Nye fylkesveger på Regjeringens kontaktkonferanse

Beregnet etterslep til Fylkesveg og Øvrige riksveger ifht fylke (rapport).

Fra 2010 blir fylkeskommunen landets desidert største vegeier målt i antall kilometer veg med ansvaret for om lag 45 000 km, mens antall km stamveg på statens hånd vil være om lag 9000 km, og 110 av landets 122 fergesamband vil være del av fylkesvegnettet. Som leder av Fylkesordførerkollegiet, holder jeg idag innnledning om noen av de utfordringene dette medfører på Regjeringens kontaktkonferanse.

Noen av disse utfordringene ble omtalt igår i en rekke av landets aviser (TU, Dagbladet). Tilsammen vil det ligge et etterslep på vedlikehold av de nye fylkesvegene på 22 mrd kroner fra 1. januar. 10 mrd av denne summen skyldes de vegene som staten nå omklassifiserer til fylkesveger fra 1. januar. 

I Veglovens §7 står det at ingen kan nedklassifisere veg uten at vegen er i teknisk fullverdig stand, men dette gjelder ikke staten...  Samtidig ber departementet om tillatelse til å innføre nye minstestandarder ved forskrift. Med andre ord risikerer fylkene å måtte ta over veger fra staten som mangler standard til en pris på 10 mrd, og i neste øyeblikk pålegger staten fylkene å reparere vegene gjennom en forskrift med definerte minstestandarder som ikke gjaldt da staten hadde ansvaret.

Den store utfordringen blir at om fylkene skal greie å ta igjen etterslepet, må dette kompenseres gjennom en markant økning i rammetilskuddet til fylkeskommunene, men Nasjonal Transportplan for neste 10 års periode, ligger det inne en økning på omlag 40 prosent til de vegene som blir igjen på statens hånd, mens det signaliseres at de nye fylkesvegene skal ligge på 2009-nivå.

Om fylkene da skal få rom til å prioritere, er eneste mulighet å kutte i den andre store sektoren for fylkene, og det er videregående opplæring. I Sør-Trøndelag kommer vi ikke til å gjøre det. Det må ikke bli landets 16-18 åringer som skal betale for å sikre oss gode fylkesveger. Derfor er det sterkt nødvendig med et kraftig løft i rammene til fylkeskommunene når Kommuneproposisjonen legges fram i mai.

Powerpointen jeg bruker ved innledning om samferdsel på Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene i Trondheim idag, finner du her:

Regjeringens kontaktkonferanse mars 2009

View more presentations from toreosa.

Anitsemittisme

Jeg er ingen antisemitt. Tvert imot har jeg en sterk sympati for jødene og deres lidelseshistorie. En av de menneskene jeg har møtt som har gjort sterkest inntrykk på meg, var Julius Palitiel. Jeg inviterte ham til Fylkestinget i Sør-Trøndelag, hvor han holdt det lengste og mest gripende foredraget som noensinne er holdt under et Fylkesting i Sør-Trøndelag. Han fortalte sin historie på sin lavmælte og sympatiske måte. Han ba oss innstendig om å aldri glemme, og om å være hans vitner, slik han også har bedt tusener av norske skoleelever om i årene etter krigen. Ifjor deltok jeg også i hans begravelse som ble foretatt på Statens bekostning, med Kongen tilstede.

Akkurat nå leser jeg boka Man's search for meaning, av den jødiske psykiateren Viktor Frankl. Det er en innsiktsfull og klok, men hjerteskjærende beretning om hva han opplevde som fange i tyskernes dødsleire og hvordan han overlevde. Jødenes skjebne opptar meg. Jeg støtter deres rett til staten Israel. Jeg synes det er riktig å akseptere grensene fra 1967, og jeg mener Israel må ha lov til å forsvare sine sivile mot terror. 

Jeg er endog blant de som er mot boikott av Israel, fordi jeg klamrer meg til troen på at hver en flik av dialog vi kan bidra med er nødvendig, og at sannheten i Gandhis ord om at "an eye for an eye, makes the whole world blind" gjelder overalt.

Men; jeg tar samtidig sterk avstand fra Israels ulovlige okkupasjon av Vestbredden, og ikke minst den brutale framferden på Gaza-stripen. Når barn og uskyldige sivile blir massakrert slik vi opplevede i romjula, er det umulig å lukke øynene. Det kan aldri aksepteres, selv ikke om det gjemmer seg aktivitster eller terrorister med våpen rettet mot israelske byer blant palestinske sivile, å bombe slike mål. Gazas barn er uskyldige, uansett. Og palestinerne har rett til å slippe de daglige ydmykelsene ved utallige checkpoint og perforeringen av landet sitt gjennom stadig nye og ulovlige bosettinger.

Jeg er ikke antisemitt. Min kritikk av staten Israels framferd på Vestbredden og i Gaza skyldes deres handlinger, ikke hvilken religion eller rase de tilhører. Å beskylde alle oss som kritiserer okkupasjonen av Vestbredden, bosettingene og krigføringen i Gaza for å være antisemitter eller rasister, er ikke bare alvorlig feil, men det undergraver også Israels sak. 

Derfor er det trist å lese Jerusalem Post (de har vist fjernet artikkelen nå, ifølge VG, Aftenposten og Dagbladet) sin feilaktige framstilling av situasjonen i Norge idag (Dagbladet, TV2). Det er et overgrep mot både sannheten og fornuften. Det er jeg også glad for at Imre Hercz sier klart ifra om i Dagbladet, selv om jeg er uenig i hans definisjon av hva som kan kalles antisemittisme.

Saken ble først trukket, så gjentatt idag, så trukket igjen... (VG, Dagbladet)

Nasjonalmuseet flyttes til Kulturbunker Dora i Trondheim

Oppdatert 1. april: Regjeringen vil flytte Nasjonalmuseet til Trondheim! (VG, TV2)

Staten tilbyr seg å bruke 3-4 mrd kroner på nytt Nasjonalmuseum. I Oslo krangler de så busta fyker om lokalisering, og den ene overgår den andre på å kritisere vår gavmilde Kulturminister og Regjeringen (Dagsavisen og NRK: Samler seg mot regjeringen, Nasjonalmuseet kan bli nedstemt).

Blant årsakene til at man må flytte museet fra nåværende plassering, er plassmangel samt at dårlig inneklima tar knekken på kunstverkene.

I Trondheim er de hjertelig velkommen. I den gamle ubåtbunkeren Dora har vi massevis av plass, og muligheter for å bygge ut på toppen. Bunkeren har 2,3 meter tykke betongvegger, og taket er 3,5 meter tykt, så inneklimet er perfekt for lagring med stabil temperatur og luftfuktighet hele året. Og siden taket er flatt og tykt, kan det fungere som utmerket fundament for å bygge nytt og spektakulært på toppen.

