Republikanerne valgte nettopp Afro-Amerikaneren Michael Steele (CQ Politics, Dagbladet) til ny partileder, noe som for mange ville vært utenkelig med tanke på 60-årenes kamper i USA. Men nå ser det ut til at Obama har banet vei for flere, slik sett har valget i USA knust mange glasstak. Hillary Clintons 18 millioner stemmer i primærvalget, nominasjonen og valget av Barack Obama som President, og nå også Michael Steele.
Selv om Republikanernes Abe Lincoln var den som avskaffet slaveriet (sjøl om sørstatene fortsatte med segregering og Jim Crow-lover helt fram til 60-tallet), og det var sørstats-Demokrater som stod sterkest imot da Lyndon B. Johnson skrev under Borgerrettighetserklæringen - har Republikanerne vært de tregeste i disse spørsmålene siden 60-tallet.
Michael Steele er forholdsvis ung (50), en god retoriker, godt utdannet og vil garantert nå ut til viktige velgergrupper som republikanerne trenger i nord, øst og vest. I allefall mye bedre enn det halvsprøe motkandidaten Katen Dawson. Og selv om han har blitt bedre med åra (meldte seg i august ut fra en "whites only" klubb), så ble han politisk aktiv blant annet som motstander mot de-segregeringen i kjølevannet av Borgerrettlovene i Sout-Carolina.
Med valget av Michael Steele har Republikanerne dessverre valgt en fornuftigere vei en de hardcore-langt-til-høyre-senatorene de stort sett har igjen i Senatet. Det betyr at minoritetslederen (R-KY) Mitch McConnell - som langt ifra er noen storsjarmør og trekkplaster - vil få hjelp med å redefinere partiet i kjølevannet av valgraset for Demokratene de siste årene, slik Howard Dean var flink til etter at han ble partileder i 2004 og utviklet Demokratenes 50-stat strategi.
Likefullt tror jeg elektoratet har endret seg, og om verden utvikler seg noenlunde normalt, Demokratene greier å oppføre seg noenlunde normalt - og Obama fortsetter med å bygge bevegelsen sin - så vil Demokratene styre med flertall i Kongressen fram til 2016, og også vinne embetet etter Obama i 2016.
Så kan jeg selvfølgelig ta feil, men jeg skal begrunne dette nøyere litt senere. Men om jeg tar feil, så tipper jeg de Republikanerne som evt greier å vinne flertall i Kongressen og/eller vinne Presidentembetet før 2020 - være langt mer fornuftig å spiselige enn de tre foregående repblikanske Presidentene. De må vinne med en "Eisenhower" i så fall.
Senterpartiet skryter av å ha "tvunget Arbeiderpartiet i kne" for å fornye blasfemiparagrafen (Senterpartiet, VG, Dagbladet). Jeg greier heller ikke helt å se at Senterpartiets presiseringer i ettertid endrer de politiske realitetene i saken. De er fortsatt bekvemme med at saken omtales i media som om at Senterpartiet "har vunnet denne saken og tvunget Ap i kne".
Det kan godt tenkes at Arbeiderpartiets statsråder har gått med på dette etter forhandlinger i regjeringen, selv om jeg i det lengste håper slike viktige verdispørsmål ikke er gjenstand for "kjøp og salg" i politiske prosesser. Dette er prinsipper som er nedfelt i margen av partiets program. Derfor må saken opp på Arbeiderpartiets landsmøte. Det vil overraske undertegnede veldig mye om våre stortingsrepresentanter får mandat til å si ja til de formuleringene som er foreslått fra regjeringen.
Selv har jeg i en tidlige blogg (Life of Brian på trass) sagt at jeg synes Kirkerådet uttaler seg treffsikkert når de advarer mot lovforslaget (Dagsavisen):
”For Den norske kirke er det viktige å fremheve at det er mennesker og ikke ideer som skal verges ved lov (”Vox Publica").
Det er riktig å reagere mot direkte hatefulle angrep som rammer medmennesker for hvem de er, feks angrep på muslimske eller jødiske barn - men formuleringen om "vern mot kvalifiserte angrep på trosssetninger og livssyn", samt formuleringene om å "verne den enkeltes religiøse følelser", kan åpenbart misbrukes for å innskrenke et åpent ordskifte om religiøse spørsmål. Selv om enkelte aldri greier å oppføre seg i slike debatter, skal de ikke straffes for sine ytringer, men møtes med ord og holdninger.
Jeg liker ikke når folk snakker nedsettende, støtende, eller ikke tar hensyn til andres følelser, enten det gjelder deres religion eller andre overbevisninger. Det er en mellom-menneskelig dyd å ta hensyn til andre. Men det er langt derifra til å innføre straffeansvar for meningsytringer som skal "verne den enkeltes religiøse følelser" (lovforslaget). Hvor i all verden skal domstolene sette grenser for det?
Så er Rod Blagojevich dager som Guvernør talte (VG, Dagbladet). Forøvrig har tre andre av hans sju forgjengere havna i fengsel, så det er faktisk 50 prosent sjanse for å havne i fengsel om du blir Guvernør i Illnois. Ser ut som om Al Capones ånd fortsatt svever over Chicago (som forøvrig spilles på Trøndelag Teater fra 21. mars - løp og kjøp: Chicago på Trøndelag Teater).
Min parti- og bloggekollega Fredrik Mellem har skrevet om den mest omtalte av alle saker denne uka på bloggen sin. Jeg ville nok ha formulert meg litt annerledes, men jeg skal innrømme han har en del gode poenger.
Det beste har imidlertid en av de anonyme kommentatorene hans:
Det er HELT SIKKERT at det er mer mellom himmel og jord enn det vi VET, men det er også MINDRE mellom himmel og jord enn hva mange TROR.
Forøvrig er det vel også helt sikkert mer mellom himmel og hav enn de aller, aller fleste steder...
Ifjor sommer hadde Al Gore følgende utfordring til sine landsmenn: 100% clean electricity within 10 years
Nå har USA valgt en politisk ledelse som erkjenner klimakrisa og behovet for fornybar energi. Det er mulig å få flertall også i Kongressen, uten veto i Senatet, for de budsjett- og lovendringsforslagene som er nødvendig for å snu skuta og sette opp hastigheten i riktig retning, og i natt gikk krisepakken gjennom i Representantenes Hus (VG, Dagbladet).
Om du ikke har lest eller hørt Al Gore sin tale da han kom med utfordringen, anbefaler jeg deg å følge lenken for å lese eller høre den på YouTube. Den er svært lærerik og trekker opp både overbevisende begrunnelser og også håp om å nå målet: Al Gore's Challenge to Repower America
Her følger en kort appell fra Al Gore til USAs befolkning om å bidra til å overbevise sine folk i Kongressen til å støtte arbeidet med å "Repower America":
Idag kom også beskjeden om at Norge får godkjent CO2-prosjektet på Kårstø av ESA (VG).
Har idag hørt på fem jenter fortelle om sine erfaringer fra en ungdomsskole i Drammen med bruk av tilrettelagt programvare og tablet-PC og andre digitale hjelpemidler på skolen. Usedvanlig elegante løsninger, som åpenbart øker læringsutbyttet og kan styrke kontakten mellom hjem og skole. Jentene var utrolig flinke til å legge fram det de hadde lært. Imponerende!
Drammenselevene brukte Microsoft-løsninger (OneNote), og på tablet-PCn noterer de direkte på skjermen med håndskrift, men kan kombinere med tekst, video- eller lydopptak fra klasserommet, eller klipp fra nettet.
Det er åpenbart at kontakten mellom skole og hjem kan bli langt bedre og mer effektiv ved bruk av gode løsninger, men egentlig har bruken av digitale hjelpemidler i klasserom og for elevenes læringsflyt gått alt for sakte.
I Sør-Trøndlag har vi utfordret Google, Microsoft, Apple og Telenor til å tenke sammen med oss om hvordan vi kan utvikle Framtidas klasserom.
Et eksempel de brukte var et opptak av en lærer som viste på tavla hvordan du konstruerer en 90 graders vinkel, med tanke på å sende det til en av elevene som var syk. Hva om det fantes en kvalifisert filmbank med lignende eksempel tilgjengelig og i systematisk bruk i Norge, slik vi ser konturene av på iTunes U (eks. Stanford on iTunes U).
