Indigo Girls feat Stephanie Dosen: Redemption song

Forrige helg var jeg som tidligere nevnt på Indigo Girls konsert i London. Det var en maktdemonstrasjon av en konsert. En av de låtene som gjorde sterkest inntrykk var faktisk en coverlåt av Bob Marley - Redemption Song.

Sammen med seg hadde Indigo Girls et svært hyggelig bekjentskap; Stephanie Dosen, og hun sang sammen med dem på sangen. Det finnes ikke konsertopptak av opptredenen, men under kan du se når de spiller sangen på bakrommet.

Se den her:


Tidligere musikkblogger: Closer to fine, Walking in Memphis, Mrs Potters Lullaby, Lola, Dirty Diana, I need to wake up, Fly me to the Moon

Frigjør støyrapporten!

Nok en gang omtales støyrapportene knyttet til hovedflystasjon for Luftforsvaret, og nok en gang skal disse holdes hemmelige (VG).

Dette er spørsmål som er såpass avgjørende for den demokratiske debatten, samt at de har så store konsekvenser for vårt sivile samfunn, at de kan ikke holdes hemmelige. Det kan umulig være hensyn til landets sikkerhet som gjør at de må holdes hemmelige. Flystøy er relevant for lokalisering og for nærmiljø i de kommunene det gjelder, derfor må rapporten frigjøres.

Sannsynligvis er det fortsatt slik at den beste løsningen er en delt løsning med Ørlandet og Bodø som hovedflystasjoner for Luftforsvaret i Norge.

Tidligere blogger om saken:

- Flystøy og bråk i Forsvaret

- Forsvarssjefen og Ørland Hovedflystasjon

Litterær lunsj på Trondheim Folkebibliotek

Ble invitert til å snakke om og anbefale bøker på "Litterær lunsj" i Trondheim Folkebibliotek den 29. oktober 2009.

Jeg er veldig dårlig til å kjede meg. Det medfører blant annet at jeg lever meg veldig inn i kulturelle opplevelser. Jeg må på en måte finne noe å glede meg over i det jeg opplever, framfor å lide meg gjennom en konsert-, teater, film- eller bokopplevelse.

Jo da, jeg har lagt fra meg bøker. Senest i sommer da jeg spaserte Caminoen til Santiago de Compostella. Jeg prøvde meg på Paul Coellho, som har gått samme vei, men det ble for outrert for meg. Isteden leste jeg Cecilia Sanmartin’s ”Senor Peregrino”, som er langt mer å anbefale enn Collehos pilegrimshistorie.

Men med bakgrunn i at jeg forsøker å la meg rive med av de fleste bøkene jeg leser, så føles det ganske smertefullt å skulle velge ut ei eller to bøker å anbefale. Det er jo så mange! Det oppleves nærmest som å bli bedt om å anbefale en bokstav i alfabetet som jeg liker ekstra godt, som har betydd noe for meg.

Det kunne jo vært T, siden min eldste sønn heter Tobias, kona heter Trine og jeg Tore og bor i Trondheim. Men så må jeg jo absolutt ha med I og J, siden jeg også har Ingebrigt og Julie, eller P for Pappa, eller M for mora mi. Det er ikke enkelt For ikke å glemme andre lidenskaper som R for Rosenborg, B for Barcelona, L for Leeds og A for Arbeiderpartiet?

Slik kunne jeg kanskje har fortsatt, og slik føles det litt å skulle velge ut en eller to bøker å anbefale her på litterær lunsj. Jeg kommer fra en lesende familie, og mange av mine største leseopplevelser er på sengekanten av foreldrene mine, eller med barna mine. Men mest av alt er det nok slik at ulike bøker har grepet meg ulikt til ulike tider. Derfor er det så vanskelig å velge, for det er jo slik at når man blir entusiastisk over egne opplevelser, så får man lyst til å dele dem med andre. Og jeg har flere slike bokopplevelser.

Enten det er oppvekstromaner som Beatles av Saabye Christensen som jeg slukte som ung, eller Grenselandtrilogien til Evensmo, som i tillegg grep meg for den politiske og historiske rammen den er skrevet inn i.

Eller det er stemninger jeg fornemmer fra Gabriel Garcia Marquez’ ”Kjærlighet i koleraens tid” på interrail gjennom Spania, eller Hamsuns vandrehistorier og Bjørnsons bondefortellinger på lydbok mens jeg gikk tur i bymarka ved Kolstad. Eller hele familien, med kone og barn som ikke sa et ord da vi gjenskapte min barndoms opplevelser på vei fra Sandnessjøen til Trondheim med ”Tordivelen flyr i skumringen” som radioteater på lydbok.

Jeg synes det var et sjokk å lese Raskolnikov av Dostojevski, den fanget og rystet meg som ung.

Men mest av alt er det faktisk en ganske lokal forfatter som har berørt meg mest.

Det passer jo for øvrig bra for patrioten i meg, men "Den fjerde Nattevakt" av Johan Falkberget er den boka jeg vil anbefale i dag. Jeg tror det er persongalleriet som gjør det. Gunhild Bonde, Presten Sigismund, Ole Korneliussen Bonde, eller Ol’Kanelsa og de tragisk forsmådde ektefellene til Gunhild og Sigismund.

Det er ikke mange romaner som har festet personene sterkere i meg. En ting er at handlingen spiller seg ut i en av Norges vakreste juveler – Røros og Røros-kirka – i ei tid med et slit og skjebner som skjærer seg inn i deg, godt og levende beskrevet av Falkberget. Men det er noe med personene. Med Sigismunds indre kamp, med den trygge, omsorgsfulle, men triste Ol’Kanelsa – og ikke minst vakre Gunhild. Ol’Kanelsa er jo så levendegjort at han er egen gate oppkalt etter seg på Røros.

Kanskje er det den grunnleggende tvilen mennesker til stadighet står overfor som Falkberget beskriver så godt. Valget mellom rett og galt. Prøvelsene ved å følge sine egne prinsipper når de brytes mot virkeligheten. Lidenskapens livgjørende kraft, men også dødelige dose når den sviker deg og dine.

Sigismund og Gunhilds indre kamper mellom lidenskap og samvittighet er jo menneskelige dragkamper som alle mer eller mindre har kjent på en eller annen gang i livet. Og bak det hele romsterer Ol’Kanelsa med sin klokskap, omsorg og sitt levde liv. For meg framstår han som en av de mest levende romanskikkelsene jeg har møtt. Om han er en arketype, vet jeg ikke, men jeg har på en måte litt samme forhold til ham som jeg fikk til Atticus Finch i ”Drep ikke en sangfugl”. Den ensomt rettferdige og omsorgsfulle farsskikkelsen. Bare at Ol’kanelsa er mer rufsete enn Atticus.