Dette er blant årsakene til at Kulturbunker Dora allerede har samlet tunge fagmiljøer for Arkiv, Bibliotek og Museum (ABM) i lokalene, blant annet ved et nybygg på utsiden som åpnet i 2007. 

Kulturbunker Dora rommer med andre ord allerede tunge fagmiljø for å ta vare på nasjonalskattene, samtidig ligger bunkeren i en del av Trondheim som vil veves tettere sammen med byen når de store vegprosjektene som nå startes opp er fullført om et par år.

I Trondheim vil Nasjonalmuseet tre fram og sette sitt tydelige preg på byen, dermed vil nasjonalskattene komme mer til syne. I Oslo har mange av kunstskattene stått magasinert i dårlige magasiner, bortgjemt for publikum. I Kulturbunker Dora vil de både bli tatt godt vare på, og bli synlige for omverdenen.

Trønderske kunstnere har satt betydelige spor etter seg i etterkrigstiden. Mange av de store kommer enten fra Trøndelag eller hadde sitt virke herifra. Enten det gjelder Hannah og Hans Ryggen, Jakob Weidemann, Nils Aas, Roar Matheson Bye, Håkon Bleken, Inger Sitter, Håkon Gullvåg, Kjell Erik Killi Olsen, Lars Tiller, Ramon Isern og Roar Wold - for å nevne noen.

Siden miljøene i Oslo nå er mer opptatt av å krangle seg imellom, benytter jeg herved anledningen til å invitere Regjeringen til å heve blikket. I Sør-Trøndelag og Trondheim vil vi mer enn gjerne ta imot milliardinvesteringen og et ferdigbetalt Nasjonalmuseum, slik de får tilbud om i Oslo. Velkommen :-)

Employee Free Choice Act, Arlen Specter og Pennsylvania

Den amerikanske fagbevegelsens (AFL-CIO) viktigste sak denne våren er kampen for et lovforslag som gir amerikanske arbeidstakere reell mulighet og rett til å danne fagforeninger, uten at arbeidsgiverne trenerer og obstruerer dem. Employee Free Choice Act, blir nå fremmet for kongressen av President Obama. Demokratene har flertall i Kongressen, men det spørs om ikke de moderate republikanerne som kunne vært med å forhindre filibuster (se under), nå tilpasser seg kommende nominasjoner i egne partier.

Se reklamesnutt for lovforslaget her (bloggen fortsetter under filmen):

Under avstemmingen av krisepakken fikk Obama hjelp fra 3 republikanske senatorer. De to damene fra Maine, og superveteranen Arlen Specter fra Pennsylvania (se tidligere bloggpost). 

Specter støttet krisepakken, men blir kritisert av hard-core republikanere i sitt eget parti. Specter vil sannsynligvis beholde plassen som senator fra Pennsylvania, om republikanerne nominerer ham. Akkurat det ser litt mørkt ut nå. Sist nominasjon vant han med et nødskrik (med støtte fra Bush) mot Pat Toomey. Nå leder Toomey klart på målinger blant republikanerne i Pennsylvania.

Pennsylvania er blitt mer og mer Demokratisk, og med en god kandidat vinner Demokratene etter all sannsynlighet enkelt mot Toomey, om han blir nominert. Moderate Specter har såpass respekt og erfaring at det blir tungt for Demokratene å vinne, men nå ser det altså ut til at de blir servert Toomey på et sølvfat, om ikke Specter hardner til framover, evt stiller som uavhengig kandidat, slik Joe Lieberman gjorde da han tapte nominasjonen som Demokratisk senatorkandidat i sin hjemstat Connecticut. Lieberman vant plassen, men forskjellen er at Lieberman kunne stille som uavhengig etter at nominasjonen var over. Skal Specter stille, må han gjøre det før nominasjonen allerede nå.

Mest sannsynlig klamrer han seg til partiet sitt men beveger seg til høyre og hopper av som støttespiller for Obama. Det har vært spekulert i om han kunne bidratt til å hindre filibuster ifht Employee Free Choice Act, men det er lite trolig nå.

Cloture og Filibuster

Den amerikanske Presidenten må til Kongressen for å få vedtatt alle budsjetter og lover. Der hjelper det ikke en gang å ha flertall. I Senatet må man faktisk ha 60-40 flertall for å unngå såkalt filibuster i Senatet - altså at en eller flere senatorer holder ordet "til evig tid" for å hindre at et forslag bli vedtatt.

For å stanse en slik debatt stemmer Senatet for "Cloture", altså for å avslutte debatten. 

Det kreves altså 60 stemmer for å avslutte debatten. Demokratene har 58 stemmer i Senatet og Republikanerne har 41. Det kan fort bli 59-41 når domstolene i Minnesota blir ferdige med å avgjøre om Demokraten Al Franken endelig får plassen istedenfor Republikaneren Norm Coleman (Star-Tribune), selv om det drar ut.

Jeg er med! - ser hvor FrP bor

I 2008 anslo man at omlag 50 millioner mennesker world wide var med på å slukke lyset under Earth Hour. Det berger ikke verden, men det øker bevisstheten og i timen lysene er av, er det godt med rom for flere til å tenke over hva vi er i ferd med å gjøre med den kloden vi deler.

Og så er det jo praktisk å finne ut hvor FrPs tillitsvalgte bor med lysene lørdag kveld, fordi de tror jo ikke på dette med klimakrisa, selv om hovedorganisasjonen likevel blir med på å støtte noe de ikke tror på (NRK). Det er vel for mange som er med til at de tør å la være...

Rød Ungdom i Norge er derimot ikke med, de finner det nok vanskelig å støtte noe såpass mange er med på (Earth Hour Dust)...

Se her:

Huff

I sin helhet anbefaler jeg Fredrik Mellems blogg om siste videreverdigheter i partiet mitt angående snikfordummingen av den norske politiske debatten om ikke-saker (VG): Sosialdemokratiet.no

Snorre Valen vs Trond Giske og Christian Tybring-Gjedde

Jeg skal innrømme at det har vært noen uker siden jeg leste bloggen til Snorre Valen, stortingskandidat for SV i hjemfylket mitt. Vi har samarbeidet godt for noen år siden, og har ellers noen småkamper gående i media, mn han er en flink fyr.

Idag måtte jeg likevel innom bloggen hans for å se hva han egentlig mener siden alle landets aviser forteller han vil kaste Trond Giske ut fra Kulturministerstolen. For det første tror jeg kanskje at om han hadde ment det oppriktig, ville han fått store problemer med størsteparten av norsk kulturliv, som har hatt bonanza under tidenes norske Kulturminister de fire siste årene. For det andre er det nokså åpenbart at hele kommentaren falt i nokså spøkefulle vendinger i Dagsnytt Atten studio.