Jeg tror nemlig mange tenåringsforeldre ville grått av glede for å få tilgang til tilsvarende tavlegjennomganger for å gjenoppfriske fordums geometri og algebra når tenåringen sliter umotivert med leksene med påstand om at de "ikke skjønner noenting".
Under et eksempel om gjenoppfrisking av hvordan du løser en vanskelig førstegradslikning.
Den "sjarmerende" kjeltringen, Guvernør i Illnois Rod Blagojevich, som forsøkte å selge den ledige senatorplassen etter Obama til høystbydende - lar seg ikke knekke.
Nå surfer han rundt i amerikanske talk-shows og forteller at en av dem han hadde på lista for å ta over etter Obama var Oprah Winfrey. Han slo det riktignok fra seg fordi han mener hun allerede har en mektigere talestol enn alle de 100 sentatorene tilsammen (VG). Men kanskje grunnen til at hun kom på lista var at hun åpenbart er blant de mest kredittverdige å velge blant?
Han er også ydmyk nok til å kalle riksrettsaken (vedatt med 114 mot 1 stemme i Illnois' Senat) mot seg selv for en Kengururett (FOX News). Artig type.
Forøvrig har jeg blogga før om at ikke siden Guvernør Evan Mecham fra Arizona ble stilt for riksrett (og dømt) i 1988, har en Guvernør blitt utsatt for det samme. Før Mecham var det 59 år siden sist. Les mer her: Kriminelle Guvernører...
BBC (og nå også Sky News) har bestemt seg for å boikotte en film-appell som ber om humanitær støtte til befolkningen i Gaza (VG, Dagbladet) fra Disasters Emergency Committee (DEC) (TV2). DEC består av humanitære organsiasjoner som organiserer katatrofehjelp. Blant organisasjonene er blant annet Røde Kors, Redd Barna, Oxfam og Care. BBC er redd for at disse ikke vil bringe pengene fram til de lidende, og at disse organisasjonene er en fare for dere objektivitet. Hallo!
Flere (ITV, Channel 4 og Five) andre kanaler viser imidlertid appellen, og over 100 MPs (Member of Parliament) fra partier på begge sider har signert et opprop der de ber BBC besinne seg. Journalister i BBC er rystet, og har som illustrasjon til saken gjentatte ganger brukt bilder fra DEC-appellen som viser hvilken adresse du kan bruke for å gi penger.
Tony Benn, tidligere Teknologi- og Energiminister, og britisk Labour-veteran (og forøvrig den første som sa ifra seg adelskapet sitt, da han heller ville være folkevalgt enn å sitte i Overhuset), har engasjert seg sterkt, og benyttet anledningen til å lese opp appellen for DEC da han gjestet studio. Det kan du se i videoen her, eller under. Anbefaler det sterkt. Dette er en bra mann!
Regjeringen styrker NTNU i sin tiltakspakke med 120 millioner til det europeiske CO2-laboratoriet (se tidligere blogg om saken her: Obama, Sintef, NTNU og klima). Dette er en særdeles god nyhet, som ytterligere styrker forsknings- og teknologimiljøene i Trondheim sin posisjon i jakten på en bedre løsninger knyttet til håndtering av CO2.
At nyheten kommer samme dag som Obama har startet reverseringen av Bush-administrasjonens klimafiendtlige politikk (VG) er også en god påminnelse om at vi nå får en helt annen takt i arbeidet med å ta klimatrusselen på alvor.
NTNUs rektor, Torbjørn Digernes (som forøvrig ble ansatt for fire nye år idag), roser regjeringens miljøprofil (se NTNUs sider). Dessuten har regjeringen de siste dagene sagt ja til 218 nye studentboliger i Trondheim. Snorre Valen har mer om saken.
Oppdatert: Det er gledelig å se at velgerne nå straffer Høyre og FrPs uansvarlige håndtering av finanskrisen. Idag går Ap fram 6,2 prosent og FrP+Høyre tilbake med over 4 prosent tilsammen (VG). Måtte det holde til september...
Regjeringens forslag til tiltakspakke for å motvirke økende ledighet på grunn av det internasjonale tilbakeslaget, blir overveiende godt mottatt. Samlet sett har tiltakspakken en virkning på omlag 27 mrd kroner. Den er målrettet og den vil føre til å dempe økende ledighet innen sektorer som nå sliter (VG,Dagbladet).
Som sagt er pakken overveiende godt mottatt fra de fleste seriøse aktører i norsk samfunnsliv. Men noen har hakk i plata. Spesielt Jan Thore Sanner og Ulf Leirstein fra Høyre og FrP (VG, Dagbladet). De opptrer etter prinsippet: - Svaret er skattelette! Men hva var forresten spørsmålet?
Innimellom lurer jeg på om de deltar i den samme virkeligheten resten av oss. Jeg får samme følelse som når jeg ser Kometkameratene på Barne-TV med min 7 år gamle sønn.
Sanner og Leirstein roper på skattelettelser for vanlige folk. Men hva skjer når det gies skattelette nå. Løper alle "vanlige folk" til ligningskontoret for å få nye skattekort med lavere skattesats, slik at de umiddelbart kan skape aktivitet i de delene av næringslivet som nå opplever økende ledighet? Neppe. Sannsynligheten er større for at skattesatsen blir stående, og fungerer som sparing fram til man får pengene tilbake sommeren 2010, men det er fort for sent for de som nå blir ledige innen bygg og anleggsektoren.
Derimot gir rentenedgangen folk penger i pungen nokså umiddelbart, når bankene følger etter. Igår hørte vi YS vise fram regnestykker som viste at husholdninger med lån på 2 millioner kroner får nesten 50 000 kroner mer å rutte med neste år, etter de forventede rentenedgangene.
Det ligger en målrettet skattelette for næringslivet i tiltakspakken. Den er elegant utformet. Det innføres en midlertidig adgang for selskapene til å tilbakeføre underskudd mot tidligere overskudd. Dette anslås samlet å tilføre selskapene minst 7 milliarder kroner i 2009 og 2010, hvorav 3¼ milliarder kroner i 2009 (Finansdepartementet).
Les mer om tiltakspakken på Arbeiderpartiets sider. Her er oversikten over tiltak i Sør-Trøndelag. Hør hva Statsminister Jens Stoltenberg sier i videoen under.
Meningsmålingene viser igjen muligheter for rødgrønt flertall. Arbeiderpartiet løfter koalisjonen til nye høyder med 34,5 prosent oppslutning (VG). Like fullt er det et skjørt flertall, og på mange måter er det siste oppsvinget en refleks av krisetidene og rotet på borgerlig side.
Velgerne avviser i større grad eventyrpolitikken til FrP, og stadig flere stiller seg spørsmålet om hvem som er den beste kapteinen til å lose Norge gjennom urolige tider; Jens eller Erna? Det tjener Ap på. Arbeiderpartiet har tradisjonelt tjent velgermessig i motbakketider. Troverdigheten er høyere når ledigheten stiger, og når krisetegnene tapetserer mediebildet.
I en fireårsperiode hvor opposisjonen stort sett har drevet på som politiske kommentatorer, og sjelden har presentert en alternativ vei for Norge, med unntak av FrPs usammenhengende forslag – blir det lettere for regjeringspartiene å presentere politiske mål med troverdighet.
Heldigvis har regjeringens henvisinger til et dokument nærmest ingen i Norge har et forhold til innholdet i – Soria Moria – tatt slutt for å begrunne politiske valg. Det tror jeg har virket. I stadig større grad vendes blikket framover, og programprosessene skal etter hvert munne i nye politiske mål som skal legges fram for velgerne.
Jeg tror oppslutningen om fellesskapsløsninger er økende i disse krisetider. Ropet etter skatteletter representerer ikke flertallet av landets velgere. Derfor må fortsatt satsing på den norske modellen med opprustning av kvaliteten i fellesskolen, eldreomsorgen og helsesektoren være fundamentet for neste fireårsperiode. Videre må det drives politikk som demper skadevirkningene av det internasjonale tilbakeslaget. Ledigheten må ikke få utvikle seg, og norsk industri må hjelpes gjennom krisa på en måte som sikrer, og helst videreutvikler kompetansen og innovasjonsevnen.