Falkberget levendgjør sine romanskikkelser slik at de får gater oppkalt etter seg og statuer i byen. Og han gjør at jeg alltid gløtter opp mot avsatsen i tårnet på Røros kirke med tanker på at der satt de på sine hemmelige stevnemøter, Sigismund og Gunhild, selv om de aldri har eksistert på endre måter enn i fantasien som ledsager ordene Den fjerde nattevakt.

Så om jeg skulle anbefale bok, så er det Den fjerde nattevakt, men ledsaget av en tur også til Røros under martnan. For det er noe eget ved å ankomme Bergstaden til martna en vinterdag i februar, mens snøen knirker tørt og kaldt under skoene og klarværet gjør at briljansen i Vinter-Norges fjelljuvél glitrer enda sterkere imot deg. Det er i sannhet et ferdaminne og syn å hvile sjela si på.

Så kan du la deg varme i folkemengden på en fullsatt Malmplass mens sledene fra Sverige kommer kjørende og dagene og kveldene fylles med yrende folkeliv og Martnassalg. Da suser også historien over Bergstaden, akkompagnert av alle de små husene du kan forestille deg Gunhild, Ol’kanelsa, Sigismund og de andre bodde i mens vinteren raste som verst og kulda rykket i kroppene. Da gir det også mening å titte opp mot tårnet i kirka å tenke sitt.

Les og reis!

Det er noen år siden jeg leste Falkberget, så jeg tenkte kanskje jeg kunne snike inn anbefalinger fra ferskere lesning også.

For noen år siden var jeg så heldig å få være med på åpningen av ikke-sprednings-konferansen for atomvåpen i FN i New York. Der møtte jeg mennesker fra Hibakusha, som er de overlevende etter Hiroshima og Nagasaki. Det var et sjelsettende møte med sterke skjebner som hadde overlevd det største ragnarokk mennesker på jorden har opplevd. Men det var også mitt møte med Japan. Og siden jeg senere samme måned skulle møte det japanske keiserparet, kjøpte jeg ei bok av Haruki Murakami på flyplassen på vei hjem. Det ble et godt møte med "Sputnik Sweetheart". Senere har jeg lest flere, men liker best ”Vest for solen, syd for grensen”.

I sommer leste jeg ”Drømmefakultetet” av Sara Stridsberg, som er en slags romanbiografi over den lynende intelligente, prostituerte og rusmisbrukende ekstremfeministen Valerie Solanas. Mest kjent for SCUM-manifestet (Society for cutting up men) og for å ha skutt Andy Warhol, som riktignok overlevde. Den boka har en fortellerstil som er så suggererende og oppslukende at jeg anbefaler alle som tåler en ramsalt historie fra livets absolutte skråplan. Boka er utrolig velskrevet og det er noe med språket i den som fenger deg fra start til slutt. Jeg leste den i ett jafs.

Ellers har jeg den siste tiden hatt stor glede av Arto Paasolinna sine elleville historier, og ikke minst Einar Mar Gudmundsson sin ”Kanskje Postmannen er sulten”. Sistnevnte novellesamling om underfundige typer på den islandske skyggesiden er fabelaktig. Morsom, interessant og underholdende. På en måte er den vel litt lik ”Trist som faen” i form, men med dypere og mer underfundige og morsomme typer. Så om Ari fortjente terningkast 6, trengs det to terninger på denne. Så det er min andre anbefaling.

Så håper jeg dere bærer over med at jeg har lurt inn noen flere bøker enn en eller to, men jeg anbefaler dem alle.

Takk for oppmerksomheten.

Jussen i takt med moralen

YES!

Det var godt å høre at jussen går i takt med moralen. Pushwagners knusende seier over Morten Dreyer er en stadfestelse av at det norske rettssystemet kan dømme grov umoral og utnytting av hjelpeløse mennesker (VG, Dagbladet).

Dette fortjener Pushwagner. Dette fortjente rettstilstanden. Og dette er en gave til folket, som nå kan få oppleve Push' livsverk istedenfor at Dreyer ufortjent skal suge millioner ut fra en annen manns verk og arbeid.

Idag skal jeg faktisk feire med et glass rødvin ikveld. Skål Push!

På Indigo Girls konsert i London

Førstkommende søndag skal jeg sammen med datteren min, en kompis og kona hans til London hvor vi blant annet skal på Indigo Girls konsert. Det er første gangen jeg hører dem live, men jeg har at mange års kjærlighetsforhold til dem.

Det skyldes nok først og fremst at de spiller melodiøs og god folkrock, men også fordi de er to tøffe damer som tar klare politiske standpunkt og har frontet dem offentlig og brukt musikken sin bevisst for det de tror på og det de er.

De hadde en fabelaktig byebye til George W. Bush (Last Tears), men har også stått i front for homofile og lesbiske i USA.

De ble for alvor kjent under Lilith Fair-turneen som Sarah McLachlan tok initiativet til i protest mot at plateselskapene i stor grad overså kvinnelige artister.

De har gitt ut mange gode album med gode melodier og fine tekster, men har også den beste cover av Dire Straits' Romeo and Juliet jeg har hørt. Jeg synes den er bedre enn orginalen.

I London håper jeg i tillegg på blant annet disse låtene (Spotify-lenker):

Ghost

Wood Song

Hammer and Nail

Galileo

Shame on you

Den første store hit'en de hadde var Closer to Fine. Du kan se den live sammen med flere av artistene under Lilith Fair her (fin jodling(!) av Jewel, forresten):

Tidligere musikkblogger: Walking in Memphis, Mrs Potters Lullaby, Lola, Dirty Diana, I need to wake up, Fly me to the Moon

Det skulle bare mangle

Dagbladet beklager sin forside om en tydelig syk Tjostolv Moland i retten. Det skulle bare mangle. TV2 bør også beklage. Norske medier prøver å gjøre dette til en reality-serie og dekker saken mer som underholdning enn som en alvorlig sak. Det bør de slutte med.

Dagbladet

VG

Obamas helseplan på fire minutter

Obama mobiliserer nå kraftig for å få vedtatt den nye helsereformen. Husbesøk, telfonkampanjer og politisk mobilisering pågår på alle nivå og opp imot Kongressrepresentantene for å sikre flertall for helsereformen (myBarackObama).

Greier Obama å få vedtatt reformen, blir han historisk. Republikanerne kjemper derfor imot på alle nivå for å hindre ham i å lykkes med en reform som har massiv støtte i befolkningen, men som vil gjøre Obama til en "do'er" og det frykter republikanerne mest av alt, for da er gjenvalget mer eller mindre sikret.

Se Obama presentere helsereformen på fire minutter til Kongressen her:

Sterk regjering!

Da er det bare å gratulere landet og Statsminister Jens Stoltenberg med en ny og sterk regjering. Verden er fortsatt i finanskrise og landet skal loses gjennom urent farvann framover, det krever stødig mannskap. Derfor er det betryggende at regjeringen får erfarne statsråder.