Når jeg likevel nå mener Snorre Valen fortjener en bloggkommentar, er det som takk for å ha fanget opp hvilke holdninger sentrale stortingsrepresentanter fra FrP avslører de har fra talestolen i Stortinget. Det er disse folkene salige Høyre har tenkt å danne regjering med, så det er greit å vite. 

Snorre Valen - sånn for å få det i perspektiv:

Christian Tybring-Gjedde (FrP) Stortinget, 23. mars 2009 [12:14:34]:

”Avhengighetsparadokset kan også dokumenteres gjennom statistikken. I årene 1970–1998 var verdens bistandsnivå til Afrika på sitt høyeste, men samtidig steg fattigdommen fra 11 til 66 pst. Ja visst er det flere mennesker som blir hjulpet med sine grunnleggende behov, men vi skaper samtidig en enda større avhengighet av bistand, og ikke minst bidrar dagens bistandsregime til at befolkningseksplosjonen får fortsette. Dette er en utvikling ingen er tjent med, og aller minst de fattige selv. Norsk bistand kan med andre ord oppleves som positiv på mikronivå, men som katastrofal på makronivå”.

Problemet er altså at norsk bistand berger så mange liv, at befolkningsveksten kommer ut av kontroll. Kanskje de heller burde spise kaker?

Kommersielle privatskoler

Den videregående skolen er en viktig del av våre lokalsamfunn. Den øker bolysten, er en stor og viktig arbeidsplass og holder ungdommen hjemme i kommunene lenger. Det siste er ikke minst viktig for å sikre arbeidslivet i kommunene påfyll av fagarbeidere. Samtidig vet vi at det er lettere å få ungdommen som har fullført videregående nært hjemstedet til å vende hjem etter studier og nye erfaringer ute.

Høyre og FrP går alltid til valg med ønske om en mer markedsbasert videregående skole der pengene fritt skal følge den enkelte elev rundt omkring i fylket og flere kommersielle privatskoler skal opprettes i Trondheim.

Flere utredninger viser at dette vil medføre en sentralisering inn mot byen av elevmassen i fylket, samtidig som de videregående skolene i distriktet tappes for elever og ressurser.

I forbindelse med den Frp-støttede Bondevik-regjeringens forsøk på å etablere flere kommersielle privatskoler i Trondheim, utredet Fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag at flere videregående skoler i distriktet stod i fare for å miste et levedyktig elevgrunnlag innenfor flere fag, og i verste fall måtte hele skolen legges ned.

Da Kristin Clemet foreslo at kommersielle privatskoler skulle stå for 2/3 av studiespesialiseringen i Trondheim, utredet Fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag konsekvensene av en slik massiv etablering av kommersielle privatskoler. Konklusjonene var mye det samme som da Trøndelag Forskning og Utvikling i 2002 ga ut en stor forskningsrapport om hvordan fritt skolevalg vil virke i Trøndelag:

Her er noen av konklusjonene:

- ”Elevstrømmen etter en eventuell innføring av fritt skolevalg viser en sentralisering, spesielt mot Trondheim”

- ”Når det gjelder fagtilbud og pedagogisk kvalitet, er det mulig at fritt skolevalg kan føre til at grunnlaget for å opprettholde klasser på skoler i distriktene forsvinner. Spesielt bekymringsfullt oppleves dette hvis man ikke klarer å opprettholde allmennfagklasser.”

- ”Næringslivsmessige konsekvenser er antakelig størst i distriktene. Her finnes ofte bedrifter som er avhengige av den rekrutteringen den videregående skolen bidrar med.”

I tillegg til dette vet vi at distriktsskolene svekkes ved at pengene forsvinner bort med elevene som drar, når Høyre og FrP vil ha flere kommersielle privatskoler i Trondheim.

Kaoskameratene - borgerlig samarbeid illustrert

Første øvelse i Monty Pythons Silly Olympiad, kan vel fungere som en god illustrasjon på retningen for borgerlig samarbeid. Se her:

Lederdebatt i Høyre

Oppdatert. Merker meg at Høyres velgere ønsker seg lederdebatt. (VG, TV2)

Høyre kommer nok en gang i skvis mellom Arbeiderpartiet og FrP. Nå har de målinger som nærmer seg ensifrede tall (Dagbladet). Det blir stadig mer tydelig at Erna Solbergs omfavnelse av FrP, i et desperat forsøk på å samle borgerlig side, blir dårlig mottatt blant Høyres velgere. Partiet framstår som profilløst og uten en samlende leder, all den tid Per Kristian Foss med jevne mellomrom minner Høyrefolk på at ikke totalt avviser å stille som Statsministerkandidat, om han blir spurt, og partiet vil ha ham.

Men om Høyre greier å kneble ambisjonene til Foss, er mitt tips at når valget nærmer seg og Høyre svever rundt 10 prosenten, vil desperasjonen bred seg, og stadig flere åpne og lukkede kilder blant partiets tillitsvalgte vil begynne å rope på Foss, Clemet og Brende. Vi i Ap har vært igjennom lederdebatter under valginnspurter før, det er sjelden et vakkert syn.

Dette tydeliggjør også hvor skjørt og usikkert byggverket på borgerlig side er. Det er i ferd med å bli åpenbart at det i realiteten ikke eksisterer noe regjeringsalternativ. Bare tanken på å la FrP få innflytelse på norsk økonomisk politikk i de internasjonale farvannene vi nå beveger oss i, kan få de beste sovehjerter til å ligge våken om natta. Jeg blir ikke overrasket om flere ledende næringslivsledere varsler at de heller vil ha Jens og Kristin, enn kaoskameratene med et FrP som driver politikk fra en annen klode til å lose landet gjennom de økonomiske stormene som herjer i kjølevannet av finanskrisa.

En FrP-dominert Høyreregjering er sannsynligvis det verste politiske scenarie det går an å forestille seg til høsten. FrP som fornekter klimakrisa og som mener det er salige Franklin D. Roosevelt sin politikk i 1930, samt at George Bush Jr drev sosialistisk politikk, som er årsakene til finanskrisa. En slik virkelighetsoppfatning hører hjemme i opposisjon.

Og om ikke Høyres velgere er i stand til å rettlede Høyres ledelse vekk ifra å henfalle til drømmerier om en FrP-dominert Høyreregjering, så ser det ut til at vi kanskje kan stole på at Sponheim gjør det og sikrer landet en regjering som fortsatt ledes av Jens Stoltenberg, om det skulle knipe.

