Bylarm til Namsos

Det ser ut som om Bylarm er iferd med å bestemme seg for å bli permanent i Oslo. Det er synd.

Om det er slik at Bylarm ønsker å sikre konseptet ved å være et år ekstra i Oslo, bør de i det minste turnere annethvert år, spesielt med slike overskudd som de fikk i år. Trondheim har hatt Bylarm tre ganger, og det har vært en stor suksess. Bylarm når bredere når de turnerer rundt omkring i landet, og det er viktig for forståelsen, opinionsoppslutningen og rekrutteringen til bransjen at Bylarm har vandret rundt omkring i landet.

Når det er sagt, vil jeg utfordre Bylarm til å bevege seg ut av Oslo igjen i 2010. Min anbefaling er at de setter en liten norsk by på hodet. Det ville vært fantastisk om Bylarm tok steget og flytta arrangementet til Namsos - i mitt nabofylke - i 2010. Namsos er den byen i Norge som satser mest bevisst på rock, og de har en arrangementskultur som gjør at Bylarm i Rock City Namsos kan bli en kjempesuksess, både for Bylarm, bransjen og Namsos.

Les mer om Rock City Namsos her.

Bylarms hjemmeside finner du her.

Read more...

Det nærmer seg Obama

Jeg heier på Hillary. Jeg tror hun, tross alt, blir den beste presidenten. Men viktigst - jeg tror hun er mer "electable" enn Obama. Hun vinner de riktige statene og hun kan utfordre McCain på økonomi på en mer troverdig måte enn Obama kan. Det er mye vi ikke vet om Obama, og Hillary sine små utfall mot ham er milde ifht hva vi kan vente oss fra McCains tropper.

Likevel. Jeg tror Obama er i ferd med å vinne nominasjonen til demokratene. Og når man ikke får den man elsker, får man elske den man får. For meg oppsummerer videoen under kanskje den viktigste grunnen til at jeg er iferd med å hente fram Obama-flaggene. Jeg heier - som Michael Moore på "Obama-bevegelsen" mer enn på Barack Obama. Obama har skapt bevegelse. Den er organisert nedenifra og den utfordrer det amerikanske maktssystemet. Dette er imponerende, og jeg liker det jeg ser.

Read more...

Harriet Backer på Trondheim Kunstmuseum

Idag har jeg fått æren av å åpne en utrolig fin utstilling med bilder av en av Norges fremste malere - Harriet Backer. Anbefaler alle som får det til å ta seg en tur i museet. Her følger åpningstalen:

Kjære forsamling!

Det er en ære å få åpne denne utstillingen av en av våre aller største malere - Harriet Backer.

Det er også litt artig fordi dette er den andre Harriet jeg har fått et nytt forhold til denne uka.

Og jeg har fått lært at begge Harrietene var betydelige kvinner innenfor hver sin sjanger av kunsten.

Den første Harriet – Harriet Bosse – møtte jeg på Trøndelag Teater på onsdag. Hennes brevveksling med den langt eldre, og langt mer kjente, ektemannen August Strindberg har blitt et fint teaterstykke på gamle scene, som jeg anbefaler alle.

Den unge skuespillerinnen Harriet Bosse følte seg nok hensatt som i et Dukkehjem hos Strindberg, som hadde levd sitt liv. Hun stod på terskelen og ønsket å prøve sine vinger og hun forlot ham da også etter kun 4 års ekteskap, som likevel satte dype spor i henne resten av livet. Men det kan tjene som en illustrasjon på at kvinner som ønsket å følge sine drømmer og talenter faktisk ofte måtte velge mellom familieliv og sine egne drømmer.

Alle fire døtrene Backer var kunstnerisk begavet, og det sies at sønnen til den ene av dem – Inga, senere har fortalt at: ”..det den gang het at nå hadde to av søstrene Backer gjort familien den sorg ved at blive kunstnerinner, derfor måtte hans mor resignere”.

Jeg er ingen kunstkjenner, verken når det gjelder historie eller tolkning. Derfor blir slike oppdrag som dette en kjærkommen oppdragelse og oppdagelse for meg, når jeg må sette meg litt inn i sakene.

Og det slår meg at disse kjente kunstnerkvinnene fra midten av 1800-taller og framover må ha hatt en ubendig skapertrang og stålvilje for å nå så langt som de gjorde.

Ikke bare var de i strid med samfunnets konvensjoner, men alt var jo mye tyngre, vanskeligere og mer omstendelig før. En reise til Paris, eller rundt i Europa, eller for dens saks skyld til Nord-Østerdalen, foregikk jo ikke som i dag.