Selv er jeg spesielt godt fornøyd med Trond Giske som ny Næringsminister. Jeg mener likevel det er en tabbe for landet og SV at ikke vitenskap (høyere utdanning+forskning) flyttes over til Næringsdepartementet. Denne politikkporteføljen burde ha blitt sett i sammenheng av hensyn til verdiskaping, innovasjon og teknologiutvikling. Ellers tror jeg Kristin Halvorsen vil få like store utfordringer med å håndtere hele porteføljen fra barnehagene til forskningen som Øystein Djupedal fikk i Kunnskapsdepartementet, og den gangen styrte de tilogmed Finans. Mitt tips er at iløpet av fireårs perioden vil de angre dette.

Ellers er det stødig med Anne-Grete Strøm Erichsen som Helseminister og Grete Faremo som Forsvarsminister. Skjevfordelingen mellom helseregionene er rettet opp, men det er uansett trygt å ha en Helseminister som ikke sogner til Helse Sør-Øst.

Sigbjørn Johnsen som Finansminister er først og fremst trygt i den tiden vi går inn i. Vi trenger en stødig Finansminister som kan å kommunisere godt og folkelig. Det kan Johnsen.

Lisbeth Berg-Hansen som Fiskeriminister er også et særdeles godt valg. Hun har bred erfaring både fra oppdrettsnæringen, organisasjonslivet og politikken. Det lover godt.

Ellers så er Rigmor Aasrud en god og erfaren politiker som jeg har hatt en del å gjøre med blant annet som Statssekretær i Helsedepartementet. Hun kommer til å gjøre en god jobb i regjeringen.

Hanne Bjurstrøm kjenner jeg ikke til, men det skal bli spennende å følge henne i et viktig departement.

Karl Eirik Schjøtt Pedersen som Samordningsminister er et fornuftig grep som burde ha vært gjort før. Og Anniken Huitfeldt som Kulturminister er også et trygt valg.

Ellers er jeg svært godt fornøyd med Liv Signe Navarsete som ny Kommunalminister. Hun er dyktig og det er viktig at "Innenriksdepartementet" styres av en av partilederne for å gi det mest mulig tyngde.

VG, TV2, Dagbladet

Politisk inkontinens

Maken til inkontinens skal man lete lenge etter. Det må da være mulig for de såkalte "sikre kildene" å holde på betrodde opplysninger. I flere dager har TV2, VG, Nettavisen og Dagbladet fått "bekreftet" fra "sikkert hold" ulike opplysninger om ulike statsråder til ulike poster.

Sannsynligvis er svært mange av de som plaprer kun folk som forsøker å gjøre seg viktige ved å late som om de har informasjon de i virkeligheten ikke har, men noen må også lekke fortrolig informasjon som ei sil.

Så kan det tenkes at mediene senker terskelen for hva de definerer som "sikre kilder" når konkurransen om å lansere nye navn øker i hastighet på nettstedene. Uansett - her er jeg helt enig med blogg-kollega Fredrik Mellem: Tåpelige lekkasjer

Om man først skal kommentere noen av lekkasjene, så undrer det meg stort at SV insisterer på å tviholde hele Kunnskapsdepartementet sammen. Forskning og Høyere Utdanning er i ferd med å bli en særdeles dårlig sak for partiet. Først fikk vi det såkalte hvileskjæret, og neste års budsjett er ikke bra for FoU i dette landet.

I et ellers godt Statsbudsjett for 2010 i makro, er FoU blitt stebarnet. Spesielt hardt går det ut over den næringsrettede forskningen og satsingen på ny infrastruktur for forskning til neste år. Begge deler svært alvorlig når vi må bygge framtidas kunnskap og vinne framtidas teknologier. Bedre blir det ikke av å tenke på at 2010-budsjettet helt sikkert er mer ekspansivt enn 2011-budsjettet kommer til å bli. Det lover ikke bra for satsing på FoU. Og det blir en dårlig sak selv for Kristin Halvorsen å selge.

Vitenskapen (FoU og Høyere Utdanning) burde blitt flyttet over til Næringsdepartementet slik at det fikk større tyngde og også kunne sees litt mer i sammenheng med virkemidlene for innovasjon i Innovasjon Norge og SIVA. Dessverre ser det ut til at dette ikke skjer. Det er umoderne.

Ellers tror jeg flere statsråder vil få sjokk i møtet med alliansen Finansdep/SMK når begge styres av Arbeiderpartiet og budsjettene skal strammes inn fra neste år av. Da kan det bli tungt å velge kutt imellom alt fra barnehager til CO2-forskning i ett og samme departement.

50 dager på å berge jorden - en påminnelse

Gordon Brown sier vi har 50 dager på oss til å berge jordens klima på en måte som ikke slår tilbake ubønnhørlig mot oss mennesker som befolker planeten (Db).

Gordon Brown sa dette da det var 50 dager igjen til toppmøtet om klima i København. Nå er vi nærmere (se klokka øverst på siden - og hjemmesiden til konferansen her). Verdens ledere må ta ansvaret for å snu utviklingen.

Du kan se Norges "klima-fotavtrykk" ifht målsettinger fra Kyoto her. Forkortelsen LULUCF får du forklaring på her (siden tallene oppgis med og uten LULUCF).

Som en påminnelse om hvordan klimaendringene påvirker oss, anbefaler jeg billedessayet som du finner her:

Ny Fiskeriminister?

Spekulasjonene om hvem som blir ny Fiskeriminister er ikke de som skaper størst engasjement blant journalistene rundt Oslo-gryta. Men for oss som befolker landet langs kysten, er dette en viktig ministerpost.

Det er nok å minne om at under Helga Pedersen har laksestriden med EU langt på vei blitt løst, noe som har skapt langt mer forutsigbare rammer for milliardnæringen for landet innen oppdrett.

Torskebestanden er også sterkere enn på lenge (TV2), og gjør at Norge også i framtiden lettere kan opprettholde bosetting nær naturressursene og ha stor verdiskaping knyttet til fiske.

Norge trenger en Fiskeriminister som kan håndtere både vårt tradisjonelle fiske og oppdrett. Samtidig må fokuset i årene som kommer i stor grad også bidra til å hindre at villaksen forsvinner. Rømming fra oppdrettsanlegg må ned og smolten til villaksen må ikke bli utsatt fra lakselus oppblomstring fra oppdrettsanleggene.

Det er nevnt flere gode kandidater som kan overta Fiskeriministerposten etter Helga. Jeg kjenner to av dem godt; Roger Ingebrigtsen og Lisbeth Berg-Hansen, og mener begge de to kan bli gode Fiskeriministre, men også Ingalill Olsen fra Finnmark er sikkert dyktig, men henne kjenner jeg mindre.

For Trøndelag er det særdeles viktig å få en minister som kan løfte oppdrettsnæringen videre, samtidig som vi løser konfliktområdene knyttet til oppdrett vs villaks. Det er mulig å få til begge deler, men da må vi fortsatt satse offensivt på FoU og ha fornuftige reguleringer.