Bygg broer!

En videosnutt på YouTube skaper ingen verdensfred, men dialog bringer oss nærmere. Og nysgjerrighet, framfor mistenksomhet. 

President Obama har lagt ut en hilsen i forbindelse med Nowruz, som betyr noe sånt som "nytt år", og feires i Iran. Der viser han respekt og inviterer Iran til dialog. En videosnutt gjør som sagt ingen sommer, men det er en begynnelse, og det viser en holdning som er helt annerledes enn de som satser på splid og mistenksomhet.

På samme måte jobber Dronning Rania av Jordan. Se begge videoene under. Kanskje den norske debatten i de siste ukene kunne lære litt av dette. Viser forøvrig til Forsvarets Terroreksperter og hva de sier om "radikal islam" og debatten i Norge til Dagbladet:

- Det er unødvendig å si at du skal utføre en kamp som allerede gjøres. Å forhindre terrorisme har stått på agendaen til PST i mange år. (Brynjar Lia, The Transnational Radical Islamism Project) 

Sjekk ellers Facebook.

Obama:

Dronning Rania:

SnikFRPisering av Ap

Jeg tror faktisk jeg også er blitt mer bekymret for snikFRPisering av partiet mitt, enn av snikislamifisering av Norge. (Dagbladet, VG)

Jeg, og minst 70 prosent av velgerne vil ha tilbake fokus på de store sakene! Det er jo ikke rart at det nå er flere som anser radikal islam som et problem, når landets største parti gjør det til nettopp det, framfor å fokusere på de store sakene (VG).

- Klimakrisa

- Finanskrisa

- Økende ledighet

- En bedre eldreomsorg

- En bedre skole

- Et bedre helsevesen

- Tryggere transport og samferdsel

- Forskning

-- Post From My iPhone

Endelig en god nyhet igjen

Oppe i all konkurransen om de 20-30 prosent av velgerne som har bestemt seg for å ofre hus og jobb og hjem ved å stemme på FrP midt oppe i finans- og klimakrisen, kommer det en god nyhet fra regjeringen.

MUFerne får behandlet saken sin på nytt. MUFèrne (personer med Midlertidig arbeidstillatelse Uten Familiegjenforening) er en gruppe kurdere som har bodd i Norge siden 1999 (les mer).

Sosialdemokratiet.no hadde Bård A. Berg (leder Ap's Universitetslag i Tromsø) som gjesteskribent sist fredag, og han belyser saken godt: MUF: Mennesker uten framtid?

Nå får de behandlet sakene sine på nytt, og det er en god nyhet. Måtte det komme flere slike framover, slik at de 70-80 prosentene av landets befolkning som tar avstand fra FrPs forsøk på å splitte befolkningen, igjen får noen å flokke seg om.

Nei til radikal islamisme og høyreekstremisme - Ja til Ap!

Jeg er imot kriminalitet, undertrykkelse, sjikane og voldsbruk. Enten det skjer for å oppnå makt eller i navnet til en religion eller en ideologi. Defor fordømmer jeg radikal islamisme (hva nå det er) og høyreekstremisme, for eksempel.

Så langt jeg har oppfattet er også partiet mitt enig om dette. Jeg har aldri opplevd at vi har hatt behov for å gå ut i avisen for å si at vi er imot høyreekstremisme. Eller vold, for den saks skyld. Det gir seg selv. Vi skal bekjempe udemokratiske elementer som tyr til vold, trusler og undertrykkelse av andre, enten de er radikale islamister eller høyreekstreme. Det er en selvfølge.

Derfor syntes jeg også det var overflødig av vår partisekretær Martin Kolberg å bruke verdifull tid, dagen før Nasjonal Transportplan, i topp-oppslaget på Dagsrevyen på å si at vi er imot radikal islamisme (hva nå det er). 

Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen sier det slik: - Det er et lite fåtall som er ekstremister, og Politiets sikkerhetstjeneste har god oversikt over disse. Hittil har den ytterliggående høyresiden i Norge vært en større utfordring enn de gruppene vi nå snakker om (Dagbladet).

Jeg er enig, men jeg frykter at vi skaper ubegrunnet frykt for folk som kommer fra muslimske land. At flere vil skule på dem og lure på om de er "radikale islamister" (hva nå det er), som pønsker på å ta over landet vårt og slår både kona, barna og andre i Allahs navn, mens de planlegger å ta over Norge. Det har de ikke fortjent.

Jeg har mer sansen for Dronning Rania av Jordans tilnærming (se her: Et mer tolerant Norge).

Vi står oppe i en situasjon med økende fattigdomskrise, klimakrise og ei finanskrise som nå har forplantet seg til å bli ei alvorlig krise i realøkonomien hvor stadig flere bedrifter sliter og arbeidsplasser går tapt.

De velgerne jeg møter er mer bekymret for å miste jobben enn om det bor en muslim i nabolaget.

De velgerne som likevel velger å se bort ifra krisene som rammer verden, fedrelandet og nabolaget, for å flokke seg om et parti som fornekter klimakrisen, som tror finanskrisen skyldes politikken til Franklin D. Roosevelt i 1930, samt at George Bush Jr har drevet med sosialistisk politikk (sic! - se her: FrP vil ha bort all regulering) og som vil rasere norsk økonomi fullstendig om de bare får sjansen. De velgerne er nokså hard-core FrP (VG, Dagbladet). 

Jeg synes isteden Arbeiderpartiet bør bruke alle mediekanaler til å snakke om våre løsninger på finanskrisen, den stigende arbeidsledigheten, kampen mot internasjonal fattigdom, nye grep for å dempe klimautslippene, en bedre skole for alle - ikke de få, satsing på forskning og høyere utdanning, et historisk løft til samferdsel, samt nye løft for eldreomsorgen og sykehusene. 

Det er 70-80 prosent av velgerne som ikke vil stemme FrP. Mange av dem savner klare svar og klar tale på våre store utfordringer. De orker ikke mer snakk om marginale utfordringer som hijab og snik-islamifisering. Istedenfor å bruke tid på å konkurrere med FrP om de 20-30 prosent FrP velgerne, bør vi knekke Ap-koden og snarest begynne å snakke til våre egne velgere og sympatisører. De er det langt flere av, men faren er stor for at de blir sittende hjemme om det kun er FrPs saker som får dominere dagsorden. Det bør ikke Arbeiderpartiet bidra til. 

Denne gangen er Harry Strand i Adressa god. Og så har Vox Populi en god blogg om FrPs toleranse.