På kort sikt må derfor krisepakker (VG, Dagbladet) dempe ledighetsutviklingen, men det må også satses på langsiktige tiltak som styrker Norges posisjon innenfor viktige næringer. Derfor må det satses tungt på forskning, innovasjon og samferdsel. Norge bør utnytte rikdommen sin til å gjøre seg enda mer attraktiv for verdens fremste forskere innen sektorer vi har posisjoner. Ved å bygge og finansiere driften av fremragende laboratorier, vil vi både utvikle kunnskap og teknologi som vil styrke våre bedrifter, samtidig som vi blir et attraktivt land for fremragende forskere og bedrifter på jakt etter teknologigjennombrudd.
Vi må også legge til rette for enda bedre ordninger for å kommersialisere forskningsresultatene våre. Der mangler det ennå instrumenter og incentiver. Ved å satse på samferdsel kan vi både sikre sysselsetting, men ikke minst øke konkurranseevnen spesielt for de av våre bedrifter som eksisterer nært råvarene vi tjener grovt på i Norge, og som konkurrerer internasjonalt.
Selv mener jeg Arbeiderpartiet må løfte visjonen om Norge som energistormakt også i framtida. Det internasjonale energibyrået, EEA, forteller at energibehovet øker med nesten 60 prosent fram til 2030. Dette må møtes, men klimakrisa nekter oss å gjøre det med nye klimautslipp. Norges vei fra vannkraftstormakt til olje- og gassnasjon har gitt oss unike posisjoner for å være en viktig aktør fram mot det store energiskiftet som må komme fra fossil til fornybar energi. Vi har ledende forskere, teknologimiljøer og bedrifter på dette området. Ambisjonen til Norge bør være å storleverandør av energi til Europa også etter olje- og gass æraen. Men da må vi både forske og utvikle nye teknologier. Satsingen på offshore vindkraft er i så måte svært interessant, men også arbeidet med å bygge bro til hydrogensamfunnet.
Etterspørselen etter klimavennlig energi vil øke, og det vil også etterspørselen etter leveranser fra politisk forutsigbare områder. Sirkuset som utspiller seg mellom Russland og Ukraina, øker verdien av norsk gass. Det kan bidra til å forløse nye energiprosjekter at EU både har forpliktet seg til mer fornybar energi, og at norske gassleveranser blir mer ettertraktede, selv om vi aldri vil kunne levere i nærheten av behovet i EU.
Med Obama på plass i USA, kommer en helt ny satsing på fornybar energi. Norge må derfor bruke sin posisjon som energinasjon til å spille en rolle framover.
Obama er igang. Idag holdt han sin første "fireside chat" (les Roosevelt sine her) til den amerikanske befolkningen på YouTube. Der lovte han også å gi innbyggerne innsikt i hvordan gjenoppbyggingen av landet skal foregå, samt at de skal kunne følge med på hvordan skattepengene brukes. Det kan gjøres på www.recovery.gov.
Her er den fem minutters YouTube-talen - han skal prøve å holde en hver eneste lørdag:
Følgende sitat fra Obama (VG), understreker hvorfor vi nå får et temposkifte i klimapolitikken: - I det 21. århundret vet vi at fremtiden til vår økonomi og nasjonale sikkerhet er uløselig knyttet til én utfordring: Energi. Vi kjenner alle til problemene som skyldes vår avhengighet av utenlandsk olje. Det hemmer vår økonomi, forskyver rikdom til fiendtlige regimer og gjør oss avhengige av ustabile regioner, sa Obama.
Dette er nettopp på dette området vi vil merke den største endringen i USAs framferd i verden. Obama har valgt tidligere Nobelprisvinner i Fysikk, Steven Chu, som ny Energiminister. Han har blant annet vært initiativtaker til en stor satsing på Bioenergi, sammen med BP (Energy Bioscience Institute).
Dette er gode nyheter også for norske forskningsmiljøer som også jobber med klimaspørsmål. Forhåpentligvis får vi nå et nytt taktskifte i jakten på det paradigmeskiftet innen energiteknologi som må komme for å løse verdens ufattelige energibehov de neste tiårene, uten å ytterligere øke veksten i verdens klimautslipp.
Sintef og NTNU skal nå lede Europas satsing på CO2-forskning. Trondheim blir knutepunkt for denne laboratoriesatsingen - European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure (ECCSEL), les også her: Science Business. Det er nå nye nettverk som tar kommandoen i USA, sjansen er stor for at flere av Norges fremragende forskere er en del av disse nettverkene gjennom sine vitenskapelige aktiviteter.
NY Times melder at New Yorks Guvernør David A. Paterson vil velge Kirsten Gillibrand som ny senator etter Hillary Clinton. Dermed ser det ut til at de to andre jeg spekulerte i etter at Caroline Kennedy trakk kandidaturet sitt (sjekk her), er ute av dansen.
Gillibrand er 42 år og sitter idag i Representantenes Hus. National Journal plasserte henne som en av de ferske Kongress-medlemmene som stemmer stort sett i sentrum (se her), men hun er ikke ukontroversiell i Demokratiske kretser i NY. Hun er blant annet støttet av National Rifles Association, og er dermed nokså upopulær blant de Demokratene som vil ha sterkere kontroll med håndvåpen, og i NY er det litt flere av dem enn i andre stater, for å si det sånn...
Derfor har en annen av Demokratene som sitter i Representantenes Hus, Carolyn McCarthy, allerede varslet at hun vil kjempe mot Gillibrand om hun stiller. McCarthy er sterk tilhenger av strengere våpenkontroll.
I kveld skal jeg se Life of Brian igjen, på pur trass. Årsaken er enkel; det nye lovforslaget fra Regjeringen som nå sendes ut på høring, fjerner den sovende blasfemiparagrafen, men vekker den til live igjen i neste åndedrag (Dagbladet, VG).
Jeg undrer meg stort på om det er oppslutning for dette i det norske folk, og ikke minst i mitt eget parti - eller i Stortingsgruppa, for den saks skyld. Derfor håper jeg at saken blir behandlet på vårt landsmøte.
Jeg liker ikke når folk snakker nedsettende, støtende, eller ikke tar hensyn til andres følelser, enten det gjelder deres religion eller andre overbevisninger. Det er en mellom-menneskelig dyd å ta hensyn til andre. Men det er langt derifra til å innføre straffeansvar for meningsytringer som skal "verne den enkeltes religiøse følelser" (lovforslaget). Hvor i all verden skal domstolene sette grenser for det?
Det er riktig å reagere mot direkte hatefulle angrep som rammer medmennesker for hvem de er, feks angrep på muslimske eller jødiske barn - men formuleringen om "vern mot kvalifiserte angrep på trosssetninger og livssyn", samt formuleringene om å verne den enkeltes religiøse følelser, kan åpenbart misbrukes for å innskrenke et åpent ordskifte om religiøse spørsmål. Selv om enkelte aldri greier å oppføre seg i slike debatter, skal de ikke straffes for sine ytringer, men møtes med ord og holdninger.
Synes Kirkerådet uttaler seg treffsikkert når de advarer mot lovforslaget: ”For Den norske kirke er det viktige å fremheve at det er mennesker og ikke ideer som skal verges ved lov.” (Vox Publica)
Derfor har jeg også skrevet under på dette oppropet.
Life of Brian ble i sin tid rammet av blasfemi-paragrafen, mon tro om det vil være rom for å lage en tilsvarende film om andre religioner om lovforslaget blir vedtatt? Under følger en smakebit.
Hillary ble godkjent med 94 mot 2 stemmer i Senatet. Senator David Vitter (R-LA) og Sen Jim DeMint (R-SC) stemte imot. Vitter ble landskjent da han var med på å blokkere en lov som ville gitt flere rettigheter til 12 millioner immigranter mot både John McCain og President Bush' vilje.
Jim DeMint er en sjarmklump som blant annet mener at åpent homofile og alenemødre bor med kjærestene sine bør nektes å undervise i skolen. National Journal utpekte DeMint til den mest konservative senatoren i USA i mars 2007.