Om å kjempe mot vindmøller for vindkraft

Har holdt foredrag med tittelen "Hvem styrer den faktiske nettutbyggingen" på Energidagene i Oslo.

Hovedpoenget mitt er at Statnett, Enova, NVE og Olje- og Energidepartementet må samordne seg slik at vi får muliggjort utbygging av vindparker på Fosen. Da må vi ha en gjennomgående linje over Fosen og aktørene må slutte å peke på hverandre for å trenere realisering av vindparkene.

Skal komme nærmere tilbake til poengene i foredraget, men er svært glad for å ha særdeles dyktige folk som jobber med disse sakene i Sør-Trøndelag Fylkeskommune. En stor takk til dem for hjelp med innledningen!

Du kan se lysbildene jeg brukte her:

Noen må byttes ut fra Nobelkomiteen

VG skriver idag at "flertallet" i Nobelkomiteen argumenterte mot Obama. Nå er det en sak i seg selv at komiteen har medlemmer som er så løsmunnet at de ikke greier å holde munn om interne drøftinger. De bør få avløsing, for de undergraver prisen. Tenk hvor mange drøftinger det må ha vært i årenes løp i denne komiteen. Det er en styrke for prisen at komiteen har stått samlet utad.

Men så er det dette med flertall, da. Det blir jo helt koko å si at flertallet er imot en beslutning. Da må jo nødvendigvis beslutningen blitt en annen. Hvis ikke, snakker lekkasjene til VG usant, eller så er de mer ynkelige enn godt er - og dermed er det et nytt argument for å bytte ut disse medlemmene.

Prisen til Obama er omstridt, men fortsatt riktig og viktig. Komitémedlemmer som ikke greier å forsvare sin beslutning får trekke seg, eller så må andre ta ansvar å bytte dem ut.

Db

Oppdatert: Nå springer noksagtene blant journalistene i VG og Dagbladet amok mot Jagland etter å ha funnet en australsk minister som skjeller ham ut for Nobelprisen til Obama.

"Sannhetsvitnet" til disse journalistene er en tidligere høyreorientert australsk utenriksminister som hele verden ristet sjokkert på hodet av under "Tampa"-saken i 2001. Kunnskaps- og kompetansenivået går kraftig ned i tabloidene. Ikke noe nytt, men fortsatt trist.

-- Posted from my iPhone

Denne er rett og slett utrolig

Nå er ikke jeg noen stor tegner, så det er kanskje ikke så rart at det Kseniya Simonova gjør ligger langt utenfor min fatteevne. Hun vant årets Ukraine got Talent. Og det hun gjør er intet mindre enn utrolig. Hun illustrerer ulike historier ved å tegne i sand.

Under illustrerer hun scener fra andre verdenskrig. Dette anbefales!

Se henne her:

Go fjuck yourself

Haha. Stephen Colbert er kostelig og myyye bedre enn alle grinebiterne og tribunesliterne som surmuler over at Obama får fredsprisen (Surpompene fortsetter å sutre).

Se Colbert her:

The Colbert Report	Mon - Thurs 11:30pm / 10:30c
War of Peace - Shashi Tharoor
www.colbertnation.com
Colbert Report Full Episodes Political Humor Michael Moore

Ok for Sør-Trøndelag

Regjeringen legger fram et godt rødgrønt budsjett som sikrer sysselsettingen og unngår den eksplosive veksten i arbeidsledighet som vi ser rundt oss i Europa (VG, Dagbladet). For Sør-Trøndelag er det en rekke positive tall. Vil komme tilbake til konkrete tall utover dagen.

Her er en oppsummering.

Sør-Trøndelag

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 3,2 milliarder kroner til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, av dette knyttes om lag 29 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser. Videre forslås det en bevilgning på 58 millioner kroner til andre byggefasen av universitetsklinikken i Trondheim I tillegg foreslås det en bevilgning på 3 millioner kroner til BIBSYS, samt en bevilgning på 750 000 kroner til pådriverenheten for funksjonshemmede.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 620,2 millioner kroner til Høgskolen i Sør-Trøndelag, av dette knyttes om lag 8,3 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 78,6 millioner kroner til Dronning Mauds Minne høgskole, av dette knyttes om lag 1,7 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser.

• Regjeringen foreslår at tilskuddet til Birka økes med hele 40 prosent eller 0,5 millioner kroner. Det vil gi et tilskudd på i overkant av 1,7 millioner kroner i 2010. Det foreslås en økning på 0,25 millioner kroner til Trondheim Jazzorkester slik at tilskuddet for 2010 blir i overkant av 1,6 millioner kroner.

• Regjeringen foreslår en økning på 7,3 millioner kroner i tilskuddet til Trondheim Symfoniorkester, i tillegg til at tilskuddet på 4,2 millioner kroner til Musikkteatret i Trondheim flyttes til symfoniorkestret, dette vil gi et tilskudd til Trondheim Symfoniorkester på 65,3 millioner kroner i 2010.

• Som et ledd i oppfølgingen av scenekunstmeldingen foreslår Regjeringen at tilskuddet til Trøndelag Teater økes med 4 millioner kroner, fra 53,9 til 57,9 millioner kroner.

• Regjeringen foreslår at tilskuddet til Museene i Sør-Trøndelag (MiST) økes med 21 millioner kroner, det vil gi et tilskudd i 2010 på 93,9 millioner kroner. Størstedelen av økningen gjelder drift av Rockheim, nasjonalt senter for pop og rock.

• Regjeringen foreslår et investeringstilskudd på 5 millioner kroner i 2010 til Rockheim – nasjonalt senter for pop og rock.

• Vei: Til sammen 124 millioner kroner er satt av til prosjektet E39 Renndalen i Møre og Romsdal – Staurset i Sør-Trøndelag. Prosjektet omfatter utbedring av eksisterende vei over en strekning på om lag 14 kilometer på fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Tiltakene er i hovedsak utviding av veibredden, utbedring av kurver og sanering av avkjørsler. Anleggsarbeidet tok til i mars 2008, og prosjektet skal etter planen åpnest for trafikk i oktober 2010. I tillegg til den foreslåtte bevilgningen på 124 kroner millioner kroner er det lagt til grunn 80 millioner kroner i statlige tilbakebetalinger av forskutteringar fra fylkeskommunalt hold i 2008 og 2009. Tilbakebetalingene er fordelt med 60 millioner kroner til Møre og Romsdal fylkeskommune og 20 millioner kroner til Sør-Trøndelag fylkeskommune.

• Vei: Til prosjektet E6 Nordre avlastningsvei i Trondheim er det foreslått 149 millioner kroner, medregnet 14 millioner som forutsettes stilt til disposisjon av Trondheim kommune som forskudd. Prosjektet omfatter bygging av ny vei fra Marienborg i tunnel til Ilsvika/Bynesveien og videre langs havna fra Ila til Lademoen. Nordre avlastingsvei legges i kulvert under Skansenløpet. På Brattøra er veien tilpasset godsterminalen for jernbanen. Ved Marienborg er tunnelengden økt med om lag en kilometer sørover langs Osloveien. Merkostnaden forskutteres av Trondheim kommune. Anleggsarbeidene startet i 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i mai 2010.

