall, Nådeløs, Redemption Song, Closer to fine, Walking in Memphis, Mrs Potters Lullaby, Lola, Dirty Diana, I need to wake up, Fly me to the Moon

torsdag 19. november 2009

Kokoliolaolaoli og ayurvedi

Hadde tenkt å blogge om de fascinerende konspirasjonsteoretikerne som går bananas ifht svineinfluensavaksinen om dagen. Faktisk skal de også gå i fakkeltog ikveld, 19. november. Men etter å ha lest Are Slettan sin blogg: Skrullinger i fakkeltog, kan jeg simpelthen slutte meg til nesten alt han skriver. Godt dokumentert er det også. Anbefaler både bloggen og alle lenkene.

Har forøvrig lest litt på dokumentasjonen til Silver Light - sølvvannet som Vaksineaksjonens frontfigur Kjetil Dreyer, selger til 289,- kr flasken, for å kurere alt mulig fra kreft til AIDS og Svineinfluensa (fjerner det rust også, mon tro?). Der kan vi slå oss til ro med følgende sitat:

Et gammel ayurvedisk ordtak sier følgende;
«Når kosten er feil er medisin unyttig. Når kosten er korrekt er medisin unødvendig.»

Selv heller jeg mot teorien om at Svineinfluensaen skyldes en invasjon fra rommet. Pigs in Space:


Jeg tror jeg holder meg til Pandemi.no - for sikkerhets skyld.

onsdag 18. november 2009

Donald uten plastsøppel?

Har sendt følgende henvendelse til Egmont, som distribuerer Donald i Norge:

Hei!
Da jeg vokste opp kjøpte min mor Donald til meg hver uke, og for mine to eldste barn hadde jeg samme planen selv. Imidlertid gikk vi voksne her i huset ekstremt lei av alt søppelet (plastdingser og leker av dårlig kvalitet som bli slengende omkring i huset) som ligger i bladet, så vi slutta med det.

Nå har vi en ny sjuåring i huset som er i ferd med å lære seg å lese. Da er Donald et godt alternativ, men fortsatt er det slik at vi ikke orker alt søppelet vi må dra i hus for å få bladet. Det holder ikke for oss at vi selvfølgelig kan kaste det når vi får bladet, for da protesterer sjuåringen, men også fordi vi synes det er uetisk å sende ut enorme mengder unyttige plastdingser i en verden hvor forbruket bør ned.

Derfor er spørsmålet: Er det mulig å få abbonere på Donald uten å få tilsendt søppelet i tillegg?

Med vennlig hilsen
Tore O Sandvik



Oppdatert:
Donald-gjengen har nå svart på eposten og fortalt at det er fullt mulig å abbonere uten alt skrotet.

tirsdag 17. november 2009

Haha!

Tidligere Nærings- og Handelsminister Ansgar Gabrielsen forlanger 2.250,- kroner pr påbegynt time for å la seg intervjue. Det burde vel strengt tatt vært motsatt. (VG)

mandag 16. november 2009

Kollektivtrafikk i Trondheim

Om kort tid vil det bli offentlig hvem som får kjøre buss på 37 prosent av ruteproduksjonen i Trondheim. De 37 prosentene utgjør faktisk 54 prosent av de reisende, så det er en betydelig del av kollektivtrafikken i Trondheim som er ute på anbud. Anbudet skal være operativt fra august 2010.

Det er et eget administrasjonsselskap som har ansvar for å håndtere anbudet, men de opererer innenfor klare bestillinger om å ta godt vare på sjåførene, øke kvaliteten på kollektivtrafikken og kutte klimautslippene.

Nedenfor kan du se Powerpointene fra innlegget jeg holdt på Kollektivkonferansen den 11. november i Oslo. Innførte faktisk et par trønderske "faguttrykk" underveis også:

torsdag 12. november 2009

Medias ansvar

Det er fristende å gi honnør til media for at de ikke sladret om kidnappingssaken i Afghanistan, men jeg skal la være. Rett og slett fordi det bare skulle mangle. Hensynet til å berge liv må alltid stå over medias ansvar for å formidle nyheter. Man må nesten være journalist for å skjønne spørsmålet om hvorvidt det var riktig å holde munn for ikke å risikere sikkerheten til Pål Refsdal.

Det finnes situasjoner hvor det kan være riktig å offentliggjøre kidnappingssaker, men ikke når de som jobber for å finne løsning på saken sterkt anmoder om at det ikke må gjøres av hensyn til arbeidet med å løse saken.

Så får vi håpe media ville ha opptrådt like fornuftig om det ikke var en journalist det dreide seg om.

tirsdag 10. november 2009

Haha. Jon Stewart herjer med Fox "News"

Fox News er vel FrPs våte drøm av en nyhetskanal. Det var vel i mangel på en slik kanal Carl I. Hagen i fortvilelse utnevnte NRK til ARK.

Nå har også Det Hvite Hus påpekt at Fox News ofte opptrer som både mikrofonstativ og nærmest pressebyrå for Republikanerne. Dette har falt Fox News tung for brystet. De har slått tilbake i en serie av motangrep og beskyldninger om sensur.

I slutten av oktober ble "krigen" mellom Fox og Det Hvite Hus tema hos Jon Stewart. Åååh, hvor jeg savner en slik TV-personlighet i Norge. Se Jon Stewart herje med Fox News her:

The Daily Show With Jon StewartMon - Thurs 11p / 10c
For Fox Sake!
www.thedailyshow.com
Daily Show
Full Episodes
Political HumorHealth Care Crisis

RIP Ken Saro-Wiwa 10. november

10. november er det 14 år siden Ken Saro-Wiwa ble hengt av det korrupte militær-regimet Nigeria.

Ken Saro-Wiwa var aktivist for Ogonifolket, som er en minoritetsgruppe i Nigeria. Landområdene til Ogonifolket lå midt i et av de områdene hvor vestlige oljeselskaper drev sin virksomhet, og områdene ble sterkt forurenset av virksomheten.

Saro-Wiwa ledet etterhvert en ikke-voldskampanje mot oljeselskapene, og da spesielt Shell, for å få dem til å ta større miljøansvar. For å gjøre en lang historie kort; Saro-Wiwas ikke-voldsaksjoner ble for mye for militærregimet, som hengte ham og 8 andre den 10. november 1995.

Statoil
For Norge kom saken tett på oss siden også Statoil driver og drev oljevirksomhet i landet. Jeg husker fremdeles den gamle Statoil-logoen formet som ei galgeløkke fra protestene den gang. Nå har Statoil tatt større ansvar enn andre oljeselskaper som opererer i Nigeria, men uttalelsene fra Statoils talspersoner den gang, var tragiske. Statoil hadde vært tilstede i et militærdiktatur siden 1992, som i 1994 annulerte et demokratisk valg de ikke likte resultatet av. Og i september 1995 sa Statoils talsperson at Statoil ikke hadde som policy å uttale seg om politiske forhold, styresett osv. Heldigvis fikk de etterhvert klokere folk på plass. Les mer: Nigeria: Statoils svarte hjerte

Rettssak i New York
USA har nedskrevet en lov i konstitusjonen som gir utlendinger lov til å fremme saker som grove brudd på menneskerettighetene for en amerikansk domstol. Saro-Wiwas familie benyttet denne muligheten til å bringe Shell for retten i New York (Alien Tort Statute).

Rettsoppgjøret for saken ble berammet til i sommer, men like før rettssaken ga Shell etter og inngikk et forlik med Saro-Wiwas etterlatte i New York. Shell betaler 15,5 mill USD til de 9 henrettedes familier og til å utvikle Ogoni-deltaet (les mer her: Wiwa vs Shell official site).

Du kan se en god reportasje om Ken Saro-Wiwa og rettsoppgjøret mot Shell i New York her:

mandag 9. november 2009

Tear down the Wall!

9. november markerer to betydelig historiske hendelser i Berlin. Både Krystallnatten i 1938 og murens fall 51 år senere.

Krystallnatten
Bestefaren min studerte til å bli tannlege i Tyskland. Natta mellom 9. og 10. november 1938 var han som ung student i Berlin. Denne natta starta den store nazimobben opptrappingen i jakten på jødene.