Men Hillary ble godkjent, og trakk seg som senator. Samtidig meddelte Caroline Kennedy at hun trekker sitt kandidatur som senator etter Hillary for å ta seg av sin onkel Ted Kennedy. Hun ville neppe ha blitt nominert av New Yorks Guvernør David Paterson. Jeg holder en knapp på at Statsadvokat Andrew Cuomo blir valgt. Han har et godt navn og har bevist at han kan trekke velgere. Men det er også tips i retning av Caroly Maloney, som idag sitter i Representantenes Hus.
De to siste dagene har jeg vært på Oljeindustripolitisk seminar i Sandefjord. Det er vel det seminaret som samler flest av de tyngste beslutningstakerne innen bransjen. Både politikere, byråkrater og direktører er tilstede disse dagene.
Årets seminar holdes i usikre tider. Oljeprisen er falt med 100 dollar fatet på ett år og finanskrisen utfordrer flere av de store selskapene.
Sjefen i StatoilHydro, Helge Lund, beskrev utfordringen da han viste plansjer der oljepriskurvene stuper, mens kostnadsveksten har vært formidabel. Han varslet nå at StatoilHydro er igang med en full kostnadsgjennomgang, og utfordret leverandørindustrien til det samme.
Nettopp her ligger min bekymring. Leverandørindustrien opplever nå tre store utfordringer. Metallkostnadene er på vei nedover, og det vil slå positivt inn, men kostnadsnivået i Norge er for mange av bedriftene knyttet opp til norsk lønnsnivå, og det er det vanskelig å få gjort noe med. Dette skjer samtidig som StatoilHydro nå blir en særdeles dominerende aktør på sokkelen, og dermed også vil definere kostnadsnivået på en annen måte enn før.
Samtidig med alt dette slår selvfølgelig finanskrisen inn, og kan komme til å utfordre bedriftene ifht å få finansiert nødvendige løft og investeringer.
Helge Lund ba bedriftene passe på kontantstrømmen. Frykten er stor for at selskaper som i et normaltfungerende marked er solide, kan gå tom for penger når det strammes inn både blant de store oljeselskapene og i bankene. Dette gjelder også de mange små oljeselskapene som har etablert seg på sokkelen de siste årene. Mon tro om disse har tilgang på tålmodige nok penger i den perioden vi nå er inne i. Det samme fryktet Nordea-sjef Gunn Wærsted som innledet andre dag (DN).
Samtidig er det internasjonalt tid for omstruktureringer og oppkjøp. De selskapene som får finansiert sine ekspansjonsplaner kan handle rått i de markedene hvor finansene sitter lenger inne. Det kan fort bli kjøp eller blir kjøpt.
Men oppe i alle dystre skyer som henger over horisonten, er det viktig å få med at det fortsatt er stor aktivitet på sokkelen. StatoilHydro har boret rekordmange letebrønner i 2008, og flere er lovende.
I Norskehavet startet Total boringen av det første avgrensningshullet i Victoria-feltet natt til igår og skal bore ihvertfall ett til iløpet av året. Shell har lovende prospekter på både Gro- og Onyx-feltet. Samtidig godkjente myndighetene PUD for både Yttergryta og Morvin i 2008. Videre er man igang med Skarv/Idun, og Ormen Lange er på vei inn i fase 2 med store investeringer og muligheter for midtnorsk leverandørindustri. Se forøvrig Oljedirektoratets oppsummering: Sokkelåret 2008
Bransjen trygler om å få åpnet Lofoten, mens ministeren passet godt på å veie sine ord, og debatten mellom Erna Solberg fra Høyre og FrP, avslørte at også de regjeringsalternativene Erna opererer med, vil være minst like restriktive med tanke på åpning av Lofoten.
SV vil ikke stille ultimatum når det gjelder en ny regjeringsdannelse ifht Lofoten, men det vil Venstre, ifølge Olje- og Energikomiteens leder Gunnar Kvassheim fra Venstre (Østlands-Posten).
Seminaret er også kjent for den store gjettekonkurransen. Hva blir oljeprisen om ett år? Deltakerne er ikke kjente for å tippe riktig. Ifjor var det kun to stk som tippa at prisen kom til å ligge under 100 dollar. Vinneren tippa 40 dollar, som var kun 5,30 dollar unna dagens pris (DN).
Jeg tippa ikke ifjor, men jeg vil være litt optimist og tipper 60 dollar om ett år. Litt må man jo håpe Obama greier å utrette for verdensøkonomien :-) Her er forøvrig en kort gjennomgang av energi- og miljøplanene hans: Energy and Environment
Statsministeren gratulerer Obama pr snail-mail. Synes han oppsummerer godt, diplomatiske vendinger tatt i betraktning.
Mitt brev ville vel kanskje ha vært litt mer entusiastisk.
Kjære Mr President!
Endelig er vi kvitt'n! Det er på tide å få restaurert amerikansk politikk og respekt i verden.
Bare det faktum at du ikke fornekter menneskeskapte klimaendringer, vil satse tungt på ny klimavennlig energi og teknologiutvikling. At du forstår betydningen av trygge helseordninger for alle, og ikke vil søle bort penger på meningsløse kriger og skattelette til de avsindig rike, borger for en bedre framtid for både verden og dine landsmenn.
Om du i tillegg legger om stilen og vil snakke med begge parter i store konflikter, anerkjenner palestinernes menneskerettigheter og stryker alle manus og lister med som har overskriften "axis of evil", vil også det hjelpe oss alle.
VG og Dagbladet melder at folket vil ha Jens framfor Erna Solberg. Det lover jo godt, men husk at dette er før Høyre for alvor har satt igang Bollestuntet (se også oblad.no og Flickr).
Idag, 20. januar taes Barack Obama i ed som ny President i USA (VG,Dagbladet). Et historisk øyeblikk (Dagbladet).
Som deltaker på Washington-seminaret tilbragte jeg søndag 2. november i den lille byen Berryville, nord i Virginia. En liten by med omlag 3000 mennesker, som har stemt republikansk så lenge noen kan huske. Akkurat en slik by som jeg har sett i mange amerikanske filmer.
Vi startet dagen med gudstjeneste, før vi møttes til lunsj i Veteranforeningens lokaler, hvor vi roterte rundt på forskjellige bord med borgere fra byen for å høre om hva og hvordan de tenkte om å leve og bo i Berryville, Virginia, USA to dager før valget på ny president.
Det var nok flest republikanere i lokalet, men ei av de vi møtte var Barbara. Hun var pensjonert lærer, og hadde vært politisk aktiv hele sitt voksne liv. Hun var gjestfri nok til å tilby seg å kjøre tre av oss til et valgkamparrangement med Hillary Clinton, nesten to timers kjøretur unna, samme kveld. Tre av oss endte dermed opp med å dele resten av den dagen med henne.
Hennes engasjementet for sosial rettferdighen, den inderlige indignasjonen over hvor uverdig det er å bo i et land som ikke greier å gi helsesikkerhet for alle, og håpet om en ny kurs, står som den kanskje beste illustrasjonen for meg på lengselen etter endring som jeg opplevde i USA disse dagene. Og da inkluderer jeg både valgnatta utenfor Det Hvite Hus og valgkampavslutning med Obama i Manassass Park sammen med 90 000 andre kvelden før 4. november.
I anledning President-innsettelsen 20. januar, har jeg spurt Barbara litt om hva hun tenker, som en liten skildring av hvordan en grasrot-veteran vurderer begivenheten idag, samt hvordan hun vil markere den:
Name: Barbara Pickeral Lee, Resident of Clarke County (County seat of govt. is Berryville) Age: 65
Occupation: Retired public school educator (taught elementary for 41 years) now working as the Administator of the Wee Angels Weekday Programs at Duncan Memorial United Methodist Church
How do I feel about Obama being President? Words can not begin to describe my elation. It fulfills a dream I never thought I would see in my lifetime. I spent time during my college years, in the mid 60's, working for civil rights, participating in demonstrations, and yearning for an end to the bigotry and hate that was so prevalent.
In my own personal life I have tried to live with all races as my brother or sister. Still, I have felt we were still eons away from actualization of society as a whole accepting diversity. Today, thanks to Barack Obama, I am seeing 2/3's of Americans embracing his Presidency. Yes, there are still many who are not there yet. I fear for our new President and hope he may be kept safe and secure throughout his TWO TERMS! I tear up everytime I see him speak, see his beautiful family, and think of how much he will accomplish in bringing all Americans together in love and hope. I also think of how important it will be for the rest of the world to return to respect for America.