The Most IMPORTANT Video You'll Ever See

Da norske Trygve Haavelmo mottok nobelprisen i økonomi i 1989, ble han på pressekonferansen etterpå spurt om hva han ville snakke om hvis han fikk møte alle verdens ledere i tjue minutter. Han svarte at han ville be om tjue minutter til, så han fikk forklart dem at verdens fremtid kan forklares ved hjelp av eksponentialfunksjonen.

Dr Albert Bartlett, Professor Emeritus of Physics, University of Colorado a Boulder (hjemmeside) er kjent for sitt utsagn: 

"The greatest shortcoming of the human race is our inability to understand the exponential function."

Han har holdt sitt berømte foredrag om eksponensialfunksjonen "Arithmetic, Population & Energy" over 1600 ganger(!), og om du ikke har hørt den, anbefales den varmt, du finner den under. Det er en viktig påminning i disse klima- og finanskrisetider.

Jeg garanterer at dette er en forelesning som vil påvirke verdensbildet ditt!

Den tar tilsammen en time. Du kan se den oppdelt i 10 minutters snutter på YouTube her. Den første følger under, så er det bare å klikke seg videre når den er ferdig, eller se hele forelesningen i sin helhet under:

Eller hele foredraget sin helhet, uten opphold, her (litt dårligere kvalitet, men du slipper å klikke videre hvert 10. minutt):

Årsmøte i Sør-Trøndelag Arbeiderparti

Hører akkurat nå på Raymond Johansen som innleder om den politiske situasjonen for 150 representanter på årsmøtet til Sør-Trøndelag Arbeiderparti.

Raymond har vært medlem av programkomiteen og har presentert programforslaget, nå er det den internasjonale situasjonen og spesielt situasjonen i Midtøsten.

Her er mitt innlegg i debatten:

Kjære årsmøte, kjære Raymond!

Takk for ei god innledning.

Forrige helg var jeg invitert av Bodø Arbeiderparti som innleder om den politiske situasjonen. Jeg regna fort ut at det ikke var situasjonen i Sør-Trøndelag de var interessert i, så jeg tok utgangspunkt i den rikspolitiske situasjonen.

Etter å ha scannet min egen hukommelse knyttet til mediebildet etter jul, må jeg innrømme at jeg noe nedslått måtte konstatere at med unntak av et par uker der finanskrisa var i sentrum, er det som sitter igjen; Hijab, snikislamifisering, healing, blasfemi og en dose Ari Behn.

Dette er absurd i en situasjon der vi står oppe i ei fattigdomskrise, klimakrise og ei finanskrise som nå har forplantet seg til å bli ei alvorlig krise i realøkonomien hvor stadig flere bedrifter sliter og arbeidsplasser går tapt.

Og selv om store deler av norsk økonomi fortsatt går godt, merker vi utfordringene på kroppen ut over landet.

Så hvorfor er det likevel ikke-debattene som preger norsk media og rikspolitikken?

En forklaring er selvfølgelig at regjeringen håndterer finanskrisen og utviklingen i velferdssamfunnet på en så god måte, at opposisjonen og media ikke greier å mobilisere reell kritikk mot de største politiske sakene. De kunne ikke gjort det bedre selv, og dermed må de finne andre saker å snakke om for å komme i avisen.

En annen forklaring er sannsynligvis at mediene har stadig større flater som skal fylles. Både i bredden gjennom nye kanaler på nett og 24/7 nyhetssendinger, men også flere ganger om dagen. Og siden kampen om annonsekronene også er blitt større, må de hele tiden fornye nyhetsbildet slik at de får seere og lesere. Derfor henter de inn hverandre som politiske kommentatorer. Både redaktørene og opposisjonen har i større grad blitt terningkastere til regjeringens oppførsel mer enn politikken og de politiske retningene. Men de funker dårlig, og Arne Scheie er en bedre kommentator.

Det er nesten så man kan spørre seg om det rikspolitiske Norge kjeder seg. Dekningen minner etterhvert om en realityserie hvor media leter etter de samme typene som TV-selskapene når de skal etablere intriger og konflikter til sine nyhetsflater. Og til høsten skal noen stemmes ut.

Raymond! Noen må stå opp mot dette sirkuset. Det undergraver politikken og fortrenger de viktige sakene fra mediabildet. Og rikspolitikken fremmedgjøres i stadig større grad fra folk flest utover landet.

Dette sirkuset er også en viktig grunn til at Landsmøtet i partiet må avvise forlaget om felles valgdag for kommune-, fylkes- og Stortingsvalg. Vi trenger et pusterom fra det rikspolitiske sirkuset når vi skal velge våre lokale folkevalgte. 

Sist kommune- og fylkestingsvalg fant riksjournalistene og partilederne det opportunt å bruke store deler av den siste partileder debatten på å diskutere tekniske endringer i rederibeskatningen, mens vi strevde ute med å forklare hva vi ville gjøre innen eldreomsorgen, barnehagene, skolee og de lokale vegprosjektene.

Riksmedia danner et bilde av Stortinget som et "kjedsomhetens teater", men heller ikke alle aktørene der er fri for skyld. Det må bli slutt på ikke-debattene om hijab og snik-islamifisering. For folk utover landet er det flere som frykter for jobben enn at det skal flytte inn et menneske fra et muslimsk land i nabolaget (Dagsavisen).

Takk for oppmerksomheten!

Oppdatert bildestrøm fra Flickr her:

Created with Admarket's flickrSLiDR.

-- Post From My iPhone

Hjerneforskning i verdensklasse

Jeg er så heldig å få være styremedlem i en av verdens fremste hjerneforskningslaboratorium; Centre for the Biology of Memory, eller The Kavli Institute for Systems Neuroscience, eller Moser-labben i Trondheim.

For senteret er drevet fram av ekteparet May-Britt og Edvard Moser, og er også en av de forskningssentrene som den utflytta romsdalingen og filantropen Fred Kavli (se også: Den nye Nobel - intervju med Fred Kavli i Aftenposten) er med på å støtte økonomisk gjennom The Kavli Foundation. Idag er forøvrig Edvard Moser i både Science og New Scientist.

Det er et privilegium å få innsikt i hvordan et slikt senter for fremragende forskning er organisert og jobber, og selvfølgelig også å få med seg noen av populærversjonene av hva det er de forsker på, og hva de finner som skaper slik oppstandelse internasjonalt.

Det de jakter på er hukommelsen vår. Hvor i hjernen finnes den, og hvordan lagrer vi informasjonen biologisk. På veien dit har de allerede funnet hvor stedssansen er, en viktig del av hukommelsen, og med framtidig mediskinsk betydning for blant annet Alzheimer. A-magasinet hadde en god artikkel om dette før jul, og jeg anbefaler å lese den: 

Hjernearbeiderne - I hodet til rotte nummer 12975 gjør forskerne i Trondheim så oppsiktsvekkende funn at verden har tvilt på om de kan stemme.