Og selv om Harriet Backer kom fra en svært kunstnerisk begavet og godt bemidlet familie, må hun jo ha ofret mye for å kunne leve ut sin trang som kunstner. Både materielt, sosialt og følelsesmessig.

Jeg har lest at hun var en eminent fornyer innen malerkunsten i Norge. Og jeg lar meg fascinere av å se hvordan hun bruker lyset i sine malerier. Og at selv i interiørbildene uten mennesker, ser du at rommene lever i sporene fra de som vanligvis befolker dem. Rommene hennes lever. Men jeg tar meg også i å lete etter om jeg greier å se noe av det savnet, slitet og den ensomheten hun også må ha følt. Finnes det noe av det i bildene hennes?

Så vil jeg si at jeg synes det er moro å oppdage at mange av våre kunstnere fra den tiden var så internasjonale. De behersket språk og de reiste mye rundt omkring i Europa.

Men så ender de opp i det rotnorske, slik det ble definert under nasjonsbyggingen. I Nord-Østerdalens bygder og for Harriet Backer - bygdeinteriøret.

Og dermed er kanskje ringen sluttet til vår tid. Også vi føler kanskje i den informasjons- og inntrykksflommen som mediene flommer over med fra alle verdens hjørner i alle slags fasonger, at vi trenger noe evig å klamre oss fast til. Vår egen tilhørighet. Kanskje til det rotnorske eller det som skaper vår egen identitet som oss selv.

Derfor gleder jeg meg litt ekstra til å få sett denne utstillingen. Kanskje finner jeg noe evig å klamre meg til i bildene Harriet Backer har malt. Det får bli min oppdagelsesreise i dag.

Herved erklærer jeg utstillingen for åpnet, og takk for oppmerksomheten.

Read more...

S.O.S. - Han kan bli Statsminister!

Jeg må advare mot sterke scener i denne bloggen. Lars Sponheim har lansert seg selv som Statsministerkandidat...

Det er faktisk ikke en umulighet at FrP, Høyre, Venstre og KrF får flertall i Stortinget etter valget i 2009. Selv om de nå gjør sitt beste for å understreke sitt eget kaos, kan faktisk det utrolig skje at Norge ender opp med Lars Sponheim som Statsminister (væææææ!). Han lanserer seg selv idag (http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article1747141.ece), men det er jo ikke noe nytt at han har store tanker om seg selv, så dette skal vi kanskje ikke ta så fullstendig på alvor...hadde det bare ikke vært for følgende:

- Om de blågrønngule får flertall i Stortinget etter valget, må de bli enige om en Statsminister for å bli enige.

- Høybråten og Sponheim har sagt at det er uaktuelt med FrP i regjering. Uten at FrP sitter i regjering, kan ikke Siv Jensen blir Statsminister.

- Sponheim har sagt (og det har vel også Høybråten støtta?) at Erna Solberg er uegnet som Statsminister (der er vi enige, Lars!). Han vil heller at Høyre skal han nedtrappende Per Kristian Foss som Statsminister (men det vil ikke Høyre).

- Erna Solberg vil ha seg selv, og bare seg selv som Statsminister. Men da må hun ha støtte fra Siv Jensen (som selv vil bli Statsminister, og kommer til å furte sterkt og inderlig om hun ikke får være med i regjeringa) eller i det minste fra Sponheim (som både selv vil bli Statsminister og samtidig mener Erna Solberg er uegna (der er vi enige, Lars - men det samme gjelder jo deg selv!)).

- Og Høybråten...? Han vil bli Statsminister selv, han (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=512649).

- Resultatet av dette borgerlige sirkuset, er jo at de bør bli enige om hvem av dem som skal være sirkusdirektør i Stortinget, mens Jens spaserer inn og tar ansvar for Statsministerposten med ei mindretallsregjering (ei rødgrønn regjering vil fall med blågrøntgult flertall i Stortinget).

- ...eller - og det er her de sterke scenene kommer. Tenk om FrP og Høyre selger posisjonene for å sikre seg plass og posisjon i regjeringa? Tenk om mannen fra Venstre får så lyst på Statsministerposten at han ikke greier å si nei til den, mens KrF får andre viktige posisjoner og konsesjoner fra et magert blågrøntgult flertall???

Hjelp!

Read more...

EN NY FORELDREPERMISJONSORDNING

Sør-Trøndelag Arbeiderparti vedtok med overveldende flertall å si nei til tredeling av foreldrepermisjonen, og isteden følge opp Trondheim Arbeiderpartis kompromissvedtak som gir mer tid for barnet med far, men samtidig ikke tar permisjonstid fra barnet eller tvinger mødre som tar 100 pst stønad ut i arbeid etter 6 måneder, slik likelønnskommisjonen ville.