Why do I think he got elected? In 8 years or less, Bush and Cheney, etc. destroyed middle class America. Our poor got poorer and the rich elite got richer. The country was begging for change, and McCain and his more of the same, was rejected.
I have lived all my life in this rural area of Virginia that has been strongly Republican for a number of years. For example, I have not had a Democratic representative for over 40 years. Yet, my hometown of Winchester went for Obama, my current town of Berryville went for Obama, many, many conservative areas down the Valley went for Obama. They miraculously put color aside and went for the content of Obama's heart and character.
However, this was accomplished through the most sophisticated campaign I have ever seen (and I have een involved since 1960 in almost every Democratic campaign). There was an Obama office not only in every city, but also every town and county. Thousands of volunteers worked long hour phone banking and canvassing door-to-door. Obama made 9 campaign visits to Virginia including the rural areas. To see and hear him in person is to feel his love and compassion, his commitment to improving the lives of all here and abroad.
What is the most important change for Obama to achieve? Wow, there is so incredibly much to do. Already he is bringing change. People are excited about the Cabinet choices and others he will have around him. He has made folks more aware of what we can do as volunteerism for non-profits has sharply increased. I know he will, not in months but in years, restore our economy and bring genuine relief. Pride will be restored to us, for our selves, our country, and beyond.. History will recognize Obama as one of the great Presidents. Meanwhile he is energizing a nation.
Where am I going to watch the Inauguration? The local Democratic Committee has reserved the upper floor of a Berryville restaurant,.We will meet at 11:00, order lunch, and watch the festivities in the warmth and comradary of those who worked so hard on the campaign.
I hope this helps. As you see I am pumped, my children are pumped, the country is pumped. Obama is inspiring all to hope, dream, and ACHIEVE!
Den offisielle videoen fra arrangementet for Obama på Lincoln Memorial søndag 18. januar (VG), er ennå ikke tilgjengelig utenfor USA, men det ligger allerede noe ute på YouTube.
Konserten ble holdt samme sted som Martin Luther King Jr holdt sin tale 23. august i 1963. Nå dette er oppfyllelsen av drømmen hans. Anders Giæver har en god blogg om det: Dagen King drømte om
Må innrømme at jeg misunner de 400 tusen som var tilstede på The Mall. U2, Bruce Springsteen, Beyoncé, Bon Jovi, Will.I.Am m/flere. I tillegg til stemningen og det historiske øyeblikket.
I tillegg til Bruce Springsteens opptreden, er mitt høydepunkt Bono's hilsen til palestinerne han innledet "Pride" slik:
"Let freedom ring. On this spot where we're standing 46 years ago Dr. King had a dream. On Tuesday, that dream comes to pass,"
Og så, 4 minutter ut i videoen:
"This is not just an American dream, also an Irish dream, a European dream, an African dream... an Israeli dream... and also a Palestinian dream."
Ellers vil jeg anbefale Fredrik Mellems blogg. Han har samlet videoer av talene fra tidligere president-innsettelser på Sosialdemokratiet.no
Obama har sans for regi. I likhet med Abraham Lincoln har også Obama hatt sitt politiske virke i Illnois. Dette har han også regissert godt. Obama lanserte sitt kandidatur på trappa til Old State Capitol, hvor Abraham Lincoln 16. juni 1858 holdt sin berømte A House Divided tale i forbindelse med at han aksepterte nominasjonen som republikansk kandidat ved senatsvalget samme år. Lincoln tapte riktignok kampen om en plass i senatet, men debattene om slaveri mot demokraten Stephen A. Douglas, ble senere utgitt i bokform og bidro nok litt da Lincoln senere vant Presidentvalget.
Lincoln regnes for å være USAs største President, han kjempa mot slaveriet, måtte gjennom en borgerkrig, men var den som greide å samle unionen igjen. Dessuten var han en gudbenådet taler. Mange regner hans kun 2 minutter lange Gettysburg Address for å være tidenes beste og viktigste tale. Han var ikke en gang hovedtaler (det var Edward Everett, som snakka i to timer...).
På vei til Washington, valgte Obama å reise på samme måte som Lincoln tok for 150 år siden; med tog fra Philadelphia (VG , Dagbladet). Underveis stoppet han ved Cardinal Fastener, som er en industribedrift med lange røtter. De produserer blant annet bolter, som både står i Frihetsgudinnen og Golden Gate broen. Nå leverer de også produkter til vindmøller den voksende industrien innenfor fornybar energi, som Obama vil satse tungt på framover.
Under følger en video fra besøket, samt Obamas tale.
Etter å ha lest FrPs store ideolog Per Sandberg legge ut om årsakene til finanskrisa, der ingrediensene er at det er Franklin D. Roosevelt (1882-1945) som har skylda sammen med sosialistene Ronald Reagan og George W. Bush (les intervjuet her: FrP vil ha vekk all regulering - anbefalt lesing!), kan det være greit å minne noen og enhver om at det er nokså trygt at det er Jens Stoltenberg og ikke FrPs elitetropper som styrer skuta for gjennom finanskrisens uryddige farvann.
«Regulering fra myndighetene burde i prinsippet være overflødig i en fri økonomi, siden konkurranse og innovasjon ville hindret monopoldannelse.»
Mon det... Få dager før amerikanerne får sin nye president, blant annet som en reaksjon på frisleppet under Reagan og Bush' store skattelettelser til de rike ("sosialistene", ifølge Sandberg...), kan vi være glade for at meningsmålingene igjen peker rett vei, og selv Høyre er iferd med å ta til vettet (VG).
Her følger foredraget Statsminister Jens Stoltenberg holdt på BI den 29. oktober 2008. Jeg stoler mer på ham enn Sandberg og Jensen, for å si det sånn (kilde: ARK Web-TV):
De siste ukene har Siv Jensen brukt tiden til å slå ned spiker i sin egen Statsminister-drøm. Hun har ettertrykkelig bevist at hun er lysår fra fra å ha kompetanse til å bli Statsminister i landet. En ting er det kyniske spillet hun har brukt for å appellere til en bitteliten gruppe i Norge som greier å heie på bombing av barn og sivile mål i Gaza, men også måten hun har greid å avsløre seg selv og partiet som totalt usammenhengende i den økonomiske politikken. Morsomst er kanskje påstandene fra FrP om at både tidligere sentralbanksjef i USA Alan Greenspan, OG både Ronald Reagan og George W. Bush er sosialister (sic! Per Sandberg: FrP vil ha bort all regulering), i et desperat forsøk på å bortforklare fallitten for den utesvevende finanspolitikken FrP hyller og heier på.
Interessant er det også å lese Formannen i ungdomspartiet til FrP, Ove Vanebo. Han påpeker at George W. Bush har drevet en løssluppen økonomisk politikk (Kronikk i Dagbladet: Katastrofesosialisme). Enig. Bush har gitt store skatteletter til de rikeste, samtidig som han har lånefinansiert en meningsløs krig i Irak (som FrP var nokså alene om å støtte i Norge) med mange, mange milliarder, og samtidig overlatt til markedet å ordne opp på hjemmebane. Artig å høre slikt fra FrPs ungdomsparti, som heier på det partiet i Norge som både kutter statens inntekter kraftig, ønsker seg en kraftig deregulering av finanspolitikken, samtidig som de har milliarder av kroner til alt som rører seg av populære saker.
At FrP under Siv Jensens ledelse fortsatt fornekter menneskeskapte klimaendringer, får bare tjene som nok et eksempel på at partiet er iferd med å melde seg helt ut av virkeligheten.
Klarest kom det kanskje til uttrykk at Siv Jensen er langt ifra det nivået som kreves for å fylle rollen som landets Statsminister, da hun møtte Utenriksminister Jonas Gahr Støre til debatt på RedaksjonEN. Det ble en pinlig affære. Kunnskapsmangel, udokumenterte påstander og meninger som ligger langt til høyre, selv i USA - vitner om en lettsindighet i omgang med fakta og såpass sekteriske holdninger at hun i realiteten avskriver seg selv som kandidat til landets høyeste utøvende politiske embete. Se debatten på NRK (RedaksjonEN).