Dekanus ved Det medisinske fakultet ved NTNU, Stig Slørdahl, sitter også i styret. Han blogger også, og har en god blogg om hjerneforskningen og den planlagte satsingen videre. Han skriver blant annet:

Vi har store planer innen nevrovitenskap i Trondheim. Kavli-instituttet har gitt oss en fantastisk mulighet til å satse enda mer. I tillegg har vi et senter for forskningsdrevet innovasjon innen MR og ultralyd (MI Lab). MR-miljøet har en langvarig tradisjon innen nevrovitenskap med forskere som Olav Haraldseth og Ursula Sonnewald.

Visjonen vår nå er å samle all nevrovitenskap i et stort internasjonalt hjerneforskningssenter. I dette senteret skal vi samle grunnforskning, bildediagnostikk og klinisk forskning under en felles tverrfakultær satsing. Målsettingen er å bli enda bedre.

Hele bloggen: Dalen Portland og The Kavli Foundation

Senteret er blant annet finansiert som et såkalt SFF, eller Senter for Fremragende Forskning med 10 millioner kroner i året. Så hentes det inn forskningsmidler både nasjonalt og internasjonalt for flere ganger dette beløpet. Dette gjelder fram til 2012, og det diskuteres nå hva som skal skje etter det. Etter min mening bør noen av sentrene (ikke alle) få anledning til å fortsette en ny periode med samme grunnfinansiering. Det er grunnfinansieringen, sammen med fremragende forskning og gode publikasjoner, som gjør det mulig å mangedoble beløpet. 

Det er internasjonal konkurranse om slike forskningsmiljøer, og også forskerne ved senteret i Trondheim får tilbud om å flytte labben til andre land. Derfor er det viktig med en snarlig avklaring på hvordan dette skal satses videre på i Kongeriket, slik at det blir mulig å planlegge langsiktig og forutsigbart.

Politisk reklame - hva vi går glipp av?

Trond Giske sier nei til politisk reklame i TV (VG). Høyresiden hyler og skriker, og Høyres leder mener partiet selv kan bestemme hvilke forbud de skal følge i Norge (TV2), noe som i seg selv er interessant for rettstilstanden, uavhengig av hva man måtte mene om politisk reklame i TV. 

Selv har  jeg ikke så mange prinsippielle motforestillinger, bortsett fra at det vil gi organisasjoner og pressgrupper med store pengebøker større mulighet til å kjøpe seg kampanjer for å påvirke opinionen direkte eller indirekt siden TV reklame virker mye sterkere enn avisreklame.

Ellers går det jo an, som politisk junkie, å glede seg om det skulle bli lov til å lage TV-reklamer i Norge, selv om det er dyrt. Det store spørsmålet er jo hva vi har gått glipp av? Selv tror jeg gleden av å være med på å betale ivrige reklamebyråer store penger for å lage treffende reklamesnutter for Arbeiderpartiets eminente budskap, fort blir overskygget av faren for at det politiske sirkuset vi har blitt plaget med fra den rikspolitiske arenaen i Oslo den siste tiden - blir dratt videre inn i reklamesnutter på TV. Det kan jeg spare meg for.

Men det finnes mye moro der ute. Her er en fra Labour om Toryenes David Cameron - The Camelon:

Likhet for loven!

NRK melder at en alenemor fra Alta er dømt til 30 dagers betinget fengsel, etter at hun fikk for mye utbetalt i ledighetstrygd (NRK, Dagbladet).

Det spesielle med saken er at det var kvinnen selv som oppdaget feilen, varslet og så betalte tilbake det hun urettmessig hadde fått. NRK melder at Tingretten slår fast at alenemoren ikke hadde til hensikt å svindle NAV, men likevel blir hun dømt for uaktsomt bedrageri.

Jeg har verken lest rettsprotokollene eller kjenner til rettens vurderinger, men jeg har lest avisene som forteller historien om at Kjell Magne Bondevik selv oppdaget at han hadde fått for mye pensjonspenger, varslet ifra og betalte tilbake. I ettertid ble saken derfor henlagt. Selvfølgelig, og heldigvis.

Dermed har landets lovgivere nå i realiteten pålagt seg selv en ny oppgave i forbindelse med behandlingen av ny straffelov: Loven må endres slik at ikke alenemødre får fengselsstraff, mens tidligere Statsministre går fri når man oppdager feilutbetalinger selv, varsler ifra og betaler tilbake.

Slik kan vi nemlig ikke ha det.

Kulturboikott av Israel?

Israeleren Yoni Goodman har laga en en minikort filmanimasjon som på en utmerket måte understreker Israels vanvittige politikk ovenfor Gaza. Han er også mannen bak animasjonene i den Oscar-nominerte animasjonsfilmen Vals med Bashir som er regissert av israeleren Ari Folman, som tar for seg traumene til en israelsk soldat etter Sabra og Shatila i 1982. 

Jeg mener begge filmene er en god påminnelse om at vi ikke bør ha kulturboikott mot Israel. Det må finnes en internasjonal arena for de kunstnerne som snakker med alternative stemmer i Israel, selv om fredsbevegelsen står stadig svakere i landet.

Se også mer info hos organisasjonen Gisha.

Minikortfilmen Closed Zone Gaza ser du her (1 min og 30 sek):

Takk til Jo Stein for hintet.

Forstå finanskrisen

Har du slitt litt med å forstå sammenhengene og årsakene til Finanskrisen?

Bruk noen minutter på denne filmen, så skjønner du mer. 

For ordens skyld: Mortgage = boliglån

Se den her:

The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.

Takk til Roger Rein for tipset :-)

Et mer tolerant Norge

Dette er også postet som en egen Facebook-gruppe (bli gjerne med): Et mer tolerant Norge

Det finnes mye visdom i en gammel indianer-historie om hva vi appellerer til hos hverandre som mennesker. Om det er mistenksomhet og frykt, eller åpenhet og håp:

En aldrende indianer-bestefar snakket en gang med sin sønnesønn om framtiden og sa:

- Jeg har to ulver som slåss i mitt hjerte. Den ene er mistenksom, hatefull og hevngjerrig. Den andre er tolerant, kjærlig og tilgivende.

Sønnesønnen spurte:
- Hvem av de to ulvene vinner kampen i ditt hjerte, bestefar?

Bestefaren svarte:
- Den jeg mater.

Dronning Rania av Jordan bruker av sin tid på å mate de riktige ulvene i oss. Hun har egen YouTube-side hvor hun appellerer til bedre forståelse mellom mennesker og religioner.