• Vei: 460 millioner kroner er ført opp til prosjektet E6 Nidelv bru – Grillstad i Trondheim. Av dette beløpet er 370 millioner kroner forutsatt stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet vil bli en del av et sammenhengende hovedveisystem rundt Trondheim, fra ny Nidelv bru (Pirbrua) i vest til Grillstad i øst. Anleggsarbeidene startet i april i år, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2013.

• Vei: Innenfor den samlede investeringsrammen for ”E6 Oslo – Trondheim med tilknytninger” er det satt av midler til bygging av midtrekkverk på E6 mellom Hagen og Gylland.

• Jernbane: 140 millioner kroner er foreslått til videreføring av jernbaneprosjektet Gevingåsen tunnel mellom Hommelvik i Sør-Trøndelag og Hell i Nord-Trøndelag. Utbyggingen vil gi 1,7 kilometer kortere linje i forhold til dagens trasé, om lag fem minutter kortere kjøretid på strekningen Trondheim – Steinkjer og fører dessuten til økt kapasitet for togtrafikken på strekningen Hommelvik – Hell. I tillegg reduseres behovet for vedlikehold på denne strekningen. Prosjektet, som er kostnadsberegnet til 645 millioner kroner, er planlagt å være ferdig i 2011. Det er inngått avtale om levering av steinmasser til Trondheim lufthavn, Værnes.

• Jernbane: Arbeidet med Vålåsjø kryssingsspor (i Dovre kommune i Oppland) på Dovrebanen vil starte ved årsskiftet 2009/2010. Sammen med andre kryssingsspor på Dovrebanen vil prosjektet øke kapasiteten for godstransport med jernbane mellom Oslo og Trondheim. Prosjektet er et nytt kryssingsspor, og framdriften vil være avhengig av når nødvendig signal- og sikringsanlegg kan være på plass.

• Kollektivtransport: 333 millioner kroner er foreslått til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byene”, en økning på 2,9 prosent fra saldert budsjett 2009. Midlene kan både tildeles byområder som søker om fireårig avtale om virkemiddelbruk og byområder som søker om ettårig tildeling. Ordningen vil gjelde for de samme byområdene som i 2009. Trondheim og Kristiansand vil bli tildelt midler i 2010 i tråd med avtalene som ble inngått i 2009, mens sju andre byområder vil bli invitert til å søke om midler.

• Det gis tilsagn om tilskudd i 2011 til utdyping og flytebrygge i Setervågen i Frøya kommune med 5 millioner kroner.

• Ved Ørland hovedflystasjon vil virksomheten knyttet til kampfly og luftvern videreføres. Redningshelikoptertjenesten vil videreføre døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege ved Ørland hovedflystasjon.

• På Ørland er det i 2010 satt av ca 10 millioner kroner til å ferdigstille utbedring av flyplassdekker. I tillegg til dette er det i perioden 2010–13 planlagt å starte opp prosjekter med et samlet omfang på ca. 90 millioner kroner.

• Luftforsvarets musikkorps videreføres i Trondheim.

• Som et ledd i vedlikeholdet av nasjonale festningsverk, er det igangsatt et prosjekt for sikringstiltak på Kristiansten festning i Trondheim. Prosjektet ble startet i 2009 og omfatter riving av murer, ommuring, og fuktsikring av murkroner. Prosjektet videreføres i 2010, og vil inneholde sikring av Dronningens bastion og Den dobbelte tenaljen, samt sikring/utbedring av muren ved Kronprinsens bastion. Samtidig planlegges infosenter og utleiekontor i Haubitzmagasinet.

• I Driva-regionen vil det bli prosjektert en fiskesperre i 2010 i arbeidet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

• Til forvaltning av verneområder er det på totalt lagt inn en styrking på 54 millioner kroner som blir fordelt til fylkene. Det skal etableres ny modell for lokal forvaltning av verneområder som blant annet innebærer nedsettelse av verneområdestyrer og opprettelse av stillinger som verneområdeforvaltere.

• Satsingen på programmet ”Naturarven som verdiskaper” styrkes med 10 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og 5 millioner kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

• Satsingen på utslippsreduksjoner i storbyområdene skal styrkes med 10 millioner kroner gjennom økte bevilgninger til samarbeidsprogrammet ”Framtidens byer”. Trondheim er en av de 13 byene som deltar i dette programmet. Samarbeid med næringslivet er innledet gjennom intensjonsavtale inngått i 2009 mellom staten, KS og sentrale næringslivs- og bransjeorganisasjoner. Aktivitetsnivået vil øke i 2010 som følge av at flere tiltak kommer i gang og at samarbeidet omfatter nye aktører.

• Regjeringen vil at de norske verdensarvområdene skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- og kulturminneforvalting. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidet med de sju norske verdensarvområdene med 5 millioner kroner i 2010. Midlene skal bidra til å sikre og sette i stand de norske verdensarvområdene, herunder Bergstaden i Røros.

• Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Et verdiskapingsprogram er i gang på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til verdiskapingsprogrammet på samme nivå som i 2009, i alt 28,4 millioner kroner. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekter, hvorav ett er i Sør-Trøndelag; Pilegrimsleden.

• Det pågår et prosjekt for å sikre et utvalg ruiner som har stor nasjonal eller lokalverdi og hvor engasjementet fra lokalbefolkningen er stort. Regjeringen foreslår å øke innsatsen til bevaringsprogrammet for ruiner med 3 millioner kroner. Midlene planlegges brukt til konservering av utvalgte ruiner, blant annet Reins kloster i Rissa.

• I 2009 ble fondskapitalen i Kultuminnefondet (Røros) økt med til sammen 400 millioner kroner til i alt 1,4 milliarder kroner. Avkastningen i Kulturminnefondet økes derfor med 11,5 millioner kroner og vil være på 55,2 millioner kroner i 2010.

• Regjeringen legger opp til en omfattende satsing gjennom Enova SF og Energifondet. Enova SF og Energifondet er de viktigste verktøyene for å stimulere til miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enova har 51 ansatte og er lokalisert i Trondheim. Gjennom forvaltningen av midlene fra Energifondet skal Enova være en pådriver for utvikling markeder for effektive og miljøvennlige energiløsninger. Enova skal gjennom sin virkemiddel¬bruk utløse prosjekter som gir ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 18 TWh/år innen utgangen av 2011. Energifondet finansieres i hovedsak gjennom et påslag på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet på 1,0 øre/kWh og bevilgning over statsbudsjettet. Inntektene til Energifondet anslås til totalt 1 800 millioner kroner i 2010. Inntektene fra påslaget anslås til om lag 760 millioner kroner og det foreslås i tillegg 956 millioner kroner bevilget over statsbudsjettet, hvorav 756 millioner kroner er avkastning fra Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering.