Det tok litt tid, men nå ser det ut til at også Høyre har oppdaget at det ikke går an å styre landet i regjering med et parti som opererer så til de grader på siden av virkeligheten (VG, Aftenposten).
Så får vi se da, hvem som tjener på dette. FrP eller Høyre?
Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980.
Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.
Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly. Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.
Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presidentens hals, fortsatte gjennom flere deler av Connoly, for så å havne i frakken hans. Der falt den senere ut og ble funnet nærmest i hel tilstand på den båra Connoly lå på, sykehuset. Denne "single-bullet"-teorien var Arlen Specters. Det er mange som har opponert mot teorien, og som kaller den "magic bullet"-teorien, siden de mener kula umulig kunne ha beveget seg slik den gjorde, samt at det er lite trolig at den ikke ville ha vært nærmest uten skade.
Grunnen til at dette er diskutert mye opp og ned i mente, er selvfølgelig at teorien om at det var en planlagt handling med folk høyt oppe i systemet som aktører, ville ha blitt styrket om man kunne påvise at mordet ikke var Oswalds påfunn og gjennomføring. Om flere skjøt, fra flere kanter, måtte selvfølgelig flere ha vært innblandet.
Tar Specter, som varlset, gjenvalg i 2010, kan han regne med å bli valgt, selv om Pennsylvania de siste valgene er blitt mer og mer i favør av demokratene, og Obama forsterket den trenden ytterligere.
Faktisk er vel også det grunnen til at Specter vinner valg. Han regnes som å være blant de moderate republikanerne. I 2004 ble han utfordret av Pat Toomey, som beskyldte Specter for å være "a big spender" og alt for liberal. Specter vant primærvalget blant republikanerne med en hårsbredd (51-49 prosent), men vant overlegent i selve valget (53-42). Alle meningsmålinger pekte på at Toomey ville ha tapt valget mot demokratenes Joe Hoeffel. George W. Bush heiet forresten intenst på Specter i primærvalget.
Arlen Specter moderate synspunkter kommer til uttrykk blant annet i at han er en fornuftig kar i miljøpolitikken, og er medlem av Republicans for Environmental Protection (REP) - sammen med blant andre John McCain.
Han er pro-choice i abortspørsmålet (han stemte feks imot Reagan's nominasjon av den fæle dommeren Robert Bork som ny Høysterettsdommer i 1987). På den andre siden er han hard-core tilhenger av dødsstraff og sterkt imot strengere våpen-kontroll, og det må jeg si trekker ham litt ned.
Specter er med andre ord en senator med sterk slagside mot høyre i saker som dødsstraff og våpenkontroll, men han kan bli en bra mann for Obama i saker der han trenger støtte til en mer offensiv miljø- og klimapolitikk. Sammen med John McCain og de to republikanske senatorene fra Maine, finnes det også flere republikanere som Obama, nå på vei til Det Hvite Hus (VG, Dagbladet), kan spille på for å veie opp evt demokrater i Senatet som fornekter at klimaendringene er menneskeskapte og må gjøres noe med.
Forøvrig var det lenge spekulasjoner om at den populære TV-verten Chris Matthews som har programmet Hardball på MSNBC, ville stille mot Specter ved valget i 2010, men det har Matthews nå avkreftet.
Ellers må jeg si at jeg savner en like offensiv, oppdatert og innmari politisk utspørrer som Matthews enn mange av de mikrofonstativene vi har i Norge. Bare se her hvordan han intervjuer en av McCains nære medarbeidere om deres bruk av Bill Ayers under presidentvalget sist:
Så er bloggen min anmeldt. Av to Høyre-bloggere! Men siden jeg er svak for smiger, selv den med en aning mild ondskapsfullhet innimellom linjene, lar jeg meg glatt begeistre for en femmer :-)
Fløyelspiken og Kjetils Blå Bølger skal ha takk for analysen. Dere har analysert langt bedre enn både Google Analytics og Feedburner :-)
Og apropos Google Analytics; her er de 5 mest leste bloggpostene siste år - foruten de som leses direkte på toreo.no (9727 lesere). Det er liten tvil om hva som "selger" best i bloggmarkedet:
Torsdag 15. januar kl 20, norsk tid, vil Roland Burris avlegge eden som ny senator fra Illnois, etter Barack Obama. Det vil være Senatets leder, Dick Cheney, han avlegger eden for.
Roland Burris er vel en grei fyr. Han er født i 1937, demokrat og har hatt en rekke offentlige verv og posisjoner. Han har dessuten sagt at han ikke vil søke gjenvalg på senatsplassen som står til valg i 2010, og akkurat det utgjøre et poeng jeg skal komme tilbake til.
Årsaken til at Roland Burris er så kontroversiell at han både har vært forsøkt nektet å ta plass i Sentatet etter Obama, fra sin egen delstatsforsamling og fra demokratenes flertallsleder i Senatet Harry Reid, er måten han ble utnevnt på.
Kort fortalt er historien at det er Guvernøren i den enkelte stat som utpeker etterfølgeren til en senator som går av eller dør i perioden sin. Rod Blagojevich, som er Guvernør i Illnois, har ifølge lydopptak prøvd å selge den ledige plassen etter Obama til høystbydende. Derfor er han tiltalt for korrupsjon, og ingen er spesielt glade i ham lenger, og delstatsforsamlingen i Illnois har med 114 mot 1 stemme vedtatt å reise riksrettsak mot ham.
Midt oppe i alt dette bestemmer Blagojevich seg likevel for å utnevne Burris til ny senator etter Obama. Roland Burris lanserte seg selv som kandidat, og har ikke betalt for det... men likevel, dette måtte det bli bråk av - og det ble det.
Først prøvde man å stanse utnevnelsen fordi man mente at også Secretary og State i Illnois, Jesse White, nektet å skrive under på utnevnelsen fra Guvernør Blagojevich har foretatt. Det ble da hevdet at utnevnelsen var ugyldig, men det har retten i Illnois avvist. Samtidig nektet Senatet selv å godta at Burris tar plass, men etter rettsavgjørelsen i Illnois har Senatet likevel godtatt Burris, og som sagt skal han avlegge ed torsdag 15. januar.
Det som er interessant med Burris, er det faktum at han ikke tar gjenvalg i 2010. Dette betyr at det blir kamp om en plass i Senatet som demokratene holder i Illnois. Dette er faktisk den eneste plassen demokratene holder, og hvor en sittende senator sier han/hun vil trekke seg i 2010. Alle de andre som har sagt nei til gjenvalg av sittende senatorer, er republikanere.
Nå som det nærmest er avgjort at Al Franken (D) vinner plassen i Minnesota, er stillingen 59-41 i demokratenes favør i Senatet, altså en fra å hindre filibuster. I 2010 har fire republikanske senatorer varslet at de ikke tar gjenvalg. George Voinovish fra Ohio, Sam Brownback fra Kansas, Mel Martinez fra Florida og Kit Bond fra Missouri.
Ohio er en vippestat, men vippet Obamas vei under valget, og gjør dette til en plass demokratene meget vel kan vinne. I Florida her Bush bror Jeb, sagt at han ikke stiller, og dermed er det åpen kamp om plassen i en annen vippestat som demokratene vant i presidentvalget og som blir mer og mer demokratisk. John McCain vant Missouri med 4000 stemmer mot Obama, så også dette er blitt en åpenbar vippestat med mulighet for demokratisk gevinst. I Colorado har Michael Bennet (D) blitt utnevnt etter Ken Salazar (D) som er nominert som Innenriksminister for Obama, men Colorado vippet Obamas vei, og Bennet er ung og dynamisk og stiller uansett med en fordel som sittende senator om to år i valget. Kansas er en sikker stat for republikanerne, men om sittende Guvernør Kathleen Sebelius (D) stiller, er det en mulighet for demokratisk gevinst. Electoral-vote følger dette tett.
Oppsummert betyr dette at slik kartet nå ser ut, er sannsynligheten stor for at demokratene vil styrke seg i Kongressen om to år, og dermed vil Obama får sin første periode som President med solid flertall i det organet som vedtar lover og budsjetter. Det er slikt som skaper store presidenter :-)
Det er flere senatplasser oppe til kamp, men disse er mer eller mindre i forutsigbare stater. Ellers blir det å se om Caroline Kennedy får plassen til Hillary fra New York, og om sønnen til Joe Biden stiller på plassen hans i 2010.
