Jeg takker for spørsmålene fra representanten Torhild O. Aarbergsbotten om Trondheim og Nidaros som kirkelig tyngdepunkt, og dette er en sak som jeg tror vil få stor betydning for Trondheim og for fylkeskommunen i årene som kommer.
Jeg tror den riktige strategien er å fortsette å bygge sten på sten, det vil si å styrke Trondheims posisjon gjennom konkrete tiltak som de neste årene gradvis vil vise alle at Trondheim er det naturlige kirkelige tyngdepunktet i Norge. Dette er en sak som foreløpig ikke bare kan vedtas. Ordet kirkehovedstad synes jeg for øvrig er lite egnet i denne saken.
Men det er viktig å iverksette tiltakene i en god rekkefølge og finne en god timing på tiltakene:
1. Det nasjonale pilegrimssentret må ligge i Trondheim
Denne saken er klar, i og med at det her er nasjonal enighet om at dette sentret må ligge i Trondheim. Per Kvistad Uddus rapport som nylig ble levert Kultur- og kirkeminister Trond Giske konkluderer med en slik anbefaling, og den har allerede fått bred støtte rundt omkring i de norske pilegrimsmiljøene. Dette vil gi et løft for pilegrimssatsingen i byen og regionen vår.
2. Jeg vil be Rådmannen vurdere å søke om status som såkalt ”European Cultural Route” for pilegrimsvegene til Trondheim/Nidaros i Skandinavia.
I og med at selve pilegrimsmålet ligger i Trøndelag kan fylkeskommunen, med sin kompetanse på dette feltet, vurdere å være søker på vegne av Danmark, Sverige og Norge om å få den offisielle statusen ”European Culture Route”
Jeg nevner også at fylkeskommunen tok initiativet til og allerede er den norske ”lead partner” i det internasjonale EU-prosjektet Coesima II, der det 30.januar ble søkt om 1,8 millioner Euro for å bygge nettverk for 10 av de viktigste europeiske pilegrimsmålene.
3. Jeg vil be Rådmannen vurdere å søke om at Nidarosdomen som pilegrimsmål, som Nordens eldste katedral, som nasjonal signingskirke og som nasjonalhelligdom får plass på Unescos verdensarvliste.
Det er viktig at Rådmannen vurderer ulike økonomiske aspekter ved en slik status og hvilken betydning restriksjoner som følge av en eventuell verdensarvstatus vil få for fremtidig bruk av nasjonalhelligdommen.
4. Det årlige Kirkemøtet må legges fast til Trondheim
Dette har vært drøftet ved flere anledninger, og nå synes det eneste motargumentet å være at Øysteinsalen i Erkebispegården er for liten. Etter min mening bør ikke dette være avgjørende for en så viktig sak og i denne saken er det gode muligheter for å komme i mål med det første. Jeg vil be statsråden sørge for at salen bygges ut slik at den møter Kirkemøtets krav og derigjennom bereder grunnen til at kirkemøtet legges fast til Trondheim.
Avslutningsvis kommer interpellanten inn på innflagging av arbeidsplasser i lys fremtidig plassering av Opplysningsfondet.
I Soria Moria erklæringen står det følgende
”utrede framtida for Opplysningsvesenets fond ”
Den framtidige eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond ble omtalt i St.meld. nr. 17 (2007-2008). I meldingen heter det at ”spørsmålet om den framtidige eiendomsretten til fondet må vurderes dersom statskirkeordningen avvikles”, og at ”dette spørsmålet da vil bli avklart politisk.”
Opplysningsvesenets fond ble dannet i 1821 og omfatter den gjenværende del av kirkegodset som en gang tjente til prestenes underhold. Fondet eier i dag et stort antall eiendommer fordelt på de fleste av landets kommuner, og forvalter en betydelig finanskapital. Eiendomsmassen omfatter ca 440 preste- og bispeboliger, foruten festetomter, jordleiebruk, forpaktningsbruk og 859.000 dekar skog og utmark, hvorav nær 60 pst. er produktiv. Av fondets verdier er nærmere 1/3 finansielle plasseringer. Fondet forvaltes til beste for Den norske kirke. Styret skal forvalte fondets eiendommer og finanskapital.
5. La det være klart Fylkesordføreren mener fondet må lokaliseres i Trondheim.
Fondet har nærmere 50 arbeidsplasser og forvalter 4 mrd kroner i eiendomskapital og ca 1,5 i finanskapital. Styret sa nei til det i forrige høring, men som forsamlingen sikkert har registrert er det nå er det nytt styre med styreleder Marvin Wiseth. Jeg vil utfordre styret til å behandle lokalisering på nytt.
I dag er Munkegata 6 leid ut til Kirkeverge og Munkegata 4 er leid ut til Bymisjonen. Til sommer står munkegata 2 ferdig restaurert. Fylkesordføreren mener at for eksempel Opplysningsvesenets fond ville vært en utmerket leietager.
6. Preses for Den norske kirke, også kalt den 12. biskop må ha sete i Trondheim/Nidaros
Det er enighet om at presesfunksjonen skal styrkes gjennom den 12. biskop, og være en såkalt ”primas inter pares”, altså den første blant likemenn. Det er foreløpig ikke enighet i alle bispedømmerådene om denne saken. Fra 1153 var Trondheim kirkelig sentrum ikke bare for Norges 5 bispedømmer på den tiden, men for hele den store norrøne kirkeprovins, og historikerne er enige om at det var St.Olav som var grunnen til at paven pekte på Trondheim da. Med signingskirken, Olavsarven og Norges nasjonalhelligdom her vil Trondheim være det naturlige valg for preses sete.
Bisperådet konkluderte på Bispemøtet 27. og 28. januar i år med, blant annet ut fra administrative hensyn, at Oslo skal være sete for preses.
Biskop Tor Singsaas hadde følgende protokolltilførsel:
”Nidaros Biskop er uenig i at utredningen alt nå knytter presesfunksjon til bestemt bispedømme og sted. Utredningen behandler i for liten grad den symbolbruk som vil kunne bli knyttet til fast preses.”
Her støtter jeg biskopen i Nidaros fullt ut. Det er etter min vurdering liten tvil om at symboleffekten til presesfunksjonen vil bli stor. Dette er utredet for dårlig og må bli en del av beslutningsgrunnlaget for hvor preses skal ha sitt fremtidige sete.
Med vår historiske rolle som kirkelig tyngdepunkt, med nasjonalhelligdommen som ramme og med nye oppgaver lagt fast til Trondheim, er det etter fylkesordførerens oppfatning naturlig at preses finner sitt sete i Trondheim
Jeg vil uttrykke støtte til det arbeidet Biskopen i Nidaros har lagt ned for å gjøre Trondheim til kirkelig tyngdepunkt og jeg vil følge dette arbeidet nært.