• Regjeringen foreslår å styrke NVE med totalt 30 millioner kroner slik at direktoratet settes i bedre stand til å bistå kommuner med kunnskap og ressurser innen kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling, sikring og bistand ved beredskap. NVE planlegger blant annet å gjennomføre sikringstiltak i kommunene Stjørdal, Klæbu og Melhus i 2010. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag.

• Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie for strøm i 2010. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Sør-Trøndelag vil bli omfattet av ordningen.

• Husleietvistutvalget er et tvisteløsningsorgan som kan avgjøre alle typer tvister om leie av bolig. Ordningen ble gjort permanent fra 2009 og har hittil vært gjeldende for Oslo og Akershus. Regjeringen foreslår å etablere kontor i Trondheim i 2010.

• Det foreslås en bevilgning på om lag 85,4 millioner kroner (79,2 millioner kroner i 2009) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.

• Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2010.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009-2010 er anslått til 5,1 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 økt med 1,2 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2009 anslås veksten fra 2009 til 2010 nominelt til 4,5 prosent.

Anslag på frie inntekter i 2010 inkluderer rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning). Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2009 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2009. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2010 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2008. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2009. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2010 anslått til 1,3 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010), Grønt hefte for 2010 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2010 er 3,1 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Sør-Trøndelag

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Fra 2009-2010 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Kommunene i Sør-Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,5 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 er veksten i kommunenes frie inntekter 2010 på 4,1 prosent, kommunene i Sør-Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,9 prosent.

I Sør-Trøndelag har 11 av 25 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Ørland kommune med 7 prosent, mens Snillfjord kommune har lavest vekst med 0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2009.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Sør-Trøndelag i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Sør-Trøndelag hadde 8 av 25 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil kunne påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Sør-Trøndelag hadde i 2008 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på -2,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -0,6 prosent.

Driftsresultatet i Oslo i 2008 var 3,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Sør-Trøndelag hadde i gjennomsnitt 44 055 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2008. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 33 648 kroner per innbygger.

Sør-Trøndelag fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Sør-Trøndelag fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,4 prosent (fra RNB 2009) i 2010, som er 1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,4 prosent. Sør-Trøndelag fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,8 prosent fra anslag regnskap 2009, dette er 1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,8 prosent.

KESP som Helseminister?

LO lanserer Trond Giske som ny Helseminister (Db). Det vil være en god løsning for sykehusene og norsk helsepolitikk. Spørsmålet er likevel om ikke Statsministerens stabssjef bør få større oppgaver. Med sin brede erfaring, tyngde og innsikt bør Karl Eirik Schjøtt Pedersen (KESP) stå høyt på lista når Statsministeren vurderer kandidater til å ta over etter Bjarne Håkon Hanssen.

Helse-Norge trenger en tung minister som kan utøve makt og samtidig styre fast etter vedtatte strategier. Samhandlingsreformen må gjennomføres med fast hånd og få sektorer har sterkere motkrefter internt enn helsesektoren.

Siden 2002 har helsebudsjettet i Norge økt fra omlag 50 mrd kr til over 100 mrd kr. Denne veksten må komme under kontroll. Vi kan ikke doble helsebudsjettet en gang til de neste 7 årene.

Statsminister Jens Stoltenberg må ha dette i bakhodet når ny helseminister skal utnevnes. Av de som er nevnt er Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Trond Giske og Jonas Gahr Støre de beste. Jonas blir nok der han er. Trond kan fylle flere andre ministerposter. Jeg mener KESP bør bli ny Helseminister.

Tusen dager i Spania

Idag gis det ut en bok jeg anbefaler på det varmeste på Gyldendal forlag.

Dagbladet skriver blant annet i sin anmeldelse:

Men «Tusen dager» er en innsats som avtvinger respekt. Kildetilfanget, inkludert det enestående billedmaterialet, bør en forsker misunne dem. Den litterære innlevelsen er i de sterkeste partiene virkelig kvalitetsjournalistikk.

Shipping i Aten

For om lag 9 år siden satt jeg på en fiskerestaurant i Aten sammen med min daværende sjef, Grete Knudsen. Hun var Nærings- og handelsminister, noe som også innebærer ansvaret for norsk shippingpolitikk. Vi var i Aten i anledning en internasjonal shipping-konferanse.

Ved bordet satt også daværende sjef, eller administrerende direktør i Rederiforbundet, Rolf Sæther. Under samtalens løp kom vi inn på om hva vi drev med på fritiden i en ellers travel hverdag. Rolf Sæther fascinerte meg. Han fortalte at han samlet på bøker, og da spesielt bøker om den spanske borgerkrigen.

Ikke bare syntes jeg det var fascinerende at adm dir i Rederiforbundet interesserte seg slik for den spanske borgerkrigen, men jeg hadde også en god kompis og kollega i Miljøverndepartementet - Jo Stein Moen - som hadde samme interesse. Og for å gjøre en lang historie kort; det endte med at det passet seg å forlenge et møte i Rederiforbundet med samtaler om den spanske borgerkrigen. Og siden har de hengt i hop. Unge, radikale Moen og den nå pensjonerte Rolf Sæther. I seg selv et fascinerende vennskap.

Du kan lese mer om boka på Gyldendal, og du kan kjøpe den hos Bokkilden. Og på Tusendager.no kan du lese mer om hele bokprosjektet og forfatterne. Se også Dagsavisen.

Nå er boka her og jeg gleder meg til å lese den. Forøvrig anbefaler jeg filmen "Land and Freedom" av Ken Loach. Det er en god film om den spanske borgerkrigen og de internasjonale brigadene. Utdrag her:

Surpompene fortsetter å sutre

Surpompene og tribunesliterne fortsetter å sutre over at Obama får fredsprisen. Plutselig er høyresida i USA og intetsigende politiske kommentatorer blitt sannhetsvitnene for feks Sosialistisk Ungdom. Litt i overkant pinlig at det nå passer å være på lag med Rush Limbaugh. Normalt er jo Michael Moore en større helt i SU (Db).

Noen ganger er det godt å ha Rachel Maddow. Hun får ting litt inn i perspektiv. Se henne her:

VG

Alle kritiserer prisen, men den er rett

Å høre Siv Jensen - som i jula støtta bombinga av Gaza (Siv Jensen er ekstrem) - uttale at Fredsprisen er svekket etter at Nobelkomiteen valgte Obama, er som å høre pyromaner kritisere Brannvesenet (VG).

Jeg ble selv overrasket over tildelingen, men etter å ha hørt Desmond Tutu, Jan Egeland, Thorbjørn Jagland og Jonas Gahr Støre, er jeg overbevist om at dette er rett (VG). Ser også at befolkningen støtter tildelingen (VG).

Fredsprisen må ikke bare bli en belønning for oppnådd fred, den må også bidra fredsskapende.

Obama er ingen selvfølge og det er ingen grunn for å redusere Nobelkomiteen til tribuneslitere som kun skal heise fram glemte konflikter eller hylle pensjonerte fredsduer.