På denne dagen hvor George W. Bush har hatt sin siste pressekonferanse (Dagbladet), kan det være moro å reflektere det som foregår og har foregått i hjemstatene til presidentrivalene fra ifjor.
Rod Blagojevich
I oktober 2008 hadde Rasmussen Reports en meningsmåling som viste at Serbo-amerikanske Guvernøren i Illnois, Rod Blagojevich, var den minst populære guvernøren i USA. Ratingen lå faktisk under George W. Bush i Illnois, og kom på en tid da Barack Obama suste fram på målingene i forkant av Presidentvalget.
Og dette var selvfølgelig før det ble avslørt at Blagojevich hadde planer om å selge den ledige senator-plassen til Barack Obama til høystbydende. I USA er det Guvernørene som utpeker ny senator om en senator dør eller trekker seg, slik Obama gjorde når han ble valgt-President, men det strider selvfølgelig mot en rekke lover å organisere dette som en auksjon, selv om man holder hus i Chicago.
Nå har likevel Blagojevich, tross alles protester, utnevnt en ny senator fra Illnois, men han er foreløpig avvist av Senatet.
Delstatsforsamlingen i Illnois har vedtatt med 114 mot 1 stemme å åpne riksrettsak mot Blagojevich, og dette er første gang det åpnes en slik sak mot en Guvernør i USA siden riksrettsaken mot Evan Mecham fra Arizona i 1988.
Evan Mecham
Mecham var om mulig enda verre enn Blagojevich (som jo faktisk ennå ikke er dømt for noe, selv om det ser mørkt ut...), og ble kastet som Guvernør 6. april 1988. Han døde forøvrig 21. februar ifjor (Washington Post).
Evan Mecham vant med simpelt flertall (omlag 40 prosent), da demokratene stilte med to kandidater. Senere har Arizona endret valgreglene, slik at enhver kandidat som skal vinne må ha over 50% av stemmene.
Mecham ble etterhvert såpass kontroversiell, også blant sine egne republikanere, pga gjentatte rasistiske holdninger, homohets og fullstendig kaotisk styring, at når det i tillegg ble grunnlag for å åpne riksrettsak mot ham på grunn av økonomiske forhold, ble det også flertall for det. Han ble videre fradømt embede og dømt i sivil domstol for en rekke forhold (se god oppsummering ang de politiske kontroversene i Time Magazine fra 1987).
Både Barry Goldwater og John McCain var blant de republikanerne i Arizona som ba Mecham trekke seg.
Og akkurat det er jo litt moro, siden vi da kan trekke noen linjer. Den første er jo åpenbar; begge presidentkanidatene fra fjorårets valg opplever å måtte be sin Guvernør fra hjemstaten om å trekke seg pga kriminelle handlinger.
Barry Goldwater
Den andre linjen er til Barry Goldwater. Obama var den første demokraten som vant den viktige staten Virginia siden Lyndon B. Johnson mot Barry Goldwater i 1964. Lyndon B. knuste Goldwater i presidentvalget, mye på grunn av at de greide å framstille Goldwater som triggerhappy og livsfarlig i nærheten av atom-knappen, og at den første virkelige negative TV-reklamen (Daisy) ble brukt effektiv mot Goldwater for å skremme med hvor farlig han var. Men Goldwater tapte selvfølgelig også som følge av den nasjonale tilstanden etter drapet på JFK.
Men det mest interessante med Barry Goldwater vs Obama, var at Goldwater var den republikaneren som sterkest utfordret og gikk imot New Deal. Franklin D. Roosevelt tok over som President midt i den store depresjonen, og i løpet av de første 100 dagene gjennomførte han et sett av nye lover og reguleringer som ga de føderale myndighetene en langt større og tydeligere rolle i USA.
Helt siden Roosevelts dager kunne ingen vinne valg i USA uten å slutte seg til tankene bak New Deal. Selv republikaneren Dwight D. Eisenhower gjorde det, og selvfølgelig også hans visepresident Nixon, som vant i 1968 uten å utfordre New Deal vesentlig.
Sørstatene var fullstendig dominert av demokratene fram til 1968, men med økende oppmerksomhet om borgerrettigheter og opptøyer blant svarte unge, skiftet sørstatene fra demokratisk til republikansk i 1968, og har vært det massivt inntil Obama i år vant både Florida, North Carolina og Virginia (som regnes som sørstat i politisk sammenheng) - selv om Clinton gjorde innhogg i sine nabostater. Demokratene vant presidentembedet etter 1968 kun en periode med Jimmy Carter (Georgia), som var fra en sørstat, og to perioder med Bill Clinton, fra en annen sørstat (Arkansas).
Reaganomics
Men tilbake til Barry Goldwater. Det er sagt at han tapte valget i 1964, men vant politikken med Reagan i 1980. Reagan var det endelige bruddet med New Deal, og Reaganomics var som snytt ut fra Barry Goldwaters politiske ideer fra boken "The Conscience of a Conservative". Goldwater var en lidenskapelig fagforeningsknuser og av å redusere statens innflytelse i amerikansk økonomi, i utgifter til velferdsproduksjon og for en kraftig deregulering av alle markeder. Nettopp den politikken Reagan stod for å gjennomførte.
Og om vi skal kunne trekke noen konklusjoner fra den finansielle-, økonomiske- og velferdskrisen, som løftet Obama fram til seier, så er det nettopp oppgjøret med Reaganomics. Markedet regulerer seg ikke selv, og det skaper ikke rettferdig fordeling og et godt helsestell, verken i USA, eller verden forøvrig. Og selv om Obama og USA ikke er i nærheten av å innføre et europeisk velferdssystem, eller en sosialdemokratisk modell - så er det mulig å trekke linjer tilbake til Franklin D. Roosevelts første 100 dager. Da grep staten inn. Regulerte markedene, og tok ansvar for velferdsproduksjon og jobbskaping i langt større grad.
Roosevelt fikk vedtatt et lass med lover sine første 100 dager. Kriseforståelsen var så dyp at bare det at noe ble gjort, ble nærmest applaudert gjennom Kongressen. De passer nok bedre på i disse dager, men likevel er det ikke uten grunn at det har vært interessant å følge med på om demokratene fikk absolutt flertall i begge kammer. Nå mangler de 1 på det i Senatet, mens Republikanernes Hus er i boks. Obama og Biden kommer begge fra Senatet, og vil nok manøvrere klokere enn det Bill Clinton gjorde sine første 100 dager, slik at de kan sikre flertall for nødvendige grep, a la Roosevelts 100 første dager.
Obama legger fram sin plan imorgen, men allerede har vi hørt hva han tenker, og det er en slags New Deal: Turning around Unemployment (se video nederst)
Grand-old-Goldwater
Goldwater selv, vant med et nødskrik gjenvalg i senatet i 1980 etter på forhånd å ha lovet å trekke seg, og ble sittende i senatet helt fram til 1987. Han likte aldri Richard Nixon, og var også den fra republikanerne som gikk til Nixon i det ovale kontor og fortalte ham at republikanerne i Kongressen ikke ville forhindre en riksrettsak mot ham. Nixon trakk seg neste dag. Videre advarte han mot den religiøse bølgen som skyllet inn over det republikanske partiet på åtti-tallet og senere sikret George W. Bush seieren. Det skal han ha!
Han avsluttet sin karriere som en meget respektert sentator, og var med på å utvikle Goldwater-Nichols loven, som samlet kommando-oppgavene for det samlede amerikanske forsvaret hos en General. Første gang vi så det i bruk var i den første Golf-krigen, da Norman Schwarzkopf hadde kommandoen.
Dette ble en lang reise, kanskje med noen tvilsomme linjer tilbake, men artig lell :-)
Her er Obamas lansering av pakken som skal løse den økonomiske krisa:
Dronning Rania av Jordan har laget seg en egen YouTube-kanal (takk til Fredrik Mellem for tipset!), med den hensikt å bidra til å bryte ned stereotypier og fastlåste forestillinger om den muslimske og arabiske verden.