Sentrale politikere i FrP, har noe å lære av den tilnærmingen (Dagbladet). Oppdatert: Idag - 12. mars er de på tur (Dagbladet, VG).

Queen Rania on YouTube

Ellers er dette klippet både småmorsomt og godt:

Dagbladet

Kjedsomhetens teater

Stortinget er en viktig arbeidsplass. Der vedtas blant annet Norges lover og Statsbudsjettet. Det er ofte forbundet med lange nominasjonskamper og valgkamper å vinne en plass blant våre fremste folkevalgte i Nasjonalforsamlingen.

Det er mange Stortingspolitikere som jobber mye og langsiktig for saker de tror på. Seriøse politikere som både reiser rundt omkring i landet og sine fylker, samtidig som de tar imot delegasjon på delegasjon som har meninger om politikken som lages inne i Stortinget. Disse fortjener honnør.

Det politiske liv i Stortinget utgjør en vesentlig del av den nasjonale politiske arenaen. Den består også av Regjeringen med tilhørende herligheter, store pressgrupper og ikke minst media. Innimellom kan det være vanskelig å skille mellom hvem som er politiker og medieaktør - og vice versa. De store mediene har store sende- og trykkeflater de skal fylle. Derfor inviterer de ikke bare politikere, men også hverandre til sine spalter og studioer for å kommentere hverandre (VG) og "den politiske situasjonen". Etter at vi fikk internett skal denne "situasjonen" også oppdateres flere ganger om dagen, og med nyhetskanaler som også sender døgnet rundt, trengs det enda flere kommentatorer og kommentarer for at ikke alle nyheter om den politiske situasjonen skal bli gående i loop uten å endre seg.

Noen slike kommentatorer er blitt allemannseie. De bidrar med kloke vurderinger og avveininger og forteller oss hva som skjer på den politiske areanaen og hvorfor. Andre vet tydeligvis svært lite av hva som foregår (VG,Dagbladet). Analyserer i hytt og gevær, men opptrer som om de har dyp, dyp innsikt i saker de tydeligvis har svært lite peiling på. Ikke sjelden er de professorer i et fag, men uttaler seg med patos og professortittel om saker som er langt unna det faget de bærer tittelen for. Felles for disse gjengangerne, enten det er redaktører som kommenterer eller professorer som forsøker å analysere, er at de sjelden beveger seg utenfor Oslo-gryta.

Verden og Norge står midt oppe i en dyp klima-, finans- og realøkonomisk krise. Ledigheten stiger innen stadig flere sektorer, og stadig flere lokalsamfunn er bekymret for hvordan dette utvikler seg. Heldigvis har vi en regjering som har håndtert situasjonen godt. Det er trygt. Men saken er tydeligvis i så trygge hender at opposisjonen på Stortinget - og media - kjeder seg. At opposisjonen mangler en helhetlig politikk og spriker alle retninger er ikke nytt, men at media lar den store nasjonale debatten dreie seg om smale tema få av oss har noe som helst forhold til, er både enerverende, irriterende og nokså skremmende. Jeg skal ikke frikjenne mine egne for å ha dratt opp saker som aldri burde ha vært lansert som regjeringens politikk (VG, Dagbladet), men nå må det begynne å ta slutt.

At opposisjonen ønsker å vri den siste dråpen ut av hijab-saken går det an å forstå om man følger logikken i det skuespillet som hver dag utøves i den nasjonale politiske andedammen. Men det tjener seriøse politikere liten ære å bruke hele sitt talent på hijab og hvem som sa hva til hvem og hvordan internt i regjeringen (VG, Dagbladet) dag etter dag og uke etter uke, samtidig som utfordringene står i kø rundt omkring i landet. Det blir ikke lov til å bruke hijab til politiuniformen i Norge. Saken er over (VG, Dagbladet).

Det verste er at vi risikerer at all støyen om småsaker medfører så lav valgdeltakelse at de som mobiliserer på ekstreme standpunkt vinner valget og skaper politisk kaos. En FrP-dominert Høyre-regjering med KrF og Venstre som passive supportere, vil være en ulykke for landet uansett hvordan du snur og vender på det.

Den nasjonale politiske debatten bærer preg av et miljø av journalister og politikere som synes de store sakene er for kjedelige. Det er et underlig teater for oss som bor litt utenfor, og det er dårligere underholdning enn mesteparten av alle realityseriene som har dukket opp. 

Vi vil ihvertfall ikke ha samme valgdag for lokal- og Stortingsvalg. Sist kommune- og fylkestingsvalg brukte de store deler av partilederdebatten på å diskutere tekniske endringer i rederibeskatningen, mens vi andre var opptatt av sykehjem, eldreomsorg, barnehager, skoler, lokale veistubber og saker vi må måle demokratiske krefter på i våre kommuner og fylker.

Tiltreder forøvrig Sosialdemokratiet.no's analyse.

Ny helseminister

Kathleen Sebelius blir visst ny helseminister i USA. Det er både bra og dumt. Bra fordi hun er en god politiker. Slagkraftig, respektert og effektiv. Dessuten er hun populær i hjemstaten sin Kansas, hvor hun er Guvernør. Kathleen Sebelius er en populær Demokrat i Republikanske Kansas, men hun er ingen Tom Daschle som helseminister, som ville vært perfekt i rollen, hadde han bare ikke tulla med privatsjåførordningen sin.

Den Republikanske senatoren Sam Brownback fra Kansas, har varslet at han ikke tar gjenvalg i 2010. Om Sebelius ikke hadde blitt nominert som Helseminister, ville hun sannsynligvis ha stilt som senator - og vunnet. Altså en netto-seier for Demokratene i Senatet. Når Minnesota faller på plass, vil Demokratene ha 59 senatorer, altså 1 fra å hindre filibuster - eller veto, mot lover og budsjettvedtak. De siste periodene har det blitt truet med og brukt filibuster mer enn noensinne i USA - selv om det neppe var hensikten bak regelen fra "the founding fathers" (se interessant artikkel i NY Times).

Nettopp dette nye "misbruket" av filibuster er årsaken til at det er grunn til å felle en ørliten tåre når Demokratene gir opp en åpenbar mandatgevinst-mulighet i Kansas.

Men hun kan bli en god Helseminister - og det er også viktig. Se President Obama introdusere henne her:

Trondheim som kirkelig tyngdepunkt

Her er svaret jeg ga på spørsmål i en interpellasjon fra Høyres Torhild Aarbergsbotten i Fylkestinget 25. februar.

Jeg takker for spørsmålene fra representanten Torhild O. Aarbergsbotten om Trondheim og Nidaros som kirkelig tyngdepunkt, og dette er en sak som jeg tror vil få stor betydning for Trondheim og for fylkeskommunen i årene som kommer.