Her er vedtaket fra årsmøtet:

Sør-Trøndelag Arbeiderparti mener dagens ordning med foreldrepermisjon må bli bedre. Selv om den er blant verdens beste for familien samlet, fører den til at kvinner tar mye mer permisjon enn far. Sør-Trøndelag Arbeiderpart mener en bedre foreldrepermisjon må ta utgangspunkt i barnas beste. Barn bør sikres et minimum av tid med begge sine foreldre det første leveåret. Det er også viktig i kampen for likelønn at fedre tar mer omsorgsansvar i hjemmet, fordi mange arbeidsgivere i dag forskjellsbehandler kvinner og menn basert på antatt fraværstid i permisjons- og småbarnstiden. Sør-Trøndelag Arbeiderpart mener derfor at en like stor del av foreldrepermisjonen må forbeholdes begge foreldre.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti krever derfor følgende endringer:

• At permisjonen utvides til 52 uker, med 100% lønn.
• At 3 mnd forbeholdes far, 3 mnd forbeholdes mor, og at familien selv avgjør fordelingen av resten av permisjonstiden på 6 mnd.
• At makstaket for lønnskompensasjon utvides fra 6G til 8G slik at flere vil benytte seg av en større del av permisjonstiden.
• Menn må få selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon, også når fedrene bruker av den felles permisjonstida, selv om mor jobber i mindre enn 75% stilling.
• At innføringen av det nye systemet må starte allerede i statsbudsjettet for 2009.
• At det også skal innføres permisjonsrettigheter når begge foreldrene er studenter.

Read more...

Årsmøte i Sør-Trøndelag Arbeiderparti

Sør-Trøndelag Arbeiderparti har årsmøte helga 5.-6. april 2008. Helga Pedersen innledet om den politiske situasjonen. Her er mitt innlegg i debatten:

Kjære årsmøte! Kjære Helga - takk for ei god innledning!

Det er ingen tvil om at dagens regjering har styrka kommuneøkonomien kraftig. Vi har det langt bedre nå enn under Ernas sulteforing.

Men både demografi- og kostnadsutviklingen innhenter oss, og vi i Sør-Trøndelag bruker IKKE de ekstra skatteinntektene til å øke driftsnivået. Spesielt er kostnadsutviklingen utfordrende.

Veksten i den private delen av økonomien i Norge gjør at alt blir dyrere. Vi får mindre vei for pengene. Vi må konkurrere med privat sektor om å få ny arbeidskraft til å velge offentlig sektor som arbeidsplass. Skolene blir dyrere å bygge og vedlikeholde når vi må konkurrere med private byggeprosjekter i markedet. Og nettopp det forsinker nødvendige omstruktureringer. Kollektivtrafikken har blitt dyrere å drive, både pga av en etterlengtet lønnsavtale for alle buss-sjåfører i landet, men også siden både dieselpris og andre kostnader øker. Og nå kommer det sannsynligvis et kraftig lønnsløft innen kommunesektoren. Vi er ikke imot det, men det må heller ikke være noen tvil om at denne regninga må betales.

Derfor sier vi ja takk til flere penger, men jeg tror ikke det kommer nok til å holde tritt med veksten i den private delen av økonomien. Så lenge vi må konkurrere med privat sektor, vil kostnadene stige. Derfor trengs det en bedre balanse i økonomien.

Da må vi kjøle ned den private delen av økonomien. Ikke bare gjennom flere irriterende avgifter som flere bompenger for å bygge vei, men gjennom skattesystemet.

Da Sheriffen av Nottingham lusket rundt omkring i Sherwood-skogen, tok han like mange penger fra de fattige som de rike. Skattesystemet fungerer mer etter Robin Hood-prinsippet. De som har mest, må yte mest. Derfor er det riktig å finansiere det sterkt økende behovet for offentlig tjenesteyting gjennom skatteseddelen, og ikke bare ved stadig flere avgifter som rammer sosialt urettferdig og skjevt.

Det må være Robin Hood som fordeler den nasjonale rikdommen i framtidas Norge, og ikke Sheriffen av Nottingham. Da må vi styrke fellesskapet og offentlig sektor på bekostning av veksten i den private delen av økonomien. Ikke bare gjennom stadig flere avgifter som rammer sosialt urettferdig, men gjennom et mer rettferdig skattesystem der vi ikke er ensidig bundet til å holde det samlede skattetrykket på 2004-nivå.

Read more...

Karl Rove

Karl Rove skriver en innsiktsfull artikkel om hvordan vinne partikonventer i USA. Det er verdt å lytte til en som presterte å få valgt en fyr som George Bush til president i USA to ganger... Artikkelen finner du her: http://www.newsweek.com/id/129586

Read more...