Budskapene hun gir oss i sine små YouTube-snutter er såpass intelligente og kloke, at jeg anbefaler deg å følge med på kanalen hennes. Her forklarer hun selv med en god dose sjølironi og humor hvorfor hun har laget denne kanalen:
Her er kanalen med kommentarer til blant annet situsasjonen i Gaza, som hun sier dreier seg om ei krise for menneskeverdet: Queen Rania on YouTube
Appell holdt til støtte for befolkningen i Gaza på torget i Trondheim idag:
Kjære alle fredsvenner!
Tragedien som nå utspiller seg i Gaza er så brutal og hjerteskjærende at det er vanskelig å finne ord for å si noe meningsfullt om det.
Dette skal ikke skje i en sivilisert verden i 2009. Små barn som drepes og lemlestes fordi de er født palestinske, ja mange av dem så små at de ikke en gang vet de er palestinske. Og for alle oss som er foreldre er bare tanken på å kjenne tyngden av vårt livløse barn i hendene, slik vi ser palestinske foreldre fortvilt gjør nesten hver dag på nyhetene, umulig å bære. Eller alle de angstfylte blikkene.
Men bildene av sønderrevne barn og historiene om familier som utslettes må aldri gjøre oss immune. Menneskeverdet er ukrenkelig og hvert eneste liv som går tapt, er ett liv for mye.
Derfor fordømmer jeg alle raketter mot sivile. Et okkupert folk har etter folkeretten rett til å forsvare seg, men Hamas driver ikke forsvarskamp, de driver angrep mot uskyldige sivile i Israel, der både eldre, kvinner og barn rammes. Det er like hjerteskjærende når en israelsk mor må begrave sitt lille barn, som når en palestinsk mor må gjøre det samme. Forskjellen er bare at det er langt flere palestinske begravelser. Proporsjonene står ikke i forhold til hverandre.
Men det er ikke Hamas som bedriver den største provokasjonen i de palestinske områdene. Israel okkuperer Vestbredden og har murt inne 1,5 millioner mennesker i Gaza, og på toppen av det hele har de gjennomført en inhuman blokade av det aller meste som finnes av nødvendighetsvarer for å opprettholde et noenlunde sivilisert liv for de som bor på Gaza-stripen. Israel bygger ulovlige murer inne på palestinernes land. De bosetter seg på palestinske høyder, og bygger store sikkerhetsmurer og blokader som igjen hindrer normal ferdsel og normalt liv for menneskene som bor på Vestbredden og i Gaza.
Siden 2006 har det blitt 40 prosent flere hindringer på Vestbredden, ifølge FN er det nå over 500 ulike blokader og hindringer på palestinsk land. Hindringer som gjør det umulig å utvikle et palestinsk samfunn med normal økonomisk aktivitet, helsestell, skolegang og idrett. Hindringer som ikke sjelden også medfører store lidelser og død. Vi hører historier om fødende kvinner med enkle komplikasjoner, ut ifra våre helsenormer, som nektes gjennomfart i checkpointene til sykehus som ligger få kilometer unna, og som mister både sitt barn og sitt liv. Noen har sagt at om Vestbredden hadde vært like perforert av hindringer og checkpoints for 2000 år siden, ville det vært umulig å rekke fram til en stall i Betlehem...
Historien har vist oss at når land utvikler seg økonomisk, kulturelt og sosialt, så slutter de også å krige seg imellom. Veien til fred i Midtøsten går gjennom økonomisk og sosial utvikling for palestinerne – ikke krig og død.
Det er vanskelig å se hvordan de moderate palestinerne som ønsker fred og forhandlinger skal greie å få oppslutning når Israel hindrer palestinerne i å utvikle seg og sitt land på noen som helst måte. Det gir ekstremistene rett. Det skal stort mot til for de moderate palestinske kreftene å fortsatt kjempe for fredelige løsninger slik hverdagen oppleves for palestinerne. Og det blir stadig verre. Og dessverre taper de oppslutning blant den yngre delen av befolkningen som er lette bytter for en retorikk om at det eneste som hjelper er øye for øye, tann for tann. Men som Gandhi sa; An eye for an eye, makes the whole world blind.
I fjor vår besøkte jeg Vestbredden og Israel. Sammen med Kulturminister Trond Giske og ordføreren i Trondheim Rita Ottervik fikk jeg også være med på møte med representanter for den palestinske regjeringen. Den kanskje sterkeste appellen kom fra den palestinske idretts- og kulturministeren. Hun beskrev hvordan palestinske unge mister håpet og mulighetene for et normalt liv slik vi kjenner det. Bare så enkelt som å få drive idrettsaktivitet der ulike lag fra ulike byer og tettsteder kan komme sammen for å konkurrere, blir umuliggjort av alle sperringene, checkpointene og faktisk også innimellom minelagte områder hvor man kunne ha lekt eller spilt fotball.
– Vi vil rekruttere våre unge til skolegang, lek, kultur og idrett – tilby dem mulighetene og utsiktene til et godt liv – men hvordan skal vi greie det når vår politikk for dialog og forsoning blir møtt med enda flere sperringer, bomber og gnater? Vi mister håpet om et bedre liv på jorden, sa den unge Kulturministeren fra Palestina.
Jeg har en gang hørt en historie om en aldrende indianer-bestefar snakket en gang til sin sønnesønn om utfordringene som ventet den unge i framtiden, og han sa:
- Jeg føler at jeg har to ulver som slåss i mitt hjerte. Den ene er egoistisk, grisk og brutal. Den andre er kjærlig, omtenksom og snill.
Sønnesønnen spurte:
- Hvem av de to ulvene vinner kampen i ditt hjerte, bestefar?
Den gamle svarte:
- Den jeg mater.
På vei tilbake besøkte vi teateret i Tel Aviv sammen, og fikk komme bak scenen å snakke med palestinske og israelske skuespillere som sammen skulle sette opp stykket ”The return to Haifa”. Stykket hadde blitt møtt med voldsomme protester i Israel, og det var varslet demonstrasjoner fra høyresiden i Israel utenfor teateret. Likevel. Det var uendelig godt å møte israelere og palestinere som tilhører fredsbevegelsen i Israel. Som ønsker seg dialog, samarbeid, fred og felles framtid, som mater de rette ulvene.
Stykket handler om en palestinsk familie som må flytte fra landsbyen og huset sitt i all hast i 1948. Det går så fort at de må forlate sitt lille barn. Inn flytter et jødisk ektepar som har mistet begge sine barn i Holocaust. De finner det lille barnet i huset sitt.
20 år etter kommer det palestinske ekteparet tilbake til landsbyen og går opp til huset sitt. De vet ingenting om hvordan det er gått med barnet sitt. Har det overlevd? Har de tatt vare på barnet? Hvordan har de oppdratt det?
De møter den jødiske kvinnen hjemme. Barnet har de tatt vare på. De har oppdratt gutten som sin egen, som en jødisk gutt. Han er ikke hjemme akkurat nå, men kommer snart hjem. Han er soldat i den israelske hæren…
Handlingen i stykket dreier seg om møtet mellom disse to familiene. Disse to familiene som har et felles barn. Hvordan skal de greie å forholde seg til sin egen historie? Til sitt eget barn?
Kanskje er det de samme spørsmålene hele konflikten i ”det hellige land” dreier seg om? Hvordan skal de greie å leve sammen i det samme landet? Ta vare på hverandre uten å rive seg og landet i stykker? Da må de nok begynne å se hverandre som likeverdige mennesker.
Da må hat erstattes av håp. Da må den israelske okkupasjonen stanse og bosettingene trekkes tilbake. Man må våge freden.
Det finnes mange som ønsker det. Det er disse vi må hjelpe med å mate de rette ulvene, slik at de sammen kan skape seg ei framtid som gode naboer. Det finnes egentlig ingen annen vei.
Republikanerne valgte nettopp Afro-Amerikaneren Michael Steele (CQ Politics, Dagbladet) til ny partileder, noe som for mange ville vært utenkelig med tanke på 60-årenes kamper i USA. Men nå ser det ut til at Obama har banet vei for flere, slik sett har valget i USA knust mange glasstak. Hillary Clintons 18 millioner stemmer i primærvalget, nominasjonen og valget av Barack Obama som President, og nå også Michael Steele.