Konflikten mellom den muslimske verden og vesten er den mest ødeleggende som eksisterer i menneskeheten idag - Obama bygger broer og river murer. Nedrustningen som Obama har startet ved bla å skrinlegge rakettskjoldet, gjør at Russland og USA kan starte nye START-forhandlinger med sikte på å destruere atomvåpen.

Den internasjonale situasjonen krever handling og Obama trenger deltakende støtte, ikke publikum. Nobelkomiteen bringer prisen inn i realpolitikken igjen - det er riktig å bra og faktisk helt i tråd med Alfred Nobel sitt testamente (Fredsprisen er riktig - ikke ta Obama for gitt).

Obama selv sier jo at han oppfatter prisen nettopp som a call to action.

Db

Fredsprisen er riktig - ikke ta Obama for gitt

Også jeg var blant dem som steilet da det ble klart at President Barack Obama blir tildelt årets fredspris. Er ikke det for tidlig, tenkte jeg. Men så har jeg tenkt meg om. Jeg har kommet fram til at jeg synes at å gi prisen til Obama er riktig og viktig.

Alfred Nobel skrev i sitt testamente 25. november 1895 i Paris følgende om fredsprisen:

one part to the person who shall have done the most or the best work for fraternity between nations, for the abolition or reduction of standing armies and for the holding and promotion of peace congresses.

Obamas Kairo-tale varslet en ny og fredsriktig kurs fra USA ifht den muslimske del av verden. Der forgjengeren rev broer og bygde murer, river Obama murer og bygger broer. Dette demper konfliktnivået i verden og øker forbrødringen, for å låne begreper fra Nobels testamente.

Obama vant valget i USA blant annet på motstand mot Irak-krigen, og han har iverksatt tilbaketrekking av de militære styrkene, selv om prosessen er forsinket. Han ruster riktignok opp i Afghanistan, men der deltar jo også Norge med soldater.

Det første møtet han ledet i FNs Sikkerhetsråd endte også opp med en prinsipperklæring om en verden fri for atomvåpen. Samtidig har han begravet rakettskjoldet over Europa, som bidro sterkt til ny spenning mot et stadig mer aggressivt og irrasjonelt Russland. Også her er klimaet endret mellom maktene, og det gir håp for ytterligere nedrustning når Russland og USA møtes for å diskutere nye nedrustninger etter START-avtalene. Obama tar fredsinitiativ og peker ut en ny vei for USA - det er slikt som på sikt skaper fred.

Så er det riktig at Obama ikke har satt sine fotavtrykk ennå (VG, Dagbladet). Det meste er taler, planer og visjoner.

Men; vi skal ikke ta Obama for gitt. Obama har særdeles sterke motstandere, både på hjemmebane - og i verden forøvrig. Mange amerikanere frykter rett og slett at hatet er så sterkt at noen kommer til å ta livet av ham. Ikke sjelden hører vi amerikanere (og andre, forøvrig) som sier "jeg håper han overlever presidentskapet". Jeg tror han blir passet godt nok på, men denne frykten representerer at det han har særdeles sterk motstand. Både i helsepolitikken, i klimapolitikken og i den nye utenrikspolitikken.

Obama er terrormål nr 1 for mange ekstremistgrupper i den muslimske delen av verden. Det er ikke alle som ønsker fred og forsoning med USA og vesten, og det er fortsatt mange i USA som mener ondskapens akse er mer enn en latterlig stempling.

Obama har valgt en vågal vei. Han skaper seg stor fallhøyde og han skaper store forventninger. Den tøffeste jobben er ikke å si hva man mener, men å gjennomføre de endringene som må komme i kjølevannet av retorikken. Det kommer til å ta tid, men det siste vi trenger er en Obama som må legge vekk fredsretorikken i frykt for å tape oppslutning på hjemmebane før neste valg. Han trenger all den støtte og oppslutning han kan få. Fredsprisen kan bidra til det, og dermed bidra til mer fred.

Obama må overbevise på hjemmebane om at USA blir tryggere når de møter verden med åpent sinn framfor knyttede never. Obama må overbevise den muslimske delen av verden at fredsinitiativene er ekte. Det er helt nødvendig for at den store majoriteten skal ta oppgjør med ekstremistene. Fredsprisen kan bidra til at oppslutningen ikke falmer når tålmodigheten settes på prøve.

Den viktigste grunnen til at jeg mener at fredspristildelingen er viktig, tross betenkelighetene, er:

1. Tildelingen er godt forankret i Nobels testamente.

2. Ikke ta Obama for gitt. Det er ingen selvfølge med en slik President i USA. Obama vant ikke valget så klart som valgmennene tyder på. Uten kollapsen i amerikansk økonomi høsten 2008, kunne det fort ha vært John McCain og Sarah Palin som nå styrte USA. Og selv med "bullet-proof" majoritet for Demokratene i Kongressen, sliter Obama med å få skikkelig gjennomslag for de viktigste reformsakene sine.

3. Fredsprisen er et håndslag til alle som tror på Obamas vei med økt dialog og toleranse fra USA sin side. Det vil finnes nok av dem som er imot Obamas politiske strategier, og som vil forsøke å latterliggjøre fredsprisen, men fredsprisen styrker de som støtter ham - både hjemme og ute.

Dagbladet og VG har mer.

Også på Leiv Eriksson-dagen, da

For to dager siden proklamerte også President Barack Obama dagen idag, den 9. oktober som Leiv Eriksson-dagen i USA (se her: Barack Obama markerer Leiv Eriksson).

Derfor er det jo artig at han får Fredsprisen på denne dagen også. Jeg synes umiddelbart at det var litt tidlig, men etter å ha tenkt litt på det, er det liten tvil om at den som representert det sterkeste håpet om fred og forandring det siste året, er nettopp Obama. Det er nok å minne om talen i Berlin sommeren 2008, før han ble valgt. Det samme gjelder Kairo-talen som har bidratt til et bedre dialogklima mellom den muslimske delen av verden og vesten.

Det gjenstår mye hardt arbeid for Obama, og kanskje vil fredsprisen gjøre noe av dette arbeidet lettere. Det er i seg selv grunn god nok, i tillegg til at han faktisk allerede har gjennomført en god del.

Hør Kairo-talen her:

Dagbladet, VG

Barack Obama markerer Leiv Eriksson

Det er bare å feire 9. oktober. Da er det nemlig Leiv Eriksson-dag. Det har også President Obama nå bestemt. Bare se her:

THE WHITE HOUSE

Click here to download PDF

Office of the Press Secretary

___________________________________________________________________

For Immediate Release October 7, 2009

LEIF ERIKSON DAY, 2009

- - - - - - -

BY THE PRESIDENT OF THE UNITED STATES OF AMERICA

A PROCLAMATION

On this day in 1825, the ship Restauration landed in New York City after sailing for 3 months from Stavanger, Norway. The 52 passengers aboard represented the first organized emigration of Norwegians to America. These brave individuals set to the seas, following in the grand footsteps of the famous Scandinavian explorer Leif Erikson. Over a millennium ago, Leif Erikson -- son of Iceland and grandson of Norway -- arrived in North America and founded the settlement Vinland, located in modern-day Canada. Today, we celebrate his historic voyage and remember those who journeyed to America from far-away lands.

Our Nation's founding history is marked by millions of individuals who faced great hardship and difficulty as they pursued a brighter future abroad. As explorers, they did not know what they would find, but they were determined not to turn back, in order to learn what lay beyond the setting sun. This same spirit lived within Leif Erikson, and it has inspired countless others who venture from their homes in search of opportunity, uncertain of the possibilities and challenges that await them.

Today, our Nation continues to welcome those descendents of Leif Erickson to our shores. Nordic Americans have contributed immeasurably to the success of America. Their cultural accomplishments have enriched the diversity of our country. And their pioneering spirit continues to embody our Nation's unbounded enthusiasm for discovery and learning.

To honor Leif Erikson and celebrate our Nordic-American heritage, the Congress, by joint resolution (Public Law 88-566) approved on September 2, 1964, has authorized the President to proclaim October 9 of each year as "Leif Erikson Day."

NOW, THEREFORE, I, BARACK OBAMA, President of the United States of America, do hereby proclaim October 9, 2009, as Leif Erikson Day, and I call upon all Americans to observe this day with appropriate ceremonies, activities, and programs to honor our country's rich Nordic-American heritage.

IN WITNESS WHEREOF, I have hereunto set my hand this seventh day of October, in the year of our Lord two thousand nine, and of the Independence of the United States of America the two hundred and thirty-fourth.

BARACK OBAMA

Tror du det ikke? Sjekk selv her: Briefing Room Whitehouse

Åpning av Fylkestinget 7. oktober 2009

Åpnet Fylkestinget i dag med å dvele ved nye virkemidler for innovasjon og verdiskaping i Trøndelag, samt hvordan finanskrisa påvirker oss. Se åpningstalen her (filmen jeg spiller av underveis i foredraget kan du se under):

Filmen som vises underveis. Se her:

Alt i alt bra, men litt lite konkret

Har skummet igjennom Soria Moria 2.

Synes alt i alt det er en god plattform for regjeringen. Veldig bra og konkret på klimapolitikken. Det må føre til langt mer konkrete virkemidler enn det puslete klimaforliket som ligger i Stortinget.

Det lover bra for klimaforskningen at den beste og mest konkrete delen av klimaforliket følges opp slik at opptrappingsplanen for klimaforskning skal gjennomføres.

Ellers så skal fylkeskommunenes økonomi styrkes slik at vi kan ta vare på de nye fylkesvegene uten å kutte til videregående skole, men dette punktet er for vagt til at det kan garanteres gjennomføring. Derfor må det jobbes og lobbes for å få konkrete penger ut av landsmøtevedtakene og regjeringsplattformen.

Det skal jobbes mer systematisk mot frafall i videregående opplæring, men her må det samarbeides med fylkeskommunene som "eier" problemet. Ellers skal det bli 1 gratis time i SFO til leksehjelp. Denne må gjøres obligatorisk slik at ikke noen elever går hjem. Mao bør skoledagen utvides med denne timen.

Arbeiderpartiets velferdssatsing følges opp med både penger til nye hender i eldreomsorgen og nye sykehjemsplasser, samt gjennomføring av samhandlingsreformen.

Her savner jeg forpliktende planer for å gjøre noe med all bruken av midlertidige ansatte og ufrivillig deltid innen helse og omsorg. Det er faktisk en liten skandale at det ikke er med. Dette undergraver arbeidsmiljøet og tilgangen til arbeidskraft innen hele denne sektoren og det er på grensen til livsfjernt å ikke forplikte seg til å løse problemet. Hvor har LO vært i denne saken???

Asylpolitikken skal strammes inn, men det må skje med uten at vi øker mistenksomheten til våre nye landsmenn.

Ellers er det en dissens og det er angående datalagringsdirektivet fra EU. Riktignok med mange forbehold for personvernet fra Arbeiderpartiet, men denne saken blir fort en ny blasfemisak. Her får ikke mitt eget parti flertall i folket. En nærmest samlet nei-side vil gå imot forslaget og langt inne i Arbeiderpartiet og Høyre vil folk være imot. Regjeringen må gjerne utrede, men direktivet slik det foreligger bør avvises.

Plattformen er blitt langt mer generell og vi går inn i trangere tider, men fortsatt er det rom for forbedringer, men det krever hardt og systematisk arbeid. Den jobben skal vi gjøre for å få gjennomslag i de "åpne" sakene. Konkretisering av mer penger til infrastruktur for forskning og de nye fylkesvegene blir første runde.

VG, Dagbladet

Håper på løft med Soria Moria 2

Regjeringens nye politiske plattform legges nå fram: Arbeiderpartiet (VG, Dagbladet). Den må gjenspeile partienes politiske programmer, og Arbeiderpartiet må være mer synlig i sluttdokumentet denne gangen med bakgrunn i velgernes dom.

Selv håper jeg på et løft for infrastruktur til forskning spesielt innen klima (se her: Forskningsmiljøer i verdenstoppen etableres), satsing på velferd gjennom styrket kommuneøkonomi, oppfølging av vegvedtakene på landsmøtene og en tøffere klimapolitikk.

Håper også at vi etterhvert får endringer i departementstrukturen (Nytt departement?).

Jay-Z & Beyoncé i Trondheim. Tøft.

Synes det er godt over middels tøft at Jay-Z skal spille på UKA'09 tirsdag kveld. Det er bare å gratulere arrangørene.

Og det er enda litt tøffere at han også tok med kona på turen (Adressa, VG, Db), slik at nå er både Jay-Z og Beyoncé i byen. Det hjelper kanskje litt å ha stjerne-musikk-produsenter med kontor og kontakter i New York: Stargate

Feirer på bloggen med Bonnie & Clyde. Det var visstnok under innspillinga av denne de ble kjærester før de gifta seg i oktober ifjor. Se den her:

Heia Pushwagner!

Det pågår nå en besynderlig rettssak i Oslo.

Kunstneren Pushwagner, som regnes blant Norges viktigste samtidskunstnere, og med stadig større internasjonal anerkjennelse, ønsker å få tilbake råderetten over sitt livsverk, som hans såkalte velgjører Morten Dreyer fikk overdratt på en papirlapp for noen år siden. Dette var i en periode hvor Pushwagner selv var noe redusert, for å si det mildt.

Samlingen er anslått til en verdi av 30 millioner kroner.

Du kan lese mer om Pushwagner her: Pushwagner.no

Mer om selve saken her:

• Støttegruppe for Pushwagner på Facebook
• Artikkel i Dagens Næringsliv (Anbefales!)

Heia Pushwagner!