Jødiske kontorer og butikker ble angrepet. Rutene i 7500 butikker ble knust. Synagoger ble brent og jøder ble banket opp og man antar at over 200 jøder ble slått ihjel av mobben. Over 20 tusen jøder ble arrestert og ført til konsentrasjonsleirer i Tyskland.

Opptakten var drapet på den tyske nazi-diplomaten Ernst vom Rath begått av en fortvilt jøde i Paris.

På grunn av alt det glasset fra de knuste vinduene, ble denne skjebnenatten døpt Krystallnatten.

Jeg satt mange ganger og hørte bestefaren min fortelle om hvorledes alt så ut denne natten i Tyskland. Det var et varsel om hvilket terrorregime som ventet. For han ble dette symbolet på et dramatisk og historisk vendepunkt.

Murens fall
På samme dato - 9. november, 51 år senere faller den forhatte muren i Berlin etter at Politbyrå medlem Günter Schabowski ved en misforståelse på en pressekonferanse om nye utreiseregler, forteller at de trer i kraft med en gang. Folk stormet mot muren og etterhvert slippes de igjennom av vaktsoldatene.

NRK har en fin dokumentar om Forsnakkinga som samla Tyskland. Anbefales!

Tear down the Wall
Åtte måneder etter at muren falt, fikk jeg selv min første Berlin-opplevelse. I det tidligere Ingenmannsland - mellom Potzdamer Platz og Brandenburger Tor - samles 350 000 mennesker for å høre Roger Waters' The Wall-konsert. Hitlers bunker lå på Potzdamer Platz, og under den kalde krigen tjente området som en åpen, forbudt plass, slik at soldatene lettere kunne stanse fluktforsøk mot Vest-Berlin.

Det er min største konsertopplevelse. Ikke bare hadde jeg nærmest ukentlig rituale mens jeg gikk på videregående å høre hele The Wall-plata av Pink Floyd sammenhengende, men jeg hadde også sett filmen flere ganger.

Murens fall kom også mitt i min politiske oppvåkning som medlem av AUF, så kombinasjonen av å høre The Wall Live - på Potzdamer Platz - i Berlin - i kjølevannet av murens fall - er en av mine livs innertiere.

350 000 samlet på taket av Hitlers bunker for å trampe den til støv en gang for alle.

Konserten var spektakulær med den svære muren de bygde som scene, samt lasershow på murveggen, men mest av alt var det enormt å oppleve historiens hjul dreie nye omdreininger. Mindre enn ett år etter at Potzdamer Platz var forbudt område, stod vi der sammen 350 tusen andre mennesker og hørte på rockekonsert.

I sommer var jeg tilbake på Potzdamer Platz. Nå er det forretningsområde.

Hør Sinead O'Connor, The Band og Roger Waters synge Mother fra konserten her:

Db, VG

søndag 8. november 2009

Gratulerer USA!

Da er det bare å gratulere USA med helsereformen. Nancy Pelosi er kveldens heltinne. Obama har fått en pangstart som President og kan begynne å brette opp ermene for ny klimalov. Og den amerikanske befolkningen har fått første steg i en langt mer rettferdig fordeling av helseressursene.

220 stemte for og 215 stemte imot (Db,VG). 39 Demokrater stemte imot. De fleste av dem fra valgkretser hvor Republikanerne står sterkt i Presidentvalg. En Republikaner stemte for.

Les Obamas statement etter det historiske vedtaket her.

Fortsatt gjenstår det å få vedtatt helsereformen i Senatet, men det kommer Demokratene til å klare. Først må de stemme ned et forsøk på filibuster, så har de flertall, selv uten alle Demokratene ombord i Senatet.

Se vedtaket på CNN.

lørdag 7. november 2009

Heia Obama og helsereformen!

Skjebnetimen nærmer seg. Jeg håper intenst Obama vinner denne kampen. Det er bra for amerikanerne og det er bra for verden. Vinner Obama denne saken, har han vist det blir forandring i USA og hans støttespillere fra Presidentvalget vet han leverer. Det tipper jeg gir ham fornyet tyngde når han skal jobbe med atomvåpen og klima.

Det kan godt hende at helsereformen blir litt utvannet for å sikre flertallet nå på tampen (Db), men når det er vedtatt nye prinsipper, kan de gradvis forbedre dette i årene som kommer. Jeg håper intenst at flertallet vipper helsereformens vei. Politico følger saken tett.

Ultrakjapp innføring i hvorfor de trenger ny helsereform her:

Obama i VG

fredag 6. november 2009

Nådeløs Dumdum

Mandag 9. november kommer den nye plata til Skandinavias barskeste rockeband - Dumdum Boys.

Selv holder jeg fortsatt En vill en som den beste låta, og Sus som det beste albumet som helhet. Det forrige albumet var også blant de bedre, så jeg er spent på hva de nå kommer med.

Forleden var de i popsalongen på NRK P3 og spilte inn to låter unplugged. En av dem var Nådeløs. Jeg gleder meg allerede.

Hør den nye låta Nådeløs - unplugged - her:


Tidligere musikkblogger: Redemption Song, Closer to fine, Walking in Memphis, Mrs Potters Lullaby, Lola, Dirty Diana, I need to wake up, Fly me to the Moon

torsdag 5. november 2009

Kan Vegdirektoratet dokumentere egne utgifter?

Fylkeskommunene skal overta ansvaret for de såkalte "øvrige riksvegene" fra Staten fra 1. januar 2010. I den forbindelse har Arbeiderpartiets landsmøte og Statsminister Jens Stoltenberg vedtatt å overføre 1,4 mrd kroner ekstra (Jens kvitterer ut fylkesvegene), slik at fylkene både kan ta igjen vedlikeholdsetterslepet på omlag 10 mrd kroner som Staten etterlater seg, og samtidig ruste opp de nye fylkesvegene på nivå med satsingen på de riksvegene Staten beholder - uten å måtte hente penger fra de videregående skolene.

I Statsbudsjettet for 2010 har regjeringen lagt inn en påplussing på 1 mrd kroner, men det forventes at summen trappes opp til det nivået Statsministeren har lovet innen utgangen av fireårsperioden.

Imidlertid har Vegdirektoratet overtalt regjeringen til å trekke ut 537 millioner kroner/år for å finansiere felles (sams) vegadministrasjon (tidligere blogg: Vegvesenet tar 5,4 mrd til administrasjon). Fylkeskommunene betviler denne summen og har gjentatte ganger bedt om dokumentasjon på utgiftene. En slik dokumentasjon greier ikke Vegdirektoratet å framlegge, derfor har vi sendt et brev til Samferdselsministeren som idag omtales i flere aviser (Nationen, VG).

Her er brevet:

Kostnader til felles vegadministrasjon
Stortinget har vedtatt at Statens vegvesen fortsatt skal holdes samlet og at ordningen med sams/felles vegadministrasjon skal videreføres. Dette innebærer at Statens vegvesen fortsatt skal bistå fylkeskommunene med vegfaglig kompetanse til fylkesvegene, som etter forvaltningsreformen vil utgjøre omtrent halvparten av det samlede offentlige vegnettet.

Kostnadene til felles vegadministrasjon er av Samferdselsdepartementet anslått til 1 mrd kr, herav 500 mill kr. knyttet til det vegnettet som overføres til fylkene. Som følge av dette er det trukket ut 500 mill kr av rammen til fylkeskommunene. KS og fylkeskommunene har etterlyst en nærmere spesifikasjon av kostnadsberegningene. Etter flere møter med Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen har vi fortsatt ikke fått tilfredsstillende svar. Departementet viser til at Statens vegvesens regnskapssystem ikke kan vise eksakt fordelingen av utgiftene til administrasjon. Dette er urovekkende.

Fylkesordfører-/rådslederkollegiet var samlet til møte 16. oktober 2009. Det var her full enighet om at det er behov for å få en dokumentasjon av hvordan man kommer fram til kostnadene knyttet til felles vegadministrasjon, som i neste omgang belaster rammen til fylkeskommunene. Dette er viktig for å sikre en effektiv forvaltning av fylkesvegene og en kvalitetssikring av leveransene fra Statens vegvesen.

På bakgrunn av den sterke opptrappingen av investeringer i riksvegene er kollegiet bekymret for at ordningen med felles vegadministrasjon kan bidra til knapphet på planressurser til fylkesvegene. Ideelt burde 500 mill kr vært overført til fylkeskommunene slik at de selv kunne bestille/kjøpe planleggingstjenester. Så lenge Statens vegvesen ikke kan dokumentere bruken av egne ressurser administrasjon, er risikoen tilstede for at fylkeskommunene mister administrativ kraft til å håndtere de nye fylkesvegene.

Kollegiet av fylkesordførere/rådsledere har ved flere anledninger etterlyst en nærmere dokumentasjon av Statens vegvesen sine kostnader knyttet til felles vegadministrasjon. Når Statens vegvesen ikke ser seg i stand til å framskaffe denne dokumentasjonen, ser vi ingen annen utvei enn at enten overføres midlene i sin helhet til fylkeskommunene, eller så må Riksrevisjonen bistå med å skaffe oversikt over Statens vegvesens økonomiske disponeringer knyttet til felles vegadministrasjon.

Med vennlig hilsen

Tore Sandvik
Fylkesordfører Sør-Trøndelag fylkeskommune/
Leder av fylkesordførerkollegiet

onsdag 4. november 2009

Historisk ettårsdag

Irriterende at Republikanerne vinner Guvernørpostene i Virginia og New Jersey (VG) når det er grunn til å feire at det er ett år siden Obama vant Presidentvalget. Spesielt irriterende med Virginia som Demokratene virkelig har festet grepet om de siste ti årene.

Obama har startet bra, men har store utfordringer. Nå må først Demokratene lirke på plass Helsereformen, så kommer det nye lovvedtak på klima etterhvert, selv om det er synd at de ikke kom før København. Men de kommer.

For ett år siden feiret jeg med titusenvis i gatene rundt Det Hvite Hus etter seieren. Men da Obama holdt seierstalen i Chicago, var det dryppende stille og tårene rant på alle - både republikanere, uavhengige og demokrater som stod sammen med oss og så overføringen på et utested i Washington DC. Jeg får fortsatt frysninger av å se den.

Du kan se den å mimre her:

tirsdag 3. november 2009

3. november 2008 - final rally Virginia

Den 3. november for ett år siden stod jeg sammen en gruppe nordmenn i Manassas Park, Virginia. Det var siste dag før valget og siste valgkamparrangement for Obama. 90 000 mennesker hadde møtt opp og Virginia var en viktig stat å vinne. Ikke siden Truman hadde demokratene vunnet staten, med unntak av det spesielle valget i 1964 da Lyndon B. Johnson vant etter Kennedys død.

Om Obama kunne vinne Virginia, ville mye kunne avgjøres. Det var viktig å mobilisere og derfor avslutta også Obama valgkampen sin i Manassas Park.

Det er vel første og siste gang jeg deltar på et politisk arrangement med så mange mennesker. Obama var god, men det som sitter mest igjen er møtet med alle de forskjellige menneskene som håpet på forandring og oppreisning mens vi ventet på Obama.

Obama holdt som sagt en god tale, spesielt var slutten god, rent retorisk. Men det var også en spesiell dag, siden bestemora hans døde natten før.

Du kan se folkehavet og høre Obamas tale her:

Ett år siden - Hillary på George Mason University

For ett år siden (amerikansk tid), kjørte Yellow Dog Democrat Barbara fra lille, republikanske Berryville i Virgina, meg og to andre nordmenn (Elisabeth på bildet) i to timer til Hillary Clintons rally for Obama, to dager før valget, på George Mason University i Virginia.

Barbara lot seg senere intervjue på bloggen min. Du kan lese det her: Barbara for President...Obama!

Du kan se og høre Hillarys tale her:

mandag 2. november 2009

Tosca i Trondheim

Har vært på operapremiere med Trondheim Symfoniorkester og Musikkteateret i Olavshallen. Fabelaktig!

Dette var første forestilling med felles organisasjon, og de spiller Puccinis Tosca. Selv synes jeg det var en utrolig bra opplevelse, som anbefales sterkt. Spesielt synes jeg at Toscas kjæreste Mario Cavaradossi synger utrolig bra, men også Floria Tosca er en opplevelse.

Mange sier at skal du se èn opera i livet, må det bli Tosca.

Så nå har du sjansen, og for alle som allerede har sett opera; denne forestillingen er verdt pengene og tiden. Løp og kjøp billetter!


-- Posted from my iPhone