Jeg tror den riktige strategien er å fortsette å bygge sten på sten, det vil si å styrke Trondheims posisjon gjennom konkrete tiltak som de neste årene gradvis vil vise alle at Trondheim er det naturlige kirkelige tyngdepunktet i Norge. Dette er en sak som foreløpig ikke bare kan vedtas. Ordet kirkehovedstad synes jeg for øvrig er lite egnet i denne saken.

Men det er viktig å iverksette tiltakene i en god rekkefølge og finne en god timing på tiltakene: 

1. Det nasjonale pilegrimssentret må ligge i Trondheim

Denne saken er klar, i og med at det her er nasjonal enighet om at dette sentret må ligge i Trondheim. Per Kvistad Uddus rapport som nylig ble levert Kultur- og kirkeminister Trond Giske konkluderer med en slik anbefaling, og den har allerede fått bred støtte rundt omkring i de norske pilegrimsmiljøene. Dette vil gi et løft for pilegrimssatsingen i byen og regionen vår.

2. Jeg vil be Rådmannen vurdere å søke om status som såkalt ”European Cultural Route” for pilegrimsvegene til Trondheim/Nidaros i Skandinavia. 

I og med at selve pilegrimsmålet ligger i Trøndelag kan fylkeskommunen, med sin kompetanse på dette feltet, vurdere å være søker på vegne av  Danmark, Sverige og Norge om å få den offisielle statusen ”European Culture Route”

Jeg nevner også at fylkeskommunen tok initiativet til og allerede er den norske ”lead partner” i det internasjonale EU-prosjektet Coesima II, der det 30.januar ble søkt om 1,8 millioner Euro for å bygge nettverk for 10 av de viktigste europeiske pilegrimsmålene.

3. Jeg vil be Rådmannen vurdere å søke om at Nidarosdomen som pilegrimsmål, som Nordens eldste katedral, som nasjonal signingskirke og som nasjonalhelligdom får plass på Unescos verdensarvliste.

Det er viktig at Rådmannen vurderer ulike økonomiske aspekter ved en slik status og hvilken betydning restriksjoner som følge av en eventuell verdensarvstatus vil få for fremtidig bruk av nasjonalhelligdommen.

4. Det årlige Kirkemøtet må legges fast til Trondheim

Dette har vært drøftet ved flere anledninger, og nå synes det eneste motargumentet å være at Øysteinsalen i Erkebispegården er for liten. Etter min mening bør ikke dette være avgjørende for en så viktig sak og i denne saken er det gode muligheter for å komme i mål med det første. Jeg vil be statsråden sørge for at salen bygges ut slik at den møter Kirkemøtets krav og derigjennom bereder grunnen til at kirkemøtet legges fast til Trondheim.

Avslutningsvis kommer interpellanten inn på innflagging av arbeidsplasser i lys fremtidig plassering av Opplysningsfondet.

I Soria Moria erklæringen står det følgende

”utrede framtida for Opplysningsvesenets fond ”

Den framtidige eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond ble omtalt i St.meld. nr. 17 (2007-2008). I meldingen heter det at ”spørsmålet om den framtidige eiendomsretten til fondet må vurderes dersom statskirkeordningen avvikles”, og at ”dette spørsmålet da vil bli avklart politisk.”

Opplysningsvesenets fond ble dannet i 1821 og omfatter den gjenværende del av kirkegodset som en gang tjente til prestenes underhold. Fondet eier i dag et stort antall eiendommer fordelt på de fleste av landets kommuner, og forvalter en betydelig finanskapital. Eiendomsmassen omfatter ca 440 preste- og bispeboliger, foruten festetomter, jordleiebruk, forpaktningsbruk og 859.000 dekar skog og utmark, hvorav nær 60 pst. er produktiv. Av fondets verdier er nærmere 1/3 finansielle plasseringer. Fondet forvaltes til beste for Den norske kirke. Styret skal forvalte fondets eiendommer og finanskapital.

5. La det være klart Fylkesordføreren mener fondet må lokaliseres i Trondheim.

Fondet har nærmere 50 arbeidsplasser og forvalter 4 mrd kroner i eiendomskapital og ca 1,5 i finanskapital. Styret sa nei til det i forrige høring, men som forsamlingen sikkert har registrert er det nå er det nytt styre med styreleder Marvin Wiseth. Jeg vil utfordre styret til å behandle lokalisering på nytt.

I dag er Munkegata 6 leid ut til Kirkeverge og Munkegata 4 er leid ut til Bymisjonen. Til sommer står munkegata 2 ferdig restaurert. Fylkesordføreren mener at for eksempel Opplysningsvesenets fond ville vært en utmerket leietager.

6. Preses for Den norske kirke, også kalt den 12. biskop må ha sete i Trondheim/Nidaros

Det er enighet om at presesfunksjonen skal styrkes gjennom den 12. biskop, og være en såkalt ”primas inter pares”, altså den første blant likemenn. Det er foreløpig ikke enighet i alle bispedømmerådene om denne saken. Fra 1153 var Trondheim kirkelig sentrum ikke bare for Norges 5 bispedømmer på den tiden, men for hele den store norrøne kirkeprovins, og historikerne er enige om at det var St.Olav som var grunnen til at paven pekte på Trondheim da. Med signingskirken, Olavsarven og Norges nasjonalhelligdom her vil Trondheim være det naturlige valg for preses sete.

Bisperådet konkluderte på Bispemøtet 27. og 28. januar i år med, blant annet ut fra administrative hensyn, at Oslo skal være sete for preses.

Biskop Tor Singsaas hadde følgende protokolltilførsel:

”Nidaros Biskop er uenig i at utredningen alt nå knytter presesfunksjon til bestemt bispedømme og sted. Utredningen behandler i for liten grad den symbolbruk som vil kunne bli knyttet til fast preses.”

Her støtter jeg biskopen i Nidaros fullt ut. Det er etter min vurdering liten tvil om at symboleffekten til presesfunksjonen vil bli stor. Dette er utredet for dårlig og må bli en del av beslutningsgrunnlaget for hvor preses skal ha sitt fremtidige sete.

Med vår historiske rolle som kirkelig tyngdepunkt, med nasjonalhelligdommen som ramme og med nye oppgaver lagt fast til Trondheim, er det etter fylkesordførerens oppfatning naturlig at preses finner sitt sete i Trondheim

Jeg vil uttrykke støtte til det arbeidet Biskopen i Nidaros har lagt ned for å gjøre Trondheim til kirkelig tyngdepunkt og jeg vil følge dette arbeidet